Ordknapp Onsdag

… på en torsdag, denne uka også. Er det dette som kalles feriemodus?

Tja, kanskje. Men like mye er årsaken mer prosaisk- det ble som jeg trodde, nesten umulig å få tid til å sitte i fred og ro og skrive. Forrige innleggs fredelighet varte i ti minutter, og siden har det ikke vært flere slike stunder, haha! Halv ti var jeg ferdig med leggingen i dag, da sovnet endelig sistemann tungt nok til at det gikk an å snike seg ut. Vi holder egentlig hardt på leggetiden i ferien (og gudene skal vite at ungene holder hardt på oppvåkningen i halv sekstiden, gjesp!), men heten slår jo både voksne og barn fullstendig ut og ungene sovner av ren utmattelse i løpet av dagen. Aldri samtidig, naturligvis. Denne uvanlige dagsovingen gjør sitt til at legginga drar ut, og så har vi det gående.

Dette høres verre ut enn det er 😉 Vi har det koselig, vi, med våre små eventyr og ekspedisjoner rundt i byen, det er stort sett lite klaging og gnål og ganske mye idyll og hjemmelaget lure-is av frossen juice. Men det krever tilrettelegging, og det tar hele dagen. Om kvelden er det som regel noen store som dukker opp, i går hadde vi for eksempel en koselig filmkveld med The Last Samurai i sofaen med eldstemann. All good. Fin hjemmesommer, men de første dagene etter ferien kommer til å gå med til å ta igjen nødvendig husarbeid 😀

Sånn, det var forsvarstalen (ynnsil!) slash forklaringen, og så var det Ordknapp onsdag. Det var veldig, veldig lett å finne det øyeblikket fra de siste dagene som står fram. Turbo har lagt seg i selen med øving i det siste, godt hjulpet av inspirasjons-boosten fra Geiloturen. To ganger daglig tar hun fram fela si, blid og fornøyd. Først en liten mengdetreningsbolk om morgenen og så en runde med melodier om kvelden. Ikke mer enn ti minutter hver gang, men det funker mye bedre enn én lengre og mer sammensatt øvelse. Denne innsatsen gir et klistremerke per dag, og når hun har samlet 21 stykker får hun en liten belønning.

Forrige klistremerkesamling. Nederst i hjørnet, under en katt, står det STARBÅKKS med store bokstaver. For det er dét som var ønsket denne gangen. Kakao med krem på Starbåkks. Mind you, det er en stund siden hun bestemte seg for dette, men det har liksom vært en drøm det med kakaoen på Starbåkks. Som slett ikke har endret seg i takt med sommerværet.

Starbåkks Grønland ligger nærmest oss, og til alt overmål rett ved stedet hun tropper opp for timer hver uke. Det passet fint!

… men, den dagen da hun endelig kunne sette det 21. klistremerket på plass, viste gradestokken 32 varmegrader i skyggen. Uhorvelig varmt, og klamt, og baristaen bak disken spiurte for sikkerhets skyld to ganger om hun hadde hørt rett. Det hadde hun. Kakao ble det, på frøknas befaling, selv om det var såvidt de orket å stavre seg opp bakken hjem etterpå, med svette panner og sola i nakken.

Slik gikk det med det øvearket, nå er vi over på neste. Tøtta var særdeles fornøyd med turen til Starbåkks, men noterer at til neste gang vil hun heller ha en iskald miggzjegg på Max rett over gata (da skal hun heller ikke spontan-invitere med seg lillebror, slik hun gjorde denne gangen). Jeg tipper vi ikke ser Starbåkks-kakaoen igjen før gradestokken har krøpet betydelig nedover. Men koselig- og velfortjent- var det!

#detteskjedde

Et aldri så lite feriemirakel…

#detteskjedde: klokka er drøyt ni, det våte badetøyet er hengt opp, småungene sover tungt etter enda en innholdsrik sommerdag, gutta spiller TV-spill, Gubben pusler på kjøkkenet. Balkongen er min og bare min. Jeg har gresk yoghurt med vannmelon, eple, peanøtter og honning, og rykende fersk kaffe. Åsne Seierstad, sent men godt. 24 deilige varmegrader (klokka ni!). Og fred og ro.

Det som ikke synes på bildet, men likevel er er en del av det: fuglesang. Svak latter og prat i det fjerne- livet leves på balkongene i disse dager. Instagrampostene som forteller at eldstejenta har kommet seg fra Bratislava til Budapest og alt er tipp topp. Følelsen av solkysset, nydusjet kropp innsmurt i Elizabeth Ardens guddommelige grønn te-lotion og deretter innhyllet i en ekte japansk bomullskimono.

Noen ganger er det all right.

Klokka 21:55 synker sola ned bak åsen og vi kan notere nok en fantastisk sommerdag i minneboka for sommeren 2018.

Mitt luksusøyeblikk endte selvfølgelig lenge før, siden en mamma med bok på balkongen tydeligvis framstår som litt ensom og med behov for selskap 😉 Så da fikk jeg selskap, først av min mann og så av en tenåringssønn, der satt vi og pratet om at jammen er denne sommer’n fin, selv om fotball-VM er over og vi ikke har reiseplaner. It’s good. It’s all good!

 

 

Ferieplaner 2018: Kjør repeat!

Bor du i Oslo? Har du vært og sett vikingskipene på Bygdøy? Naturhistorisk og Geologisk museum på Tøyen? Kon Tiki? Har du vært i Holmenkollen (eller, er du kanskje så gammel at du har vært i Tryvannstårnet, den gangen selveste Tryvannstårnet var en spennende attraksjon?) Har du vært på Teknisk museum og Barnekunstmuseet og Folkemuseet og Munchmuseet og Popsenteret og Hjemmefrontmuseet og Skolemuseet?

Jepp, vi også (nå hørtes dette plutselig veldig ut som selvskryt. Presisering: Vi løper virkelig ikke fra det ene museet til det andre, jeg skal slett ikke late som noe annet. Men tar du et museum eller tre per år blir det fort en del likevel). Som en del av standard oppvekst AS har jeg dratt med meg ungene på alle disse tingene, pluss en hel del mer. Noe av det frister til gjentakelse. En god del annet er litt sånn been there done that, har du sett det én gang er det i grunnen nok.

Årets staycation er herved åpnet! Vi hentet de små tidlig fra barnehagen i går og dro til stranda, for virkelig å markere starten på ferien. Nå venter to uker barnehagefri. De var over seg av begeistring over å dra på stranda en fredag ettermiddag, selvfølgelig, og hva er vel bedre enn en storebror som hopper uti og leker når mamma og pappa er i det feige hjørnet?

Og se her, da! Lille tassen som var vettskremt første gang vi satte ham ned på sanda i Cape Town har nå blitt en ekte strandløve. Vasser ut i vannet og graver i sanda, Gubben måtte slite med å holde følge.

… men så slo det meg, da vi suste forbi vikingeskipene og så skiltet til Kon Tiki på vei ut til Huk en tidlig sommerdag: jeg må til pers igjen. For det hjelper jo fint lite at vi har vært der før, når det er snakk om et nytt sett unger!? Det var de andre, tenåringene og kanskje tiåringen, som var med til Barneknustmuseet og Naturhistorisk museum og ble smått skuffet over de begredelige vikingskip-restene ute på Bygdøy. For The Terrible Three er dette helt ukjent territorium, og hvis ikke vi tar oss i nakkeskinnet og tar runden om igjen vil det forbli sånn. Det gjelder ikke bare rene severdigheter heller. Turer i Østmarka. Friluftsdagen på Sognsvann. Verdens morsomste dag på Akershus festning (stønn). Selv barnebondegården på Ekeberg er vel noe vi bare såvidt har vært innom mens de minste var… babyer, de fleste minnene er fra evig langt tilbake og The Terrible Two husker vel knapt at de har sett hestene der oppe.

Mer feriesysling: et kjempehus til Lynet McQueen, med eget godterirom og sauna! Treåringers fantasi kjenner ingen grenser.

Tanken var sådd. Kommer det noen dager i sommer med dårlig vær og uten særlig program, får vi snu bunken og begynne forfra. Med både spennende og mindre spennende severdigheter. Dette blir naturligvis et langtidsprosjekt, siden ikke alle severdigheter passer alle aldere og de yngste i gjengen er ganske små. Men likevel, det var et skikkelig Eureka-øyeblikk jeg hadde der i bilen, med den egentlig ganske selvfølgelige innsikten om at de yngste har startet med blanke flater og det er opp til oss å ikke bli så sedate at vi glemmer dette og flyter på gamle erfaringer, som om eldstejentas ville trommedans på Barnekunstmuseet i 2004 på mystifistisk vis overføres til Turbo via telepati.

… og grilling og kos i kolonihagen til bestemor, etterfulgt av bordtennis og fotball. Årets sommer er fantastisk for de som har styr på kjøkkenhagen sin, min stemor trenger ikke å kjøpe en eneste grønnsak før langt uti september. Imponerende (imponerende var også trikset med å fylle noen IKEA-kasser med vann. Vi tok med noen bøtter og kanner, og vips var ungene underholdt helt til middagen var klar)!

I ukene som kommer vil alt dreie seg om å finne den rette balansen. Balansen mellom aktivitet og stillhet, moro og kjedsomhet, mellom å holde på rutiner og la det flyte litt. Å være på ferie hjemme er noe annet enn å dra et sted, men selve rutinebruddet i seg selv gir rom for nye opplevelser. Det skal vi se til å utnytte.

… og finner vi ikke på noe en dag, så kan vi altså bare kjøre repeat 😉