Ordknapp onsdag

Ordknapp onsdag pleier å være en av de få postene jeg får ut på riktig dag. Ellers henger jeg jo minst noen dager (av og til uker) bakpå. Ofte er Ordknapp onsdag ganske enkel også, mobilkameraet ligger jo alltid i lomma, og selv om bildene blir av ymse kvalitet mangler det sjelden motiver i løpet av en uke.

Men denne uka sliter jeg litt. De fine bildene fra hytta er lagt ut i hytteposten, påskeeggene likeså, og ellers har det skjedd fint lite. Ukas post består derfor av de bilene som ikke allerede er brukt. Det første er utsikten fra mine ti stille minutter alene under et tre fra hytta. Noen ganger er litt blå himmel og noen kvister akkurat det som skal til. Og det klassiske motivet «Bikkje i snø». Hun er morsom, Dyret, til vanlig er hun Oslos lateste hund, men så fort hun kommer opp på fjellet er det akkurat som om eldgamle instinkter slår inn og vår sedate sofabikkje leker Villmarkens Dronning. Et artig syn, men så veldig skremmende er hun dog ikke.

Minste jenta og største jenta i skisporet. Det er fint å ha en storesøster som kan heie når skareføret er glatt og runden rundt myra lang. Og far måtte ha en på skuldrene og en i hånda da vi prøvde oss på en 400 meter lang tur (det tok godt over en halvtime).

Mer søskenidyll: det er mye morsommere å øve når man har akkompagnement! Men idyllen er ikke udelt når minstemann kommer og blander seg. Gitarstrenger er bare så altfor fristende for en liten tass!

Og til slutt, ukas lille store kuriositet. Min eldste datter har noe jeg aldri har vært i besittelse av, nemlig kreativitet. Koblet med en hang til systematikk og oversikt, har hun dermed diverse stappfulle notatbøker med tekst og tegninger, og kreative leksekart og timeplaner pryder veggene inne på det rommet jeg sjelden får audiens i. Og her har andreklassingen fått hjelp til å lage sitt eget. Skal se hun ender i storesøsters fotspor- jeg håper det for hennes del (sa hun som er lei av Excel-ark…)!

Ha en god onsdagskveld, så håper jeg neste onsdag byr på hakket mer kvantitet, og kanskje også kvalitet.

 

WP_20160323_025

 

WP_20160323_015

 

 

WP_20160323_027

WP_20160324_003

WP_20160326_010

WP_20160327_006

 

 

Eggjakt, vasking og et blikk framover

På den aller siste, begredelige rest av påsken- andre påskedags kveld- får jeg tid til en halvtime foran Surfacen og gjør et forsøk på å samle tankene, som både vil bakover og framover.

Bakover, til påskehelgen vi har hatt. Med påskevigilie til over klokka ett om natta (absurd kjøretur hjemover, gjennom Oslos travle nattegater, der folk sjanglet og lo og småkranglet, og det plutselig slo meg Ja, det er jo lørdag. For alle de som ikke bor i en permanent småbarnsboble er det kanskje sånt man gjør en lørdagsnatt?? Jeg var dog lykkelig over å ikke ha noen hodepine da jeg våknet dagen etter, det holdt lenge med trøttheten) og ny messe dagen etter, der organisten blåste ørene ut på oss alle med siste sats av Widors symfoni nummer seks og ble belønnet med spontan applaus.

Vel hjemme igjen hadde ungene klart å løse påskehilsenen fra påskeharen på hytta. Jeg er ikke superstreng på at påskeegget skal deles ut på påskemorgen, selv om det er den som slukker sorgen (*nynner alt-stemmen*). Vanligvis får de egget, mens vi er der oppe, komplett med rebus fra mormor og påfølgende leting. Men i år glemte vi det nesten fram til avreise- og å stappe bilen full av unger som nettopp har proppet i seg godteri er ikke å anbefale. Derfor ble egget med oss hjem, og delt ut på riktig dag. Jeg (eller Påskeharen, da!) tok en enkel utgave av mormors rebus, med lapper spredd rundt i huset.

WP_20160327_001

De må selvsagt starte i postkassa, der første hint venter. Det peker til diverse steder rundt i huset, der det ligger nye lapper. Noen oppgaver er enkle, andre er vanskeligere («Ta apostlenes hester til et sted det skal ryddes» krevde for eksempel hjelp fra de aller eldste, ellers ville de hatt fritt valg i hele huset…)

WP_20160327_005

Et sted det er varmt sier seg derimot nesten selv. Så enkelt at selv Turbo kan!

WP_20160327_003

Egget, i gigaformat, ble til slutt lagt under dyna til Turbo- et sted der egget kan drømme fine drømmer 🙂

Været har ikke vært med oss de siste påskedagene i byen. Vi hadde tenkt oss en tur rundt Østensjøvannet- en god, gammel tradisjon for de eldre barna og en garantert supersuksess for yngstemann som er veldig opptatt av gakk-gakker. Men vi har vel gått fram og tilbake til fruktbutikken og ikke så mye mer. Derimot har vi vært ganske så effektive på ryddefronten, og det gleder meg å fortelle at vi går inn i april med ikke bare et relativt rent hus, men også:

  1. Lyspærer i alle utelysene
  2. En ganske ryddig bod nede, og jeg er ikke ferdig ennå
  3. I nevnte bod ligger en del vinterdresser og regntøy ferdig vasket og sortert, og alt vi ikke kommer til å bruke er- flagg og fanfarer!- kastet.
  4. Vitrineskapene i stua er tømt, vasket, og (langt færre) ting satt på plass igjen.
  5. Skoskapet (der apostlenes hester skulle dra) er ryddet, det også!
  6. … OG, toppen av bokhylla inne i stua, og området mellom hylla og databordet, er ryddet for unødvendige ting som bare blir lagt der «inntil videre».

Nå kan Fosterhjemstjenesten bare komme (helst såpass raskt det ikke blir rotete igjen) 😉

Vi har også hatt det utrolig hyggelig. Ikke at hverdagen ikke er hyggelig, men det å ha langsom tid sammen, kanskje særlig med de store som så ofte flakser av gårde i alle retninger, det er veldig fint. Og eldstejenta har tilbragt masse tid med åtteåringen, de har laget oversiktsplaner og øvd på fløyte og lillesøster har fått overnatte på rommet. Mellomstemann tok Turbo med ut for å fylle jord i potter og så gulrotfrø, helt på eget initiativ. Om kvelden har vi trøkket oss sammen i sofaen og sett på Young Morse og latt skravla gå, om dagen har Bison demonstrert stadig flere kunster og Turbo fått hjelp til å tegne den ene tegningen etter den andre. Fine, fine dager.

Og det var påsken, og nå er den over.

Sukk.

Nå er det bare den stygge våren igjen. Rent estetisk altså. Før den vakre, lysegrønne våren og alle blomstene er det halvråttent løv og smeltet hundebæsj i grusen og ikke mye å skryte av.

WP_20160328_001

Noen som har lyst på en deilig nype fra i fjor, midt i gråværet?

Men det skal bli fint med hverdag igjen. Turbo og Bison vil nok vise stor gjensynsglede i barnehagen, og selv skolebarna begynner å bli klare for å komme seg inn i sitt vante gjenge igjen. Jeg sitter her og, tja, gleder meg ikke veldig til å stå opp halv seks i morra og stresse videre, men det blir nok bra et sted mellom kaffekopp nummer to og tre.

Så nå begynner vi på strekk nummer to av 2016: Fra påsken til sommerferien. På de neste tre månedene skal vi klemme inn en konfirmasjon, en femtiårsdag, en sekstiårsdag (med svært motvillig sekstiåring, så jeg vet ikke helt hva vi skal finne på der…), en treårsdag, en 84-årsdag, en førstekommunion, et ADHD-seminar, to forskjellige danseoppsetninger, 17. mai, infohelg for utvekslingselever, skoletur til Berlin, loppemarked til inntekt for nevnte skoletur, fotballtur til Göteborg, kortur, og Gud vet hvor mange konserter, avslutninger, cuper og kamper på toppen av det vanlige programmet. Og midt oppi dette skal noen utrede om vi er egnede foreldre for Gutt X, med møter og hjemmebesøk og hele pakka. I tillegg er det høysesong på min jobb og potensielt veldig travelt.

Jeg gleder meg. Jeg gjør faktisk det! Mulig jeg har en skrue eller to løs, men jeg tror våren skal bli ganske så bra. Selv om gjørelista er lang kommer jo dagene bare en og en. Dessuten har vi gjort dette før, og overlevd hver gang.

Og ikke minst: vi skal IKKE arrangere 17. mai i år. Vi skal komme når vi vil og dra hjem når vi vil, og la noen andre rydde. Hæh hæh hæh hæh! 😀

Den store hytteidyllen

Noen ganger bare sitter’n. Idyllen, altså. Noen ganger blir det akkurat like bra som planlagt, alt bare funker, og i de få stille øyeblikkene står du plutselig til knes i både snø og takknemlighet.

WP_20160323_020

Fred i sjela, ass. Selv for en vinter-hater!

For det er jo opplest og vedtatt at ferier er høystress-sesong i de tusen hjem, og statistisk sett er vi vel ekstra utsatt: selv når forholdene er relativt konfliktfrie og harmoniske er det en interessant øvelse når fem voksne, to tenåringer, to energiske barn og to bleieskurker- og et digert drog av en hund, som har løpetid attpåtil- skal pakke seg sammen og tilbringe dagevis sammen på relativt få kvadratmeter.

Men dæven døtte, for å si det på godt norsk, vi har hatt det knall. De som har ønsket å gå på ski, har gått på ski (en surprise entry fra Turbo her: vi sto med huet i bagasjen og kikket på klokka i oppkjørselen hjemme, da jeg fant ut at vi skulle prøve å klemme inn andreklassingens avlagte ski i bilen også. Bare sånn i tilfelle, for jeg tilhører ikke den gjengen som synes det er kjempestas å legge ut ski-unger på Facebook tidligst mulig, de må ville det sjøl. Men jammen ville ikke jentungen gå på ski, og det ble flere runder på myra daglig for vår lille ikke-helt-treåring. Kudos til Turbo! Kudos også til andreklassingen, som godt hjulpet av skikurs og en oppmuntrende ste-bestefar tilbakela nesten en hel mil på tirsdagen). De som har villet ta badstu, har tatt badstu. De som heller har tilbragt dagen på en skinnfell i snøborgen, for å sole seg og ta livet med ro, har gjort det. Og alle har oppvist et imponerende konkurranseinstinkt over Geni om kvelden (jeg fastholder fremdeles at det er u-rett-ferdig at vi måtte ha både årstall, måned OG DATO for når Charles Lindbergh krysset Atlanteren for første gang. Ærlig talt. De andre slapp unna med årstallet for Murens fall, liksom). De som synes at krim er en nødvendig del av påsken, har kost seg med super kvalitetskrim på NRK. De andre gikk og la seg- noe som også er lov på hytta, for på hytta sover vi når vi vil (med et ørlite unntak for de som må passe på the Terrible Two, selvfølgelig).

WP_20160323_030

Sooole seg…

WP_20160323_009

… gå på ski…

WP_20160321_024

… male…

WP_20160324_002

… gå tur med innlagt styrketrening…

WP_20160323_023

… eller bare henge rundt og ta livet med ro.

Hyttepåsken har altså ikke inneholdt store overraskelser. Men det er jo også noe av poenget. Det skal ikke være store overraskelser, det skal være som det alltid har vært. Snowracer nedover fjellsiden og snø på innsiden av støvelkanten. Krim-grøss om kvelden og egg og bacon om morgenen. Som det alltid er, det eneste som forandrer seg fra år til år er alderen på ungene og antallet grå hår hos deres foresatte.

Og nettopp derfor har alt dette repetitive vært ekstra kjærkomment i år. Jeg antar at påsken til neste år på mange måter kommer til å være ganske lik- men allikevel forskjellig. Neste år er ikke eldstejenta her, og det tror jeg lå som et bakteppe hos alle de som er store nok til å skjønne hva dette betyr. Og derfor hev Fotballhuet seg på toget rett etter siste trening, opp på fjellet, opp til familien og storesøster som alltid har vært her, men plutselig har blitt et slags begrenset gode, en vi må skynde oss å være sammen med før hun setter nesa mot Storbritannia.

WP_20160323_046

Fullmåne, satellitter, allsang og marshmellows. Langt over leggetid.

WP_20160324_005

Mannfolk lager middag med sag. Klassisk påske-innslag.

Nei, det var en innmari hyggelig tur. Gode minner fra påsken 2016 i boks- ikke minst når Fotbalhuet dro i gang allsang rundt marshmellowsbålet på onsdagen da det var fullmåne, og vi plutselig satt der i mørket, under månen og satellittene og sang Ding Dong Merrily on High, firstemt til og med, og bare litt surt. Naboene må ha trodd det var fyllefest på gang, noe som ikke kunne være fjernere fra sannheten, men kombinasjonen småtrøtte unger og fullmåne og sukker frembringer artige, og ikke minst høylydte, resultater.

Nå er vi godt og vel tilbake i Oslo-asfalten, og skal slappe av de siste dagene før… ugh, et vår-maraton uten like setter i gang. Rent bortsett fra å vaske sju omganger klær- and counting- har vi tuslet en tur til Nærsenteret og blitt fristet av en påskekake til nedsatt pris, Gubben tok de to mellomste ned til Akershus Festning for å høre på skumle historier, Fotballhuet har vært på trening og eldstejenta samlet sammen scrappesaker og neglelakk til jobb. Jepp, hun jobber på eldresenter.

Jeg skal synge på påskenattsmessen, og har planer om å dra med meg både Gubben (som aldri har hørt meg synge, det har ikke passet sånn, men klokka elleve i kveld sover selv the Terrible Two, og størstesøster er sovende barnevakt) og Fotballhuet. Han er tross alt konfirmant i år!

Her skulle det kommet en ordentlig avslutning, men hvis jeg ikke beiner nå får jeg kjeft av kantor 😉 Halvannen times øvelse i forkant, det betyr antagelig at det ikke er alt som sitter som det skal. Så her er det bare å øve. God påskenatt!

WP_20160323_015