Ordknapp onsdag

Ja, da var sommer’n liksom her. Som julekvelden på kjerringa, kan man trygt si, for bortsett fra de store ungenes ørten turer hit og dit har jeg ikke planlagt stort. Det må jeg gjøre noe med (3 uker hjemme med småbarn uten en eneste plan bortsett fra Turbos tannlegetime = katastrofe), men aller først må vi runde av avslutningssesongen med en aldri så liten bildekavalkade. De tre første bildene er mine topp tre blinkskudd fra avslutningssesongen 2016:

 

WP_20160620_003

… det er «Her kommer lillebror»-klassiker’n…

WP_20160618_15_26_56_Pro

… «et ukjent hode i fokus»-klassiker’n…

WP_20160621_005

…. og ikke minst; «en pappa som går over gulvet akkurat når du tar bilde»-klassiker’n. Antagelig kunne jeg lagd et artig album bare med de siste årenes blinkskudd.

Andre glimt fra den siste tiden, som ikke har fått plass noe sted:

WP_20160624_004

Vi har fått ny morgenrutine. Nå er det umulig å komme seg inn i bilen før Bison har kravlet rundt for å unnslippe far, helst med en omgang i førersetet også.

Jeg mener bestemt at det er både gammeldags og begrensende (og ikke minst svært PUK i det alternative bæremiljøet på Sagene) å være for kjapp med å tilskrive barns interesser deres kjønn. På den annen side har jeg måttet spise i meg mine egne meninger fem av seks ganger, og jeg glemmer aldri den gangen min eldste sønn- den gangen to år og garantert uten større actionfilmerfaring- plukket opp en pinne i skogen, siktet på meg og sa PANG. Javelnei.

Bisons absolutte favorittprogram på TV er dette. På den annen side er han også opphengt i dette, så det er i alle fall en viss balanse i interessene!

WP_20160622_002

Vi kjører ikke alltid bil, altså. Noen ganger kjører vi buss, og det er mye gøyere (selvsagt, det er jo en stor maskin). Bare spør Tanin!

 

WP_20160623_001 1

EM, EM, EM. Jeg skulle så gjerne sett mer! Mesterskapets bunnpunkt, for meg personlig, ble kampen mellom England og Island, da jeg gikk og la meg halvveis i kampen. Og det kan jeg angre på de neste ti årene.

WP_20160624_003

Brexit. Skal ikke gi meg ut på noen større politisk analyse, det er slikt vi har aviser og Dagsnytt 18 til, men jeg hang meg helt opp i at han karen i bakgrunnen her faktisk satt og helte nedpå Pepsi Max fra halvannenlitersflaske på direkten. Vi snakker søvnunderskudd og slitne folk, vi snakker Europa i krise!

WP_20160627_001

Ukas fineste gave: en blomsterbukett fra Turbo til mamma. Den bærer litt preg av å ha ligget en halv dag på plassen hennes i barnehagen, men det gjør ingen verdens ting!

WP_20160625_026

Det er ikke bare jeg som har oppdaget at det er sommer, det har Gubben også. Og sommer, det betyr makrell. Dette er et bilde av ei lita frøken som holder fisken uten å være nær den, så godt det lar seg gjøre. Hun var fascinert av fisken og øynene og tunga og finnene, men den var liiiitt ekkel også!

WP_20160624_16_46_06_Pro

Min evige akilleshæl: når jeg blir trøtt, så eter jeg (sove er sjelden noe reelt alternativ). En kveld sånn i åttetida ble jeg desperat nok til å be Gubben kjøpe noe på Ultra. Men for å si det sånn; den sjokoladekaka hadde jeg bakt bedre sjæl, om så fra Toropose. Urk!

WP_20160628_002

De aller fineste dagene: når jeg kan gå fra jobb klokka tre og ikke trenger å sitte over, og vi blir stående på sletta og vente på pappa mens vi spiser blåbær eller jordbær og bare koser oss i solskinnet. Dette er Bison som vokter på bærene sine.

WP_20160625_004

Jo, jeg har gjort en eneste sommerforberedelse: en sving innom Norli bokhandel. Der fant jeg en gedigen skuffelse (mer i Tankeposten), men også en bok som var veldig, veldig fristende. Lot den stå, da, fordi jeg synes at de verste tenåringstendensene er på vikende front 😉

WP_20160618_004

To gode venner. Mulig jeg har skrytt av dette før, men Dina var virkelig en perfekt match for oss!

WP_20160625_029

… men rimelig innpåsliten til tider. Vi måtte jo bare le- her tilbringer vi all vår tid i senga med minst en, som oftest to, unger mellom oss. Og nå har bikkja lagt beslag på sofatiden vår også. Vel vel, vi sees en vakker dag, far.

Og før den tid skal jeg jammen kjøpe ny shorts til deg 😀

 

Ned i knestående- og opp igjen.

Såh, mandag: vakker (tror jeg) konsert i Lilleborg kirke. Tirsdag: blokkfløytistenes årlige sommerfest med konsert, som alltid med omtrent hundre tusen mennesker stappet inn i en lufttett og trang aula og litt i overkant langt program. Jeg hadde vel vært der i omtrent et kvarter før jeg takket høyere makter for mitt forsyn om å la Turbo og Bison bli hjemme med far, noe annet hadde vært en katastrofe. Onsdag: ungdomskorets store konsert klokka seks, og høytidelig avslutning for sjuende trinn klokka fem.

Det siste der er jo litt spesielt, da. Jeg innrømmer glatt at det er litt deilig å bare ha én barneskoleelev de neste årene, for jeg synes det kan bli i overkant mange klasseavslutninger uten særlig innhold men desto mer stress for å få med mat til buffeten. Da jeg var ung (kremt) hadde vi klassetime før ferien der vi fikk ta med brus og potetgull, og hvis jeg hadde vært presidentkandidat i USA ville jeg stilt til valg på et program om at klasseavslutninger med foreldre bare er lov i første, sjuende og tiende klasse (ok, dette er en spøk. Så vidt).

WP_20160622_004

Dette mesterverket er ikke signert meg, bare så det er sagt 😉 Men når jeg en vakker dag skal lage min siste sjuendeklassekake, skal jeg fleske til med noe lignende.

Å forlate barneskolen, derimot, fortjener en skikkelig avslutning. Og de fikk de. Med taler og roser fra lærerne, bildekarusell, opptredener av både elever og foreldre (min mann og noen andre modige sjeler hadde øvd inn en hip hop-dans, til elevenes store fornøyelse. Gubben var happy nok han, etterpå. Før, derimot, og særlig på vei til øvelser som føltes helt unødvendig å presse inn i våre fullstappede dager, falt det en og annen sur kommentar i min retning…). Faktisk var programmet så langt at jeg innimellom wrestlingen med Turbo og Bison (påkaller alle klassekontakter og frivillige: IKKE SETT UT MATEN med en gang. Plis! Ta de tre minuttene det tar å gjøre det etter at programmet er ferdig. Hilsen desperate småsøskenforeldre) begynte å kikke stadig oftere på klokka. Jeg skulle jo så gjerne hørt ungdomskoret også, som skulle ha sommerkonsert i kapellet. Som innbitt buffet-hater ville det ikke kostet meg mye å gå glipp av det siste leddet av sjuendeklasse-avslutningen.

Men ingen sommeravslutningssesong uten noen episoder med hengeleppe, og da ungdomskoret satte an første akkord i kapellet samtidig som elevene i sjuende holdt selvskrevet tale til lærerne, sto jeg ute i skolegården med Turbo og Bison. Og fikk ikke med meg noen av delene. Jeg elsker å tilbringe tid med the terrible two, de er de morsomste minipersonene jeg vet om, men akkurat der og da var mor en smule muggen.

WP_20160622_006

Bison var langt mer happy for å se en due enn han var med både kor-sang og avslutning. Hmpf.

Noen halve taler, fire sanger i kapellet (min sønn sang solo på en av dem, noe han selvfølgelig ikke hadde sagt et pip om på forhånd), to trøtte småunger, en småirritert mann og mange kakestykker senere, tuslet vi ned mot bilen og tenkte at nå, nå er vi i mål. Det gikk i år også. Nå er det over.

… og det var det nesten, hvis vi ikke tenker på de to sene kveldene til eldstejenta med diverse festing (og tilhørende henting), panikkpakking til Bayern (og tilhørende panikk-klesvask fordi jeg måååå haaaa den grønne shortseeeen mammaaaa) torsdag kveld og ikke minst råkjøring til Flytoget for å rekke morgenavgangen klokka fem fredag morgen.

WP_20160624_002

Tre stressa fløytister på vei til München. Jeg skal ikke oute synderen her (vi hadde opprinnelig god margin, nemlig!) men vedkommende vet hvem h*n er!

«Sliten» er liksom ikke dekkende. Denne siste uka har jeg vært nede i knestående. En meter til, en meter til, en kake og en gevinst av gangen. Litt til, og litt til, snart er det ferdig. Stilen har blitt stadig dårligere, og toro-posene flere. EM-kamper? Sosialt samvær med noen som helst, han jeg bor sammen med inkludert? Glem det. Det har vært å hive seg i seng så fort de små sover (eller så «fort» de små sover, når sant skal sies), og piske liket opp og stå neste morgen.

På toppen av det hele har det vært en variabel uke værmessig, noe som minner oss på at hjemmesommer er en risikosport. På blytunge morgener i galopp mellom barnehage og jobb har jeg tenkt at sommeren 2016 først er stress, deretter jobb- og så tre uker hjemme med to turbounger som står opp klokka fem og maser hele dagen, i 13 grader og striregn- før det deretter er jobb igjen. Hurra.

Men.

Når du våkner opp til en strålende Oslo-lørdag og for en gangs skyld ikke skal noe som helst! Når du hiver ungene i vogna og rusler ned i byen… når gatene er fulle av feststemte Pride-deltakere og det er musikk på hvert gatehjørne… når sola er varm og iskaffen kald og glade unger turner på gresset ved rådhuset mens Nesoddbåten klapper til kai… da tenker du at bysommer, eventuelt bare livet, ikke er så verst allikevel.

WP_20160625_003

Affelato eller Aperato eller hva det nå heter igjen, fra Norð. Humøret stiger noen hakk mens Bison tigger bolle.

WP_20160625_020

Åtteåring opptrer for en gjeng turister fra Taiwan.

WP_20160625_009

Blomster og sol…

WP_20160625_016

… og glade barn.

Sommer’n blir som den blir, men slaget er ennå ikke tapt. Med litt mer søvn og overskudd innabords blir det lettere å se alle mulighetene. For ikke å forglemme: vi kom i mål. Vi rakk (nesten) alle avslutningene, vi har klappet og ropt hurra og heiet på alle sammen, og kjøpt lodd for en drøy tusenlapp. De store kom seg på flyet og koser seg nå i Tyskland, makrellen er billig og det er fremdeles EM-kamper igjen.

Sommerferien 2016 er herved offisielt åpnet. God sommer! 🙂

En vakker avslutning i Lilleborg kirke

— Same procedure as last year, Miss Sophie?

— Same procedure as every year, James.

Den siste mandagen i skoleåret er det alltid konsert i Lilleborg kirke. Det er det samme hvert år: noen strykere, noen pianister, noen oboister. Aldri fullt lokale, men akkurat passe mange elever som opptrer (det kan vi ikke si om alle andre konserter). Variert repertoar, fra Bach og Vivaldi til Star Wars og Adele. Spente barn, stolte foreldre, store øyeblikk som fanges på smarttelefonene for å sendes til bestemor og tante Randi.

Det var en vakker konsert i år også.

WP_20160620_002

 

WP_20160620_003 - Copy - Copy

WP_20160620_004 - Copy

WP_20160620_007

WP_20160620_009

WP_20160620_010

WP_20160620_012

Ja! Min mellomste sønn som spiller Gavotte av J.S. Bach! Fikk hørt det!

WP_20160620_014 - Copy - Copy

WP_20160620_013

WP_20160620_015 - Copy - Copy

WP_20160620_016 - Copy - Copy

WP_20160620_017 - Copy - Copy

WP_20160620_018 - Copy - Copy

Ja, det var en vakker konsert. Trur eg.

Hæsjtægg drasserpåsmåsøsken

hæsjtægg theterribletwo

hæsjtægg bedrelykkenesteår

😀