På den aller siste, begredelige rest av påsken- andre påskedags kveld- får jeg tid til en halvtime foran Surfacen og gjør et forsøk på å samle tankene, som både vil bakover og framover.
Bakover, til påskehelgen vi har hatt. Med påskevigilie til over klokka ett om natta (absurd kjøretur hjemover, gjennom Oslos travle nattegater, der folk sjanglet og lo og småkranglet, og det plutselig slo meg Ja, det er jo lørdag. For alle de som ikke bor i en permanent småbarnsboble er det kanskje sånt man gjør en lørdagsnatt?? Jeg var dog lykkelig over å ikke ha noen hodepine da jeg våknet dagen etter, det holdt lenge med trøttheten) og ny messe dagen etter, der organisten blåste ørene ut på oss alle med siste sats av Widors symfoni nummer seks og ble belønnet med spontan applaus.
Vel hjemme igjen hadde ungene klart å løse påskehilsenen fra påskeharen på hytta. Jeg er ikke superstreng på at påskeegget skal deles ut på påskemorgen, selv om det er den som slukker sorgen (*nynner alt-stemmen*). Vanligvis får de egget, mens vi er der oppe, komplett med rebus fra mormor og påfølgende leting. Men i år glemte vi det nesten fram til avreise- og å stappe bilen full av unger som nettopp har proppet i seg godteri er ikke å anbefale. Derfor ble egget med oss hjem, og delt ut på riktig dag. Jeg (eller Påskeharen, da!) tok en enkel utgave av mormors rebus, med lapper spredd rundt i huset.
De må selvsagt starte i postkassa, der første hint venter. Det peker til diverse steder rundt i huset, der det ligger nye lapper. Noen oppgaver er enkle, andre er vanskeligere («Ta apostlenes hester til et sted det skal ryddes» krevde for eksempel hjelp fra de aller eldste, ellers ville de hatt fritt valg i hele huset…)
Et sted det er varmt sier seg derimot nesten selv. Så enkelt at selv Turbo kan!
Egget, i gigaformat, ble til slutt lagt under dyna til Turbo- et sted der egget kan drømme fine drømmer 🙂
Været har ikke vært med oss de siste påskedagene i byen. Vi hadde tenkt oss en tur rundt Østensjøvannet- en god, gammel tradisjon for de eldre barna og en garantert supersuksess for yngstemann som er veldig opptatt av gakk-gakker. Men vi har vel gått fram og tilbake til fruktbutikken og ikke så mye mer. Derimot har vi vært ganske så effektive på ryddefronten, og det gleder meg å fortelle at vi går inn i april med ikke bare et relativt rent hus, men også:
- Lyspærer i alle utelysene
- En ganske ryddig bod nede, og jeg er ikke ferdig ennå
- I nevnte bod ligger en del vinterdresser og regntøy ferdig vasket og sortert, og alt vi ikke kommer til å bruke er- flagg og fanfarer!- kastet.
- Vitrineskapene i stua er tømt, vasket, og (langt færre) ting satt på plass igjen.
- Skoskapet (der apostlenes hester skulle dra) er ryddet, det også!
- … OG, toppen av bokhylla inne i stua, og området mellom hylla og databordet, er ryddet for unødvendige ting som bare blir lagt der «inntil videre».
Nå kan Fosterhjemstjenesten bare komme (helst såpass raskt det ikke blir rotete igjen) 😉
Vi har også hatt det utrolig hyggelig. Ikke at hverdagen ikke er hyggelig, men det å ha langsom tid sammen, kanskje særlig med de store som så ofte flakser av gårde i alle retninger, det er veldig fint. Og eldstejenta har tilbragt masse tid med åtteåringen, de har laget oversiktsplaner og øvd på fløyte og lillesøster har fått overnatte på rommet. Mellomstemann tok Turbo med ut for å fylle jord i potter og så gulrotfrø, helt på eget initiativ. Om kvelden har vi trøkket oss sammen i sofaen og sett på Young Morse og latt skravla gå, om dagen har Bison demonstrert stadig flere kunster og Turbo fått hjelp til å tegne den ene tegningen etter den andre. Fine, fine dager.
Og det var påsken, og nå er den over.
Sukk.
Nå er det bare den stygge våren igjen. Rent estetisk altså. Før den vakre, lysegrønne våren og alle blomstene er det halvråttent løv og smeltet hundebæsj i grusen og ikke mye å skryte av.
Noen som har lyst på en deilig nype fra i fjor, midt i gråværet?
Men det skal bli fint med hverdag igjen. Turbo og Bison vil nok vise stor gjensynsglede i barnehagen, og selv skolebarna begynner å bli klare for å komme seg inn i sitt vante gjenge igjen. Jeg sitter her og, tja, gleder meg ikke veldig til å stå opp halv seks i morra og stresse videre, men det blir nok bra et sted mellom kaffekopp nummer to og tre.
Så nå begynner vi på strekk nummer to av 2016: Fra påsken til sommerferien. På de neste tre månedene skal vi klemme inn en konfirmasjon, en femtiårsdag, en sekstiårsdag (med svært motvillig sekstiåring, så jeg vet ikke helt hva vi skal finne på der…), en treårsdag, en 84-årsdag, en førstekommunion, et ADHD-seminar, to forskjellige danseoppsetninger, 17. mai, infohelg for utvekslingselever, skoletur til Berlin, loppemarked til inntekt for nevnte skoletur, fotballtur til Göteborg, kortur, og Gud vet hvor mange konserter, avslutninger, cuper og kamper på toppen av det vanlige programmet. Og midt oppi dette skal noen utrede om vi er egnede foreldre for Gutt X, med møter og hjemmebesøk og hele pakka. I tillegg er det høysesong på min jobb og potensielt veldig travelt.
Jeg gleder meg. Jeg gjør faktisk det! Mulig jeg har en skrue eller to løs, men jeg tror våren skal bli ganske så bra. Selv om gjørelista er lang kommer jo dagene bare en og en. Dessuten har vi gjort dette før, og overlevd hver gang.
Og ikke minst: vi skal IKKE arrangere 17. mai i år. Vi skal komme når vi vil og dra hjem når vi vil, og la noen andre rydde. Hæh hæh hæh hæh! 😀
