Jeg er sikker på at det er ingen (ingen!) på hele hotellet som hører denne hilsenen så mye som oss.
Kalimera er jo gresk for «god morgen», og for oss er morgenen alltid god. For ikke å snakke om tidlig. Mens resten av hotellet purker og sover, slik man gjerne gjør når man er på ferie, er vi oppe og rusler vår første tur rundt den tiden der gartnerne, serveringspersonellet og stuepikene kommer tuslende for en ny jobbdag. Kalimera!
Og Turbo er sitt sedvanlige, sjarmerende jeg der hun sjokker rundt, barbeint og i sommerkjole, som et blidt lite lyn som fyrer av smil i alle retninger. Oisann, kræsjet hun nesten med hotellsjefen, han som fyker rundt i dress og ser veldig viktig ut? Selv han smelter ved synet. Kalimera!
Det er lett å komme på talefot med folk når man er to år og løper glad og fornøyd rundt tidlig på morgenkvisten. Turbo har hilst på de fleste her, fra damene i suvenirbutikken til mannfolkene nede på stranden som driver med gravearbeid. Fra de tyske pensjonistene til de svenske ungguttene på guttetur. Hei! Hei! Talimeja!
I morges dro begge ungene det helt til halv sju, så vi var jo nesten litt sent ute. Men tidlig nok, til å gjøre det som fremstår som en utrolig luksus, ikke minst med tanke på at min mann hadde sendt en god morgen-sms og fortalt at det regnet i Oslo. Glem de vaklevorne stolene ved kjøkkenbordet, og glem rundene med feiebrett og kjøkkenpapir for å fjerne bevisene på to ikke helt smule- og sølefrie barn. I dag tar vi med oss frokosten på stranden!
Som sagt, så gjort. Kvart på åtte hadde vi vært innom det lille minimarkedet og rasket med oss det nødvendigste, og hadde installert oss på stranda. Her gjør det ingenting om man søler litt, og selv om lillebror får med seg noen teskjeer sand i maten er det vel strengt tatt ikke helsefarlig, det heller. Var det ikke Skalle-Per i Ronja Røverdatter som sa «Lite lort rensar magen»?! Den kjøper vi glatt!
Frokost i det fri. Og ja, i dag tok jeg meg en sjokoladebolle til frokost, fysjom! Men er vi på tur, så er vi på tur. Og utrolig, men sant: vi har hittil ikke spist is i det hele tatt! Tenker jeg sparer det til Turbos bursdag på lørdag- men da skal hun til gjengjeld få akkurat den hun vil!
Selvbetjening er tingen!
Utvalget av frukt er ikke det beste på minimarkedet vårt, og det er litt dumt. Men i dag fant jeg noen pærer som var greie nok, så da ble det litt fersk frukt på jentungen.
Et slikt typisk «stopp klokka-øyeblikk»: hvilken utsikt til frokosten, da! I Oslo siler det ned, og her sitter vi og koser oss glugg. Selv på morgenkvisten er det godt og varmt, og vi kan nyte følelsen av sol mot bar hud og sand mellom tærne mens vi spiser. SÅåheldige vi er!
Vel, sand alle andre steder enn mellom tærne også, for å være ærlig. Men humøret er det ingenting å si på!
Og nå venter enda en ny dag i noe som, litt søvnmangel til tross, er det rene paradis. Jeg er SÅ glad for at vi bestemte oss for å ta denne turen. Ikke minst kan vi leve lenge på den når vi er tilbake i Oslo, og småløper til barnehagen i regnet for ikke å komme for sent på jobb. Joda, dette var absolutt lurt. Og nå står mer batteri-lading for tur, i form av å rusle noen turer, bade i bassenget, terrorisere den stakkars tog-mannen, og hilse både på fisker og Fisler. Og så må vi poste kortene og kjøpe noen bygaver til guttene også. Så joda, vi får det travelt i dag også! Men da er det ekstra godt å ha startet dagene på hyggeligst mulige måte- med et par hundre Kalimera’er og en frokost i det fri!
Talimeja, Fisle! 😀