Dyrebare dager

Ja, det er dyrebare dager.

Ikke at vi gjør så mye spesielt, egentlig. Dagene går, ungene våkner grytidlig, og gelenderet på balkongen er konstant prydet med tøy som henger til tørk (når det ikke regner, noe det gjør to-tre ganger daglig. Men bare korte skurer). Vi har gjort en del av punktene på lista vår, men langt fra alle, og sånn fortsetter det nok framover også.

WP_20160712_001 - Copy

 

Hvis vi skal sammenligne det med noe, minner vår «lavbudsjett- lavenergibruk-sommerferie» aller mest om en tre uker lang helg. Men det æ’kke så dårlig, det. Tvert imot, til min store forbauselse koser jeg meg her hjemme, koser meg med å gjøre helt vanlige ting med de små på slep- uten tanke på den forbaska klokka og alt det fører med seg av stress. Et helt banalt eksempel: jeg er i ferd med å rydde ut av oppvaskmaskinen når jeg plutselig ser hvor møkkete det er i bestikkskuffen. Ikke at jeg aldri har lagt merke til det før, men da er det alltid «uff da, dette var ikke bra, men nå må vi kjøre til trening» eller noe sånt. Nå tar jeg meg tid til å rydde alt ut, vaske hele greia mens Gubben tørker over skuffen innvending, og vips er det en kvart tusendedel mer ryddig og rent enn det var. Eller et annet: bruke ti minutter ekstra på badet når de små trenger en dusj (for Bisons del mer eller mindre etter hver middag. «Sell, sell» er refrenget, for nå er han stor gutt og skal IKKE ha hjelp, med de følger det får for både hender, ansikt, hår, klær og omgivelser. Det er like greit å stappa ham i dusjen som å prøve seg på en kattevask med klut). Vi synger en ekstra sang til speilet eller fletter Turbohår for å få krøller dagen etter, og etterpå ligger vi i senga og tuller mens badekåpene flyr alle veier. Virkelig de bitte små ting.

Hittil i ferien har vi vært på stranda to ganger, på Tøyen for å hilse på eldstejenta som leser fag på biblioteket der en gang, på diverse lekeplasser fire ganger. Vi har vært på IKEA og deretter bondegården på Linderud (mange av dyra var på ferie, men vi så noen griser og høner, og Turbo fant ut at rød kløver er mye mer populært hos geitene enn gress). Vi har gått oss vill på Gressholmen, spist bringebær fra buskene der og fått gratis vaffel av to kiosk-ansatte som kjedet seg i gråværet. Båtturen fram og tilbake var mer enn nok for de små, hvorfor ta Stena Line når Ruter gjør akkurat samme nytten? Vi har matet ender ved Østensjøvannet, vært på bær-razzia hos min stemor i kolonihagen, og gått ørten turer i skogen langs Alnaelva. Fra tid til annen har vi også tuslet bort til nærsenteret med det ene mål å kjøpe en softis. Turbo og mellomste har plukket rips og bringebær til frokost. De har plukket blomster og gått tur langs veien med Dina, og hatt venninner på besøk.

WP_20160712_008 - Copy

WP_20160712_006 - Copy

WP_20160712_015

 

Vi har også kjørt fram og tilbake til Gardermoen X antall ganger, vi har pakket ned og pakket ut, vasket og styrt, mens de store har dratt fra det ene spennende reisemålet til det andre. Men selv med svett treningstøy og møkkete speiderbukser alle veier, rekker jeg å sortere litt i haugen på vaskerommet og snuser inn duften av rent sengetøy og kjenner at dette, dette er i grunnen ganske deilig.

Vi har vært nettløse- og ER nettløse, til min eldste datters store fortvilelse. Og min. Jeg har (til min manns store oppgitthet) et ganske bevisstløst forhold til nettbruk, siden wifisensoren autmatisk slår seg på til vanlig, og har allerede måttet kjøpe tilleggspakke på jobbabbonnementet mitt. Nå har jeg fått varsel igjen, så jeg kjøper ikke en til 😉 Så mens vi venter på GET bruker jeg telefonen som da jeg var i Uganda: slå det på, sjekke det som må sjekkes i lynende fart, og slå det av. Og i mellomtiden ser vi de få reprisene vi har tilgjengelig om igjen og om igjen- for TV-signalene har jo også gått ad undas- og kladdene i Word samler seg opp, fordi det er så innmari træl med fonter, for ikke å snakke om bilder! Beklager igjen stillheten. Get-mannen kommer på onsdag.

WP_20160711_002 - Copy

WP_20160711_004 - Copy

WP_20160711_013

Vi har prøvd ut noen oppskrifter, stort sett med hell, og jeg har vært på en sjelden kinotur med min eldste datter («Et helt halvt år», nydelig, tårevåt film… til tross for at jeg ble distrahert av den kvinnelige hovedrolleinnehaverens ekstremt uttrykksfulle øyebryn!). Nå er det bare seks uker til avreise, og det merkes. Takket være mormor har også Gubben og jeg endelig cashet inn julegaven vår, et restaurantbesøk med barnevakt, og hatt en svært hyggelig og velsmakende kveld i tosomhet. Antagelig burde vi ha feiret bryllupsdagen vår i samma slengen, men hvem vet? Det kan jo hende det gjentar seg før den tid… Vi har også hatt Skam-maraton med våre to eldste og kost oss med store unger de få dagene vi har hatt dem tilgjengelig.

Nei, med unntak av ustabilt vær (det hjelper liksom så lite at vi burde ha vært på stranda i knallsol, når det plasket ned to timer tidligere da vi ennå hadde muligheten) og manglende nett, er dette dyrebare dager. «Kjedelig», kanskje, men akk så etterlengtet. Den budsjettferien vi satset på ut fra et praktisk perspektiv, viste seg å være det riktige på så mange måter.

WP_20160712_026

Og mens jeg skriver dette, i et Word-dokument jeg krysser fingrene for at vil samarbeide når jeg får mine tre tilmålte minutter på mobilnett, ser jeg at trærne i hagen har tatt på seg den mørkegrønne skruden. Kveldsvinden risler i bladene, og selv om juli er årets varmeste tid, er det straks en måned siden sola snudde, og ferien min nærmer seg halvgått.

Det er dyrebare dager.

Tillegg: nei, fonten ville ikke samarbeide (åpenbart), og der utgikk alle kursiver og rettelser og billedtekster. Håper det ikke var for mange leifer i utgangspunktet, og billedtekstene får dere bare, øh, gjette. Mobilbildene har heller ikke lastet seg opp på Onedriven siden nettet forsvant, så i det hele tatt: jeg gleder meg veldig til alt dette er på stell igjen!

Nettløs??!

Ærlig talt.

Jeg har riktignok tilbragt en del ferier i frakoblet tilstand. Altså ufrivillig frakoblet (jeg er ikke helt der de superviktige amerikanske CEOene er, at de betaler det hvite ut av øyet for å dra til fjelltopper i Peru eller avsidesliggende Stillehavsøyer for å unngå dekning og nett). Du vet, som et gresk lite strandparadis der nettet er frakoblet annethvert minutt og sidene tar en evighet å laste. Eller hotellet i Santa Susana der PC’en ikke kunne plasseres på verandaen, men måtte være i døråpningen i en spesiell posisjon. Vi har vel alle stått på et nedslitt leilighetshotell på Fuerteventura- eller tilsvarende- og holdt TV-antenna ut av vinduet for å få bilde på skjermen.

Men altså, nettløs på hjemmeferie? I Oslo?!

Nå har jeg jammen opplevd det også. Da jeg skulle finpusse et innlegg i går, laste opp bilder og legge det ut, var nettet steindødt. Samme med TV-skjermen. Vel vel, det er sånt som skjer, og i følge Dagbladet var nettet nede i hele området her. Men det betyr også at de er raske med å fikse det, så jeg tenkte at en natts forsinkelse ikke gjør stort fra eller til. Men ingen endring i dag. Etter fire utfall mot kundeservice og 300 repetisjoner av «Jeg hører du sier det, men det virker ikke!» er vi lovet at enten er alt bra i morgen, eller så kan vi kanskje få en reparatør til å se på det. Mot slutten av neste uke.

Jeg håper på det første. Når jeg for en gangs skyld har tid til å skrive litt, hadde det vært hyggelig å ha teknikken på sin side. Alternativet er å gå inn via det rådyre og noe treigere mobilnettet, kladde på Word og slite med bildeformater og lang nedlastingstid. Men, i verste fall er det det jeg kommer til å gjøre. Jeg har altså ikke tatt tre ukers ferie, det bare virker sånn.

Og nå er det på tide å logge av mobilnettet, før min manns arbeidsgiver må betale ekstra nettpakke. Hehe. Om ikke annet kan vi se også dette fra den positive siden: det blir mye analog underholdning for de små (Dyrelotto ftw), og vi voksne har fått en smak av syden vi også, i form av elendig nett-tilgang.

Hasta la vista, håper juliværet behandler dere pent 🙂

Ferietanker

  • Utenfor vinduet:

AAA10

Klokka var vel ett minutt over tre før jeg løp ut i Torggata, krysset Storgata og halset over Europarådets plass. Ferie! Og sol, sol i Oslo! Fy flate, så godt man kan ha det tross alt!

 

  • Tanker om uka som gikk:

— En eneste tanke: endelig, endelig, endelig…! Det er (heldigvis!) sjelden jeg sitter på kontoret og ønsker meg langt bort, men den siste uka har det nesten vært sånn. Ikke fordi det er så ille, men det er den følelsen av å være innmari mentalt utladet og… ferdig.

Det er lenge siden jeg har vært så på knærne som nå. Vel er mai og juni alltid travle, sånn er det bare, men i år har slitenheten liksom ikke gitt seg etter den hektiske perioden. Jeg er vant til å sprette ganske raskt tilbake til vanlig form, men ikke denne gangen. Ferien har aldri vært så etterlengtet, men nå er den endelig her!

WP_20160707_07_53_45_Pro

Siste dag før ferien. Uvanlig fancy antrukket i Shoobdoo-kjole fra Sør-Afrika (innkjøpt på Entebbe Airport) og tilhørende Monaco-caps (innkjøpt i… Monaco. Aner vi et patetisk forsøk på å kompensere for årets hjemmeferie?)

Turbo, ass. Cuteness overload (i hvert fall så lenge hun er blid).

WP_20160707_07_53_20_Pro

AAA14

 

  • Vi spiser:

— Kinesisk kyllinggryte, pølser fra grillen (dette er sikkert ikke spesielt PK, men jeg synes pølser er godt, jeg. Grill til de små, og et par fancy varianter til de litt større. Med alt tilbehør, selvsagt, gjerne samtidig!). Fiskesuppe- Toro med en ekstra schwung av laks, torsk og reker- som var ukas absolutte høydepunkt for de minste. The terrible two digger fiskesuppe, det er nesten bedre enn Toro tomatsuppe 😉

Og, om jeg skal få skryte av meg selv: i dag innledet jeg den varslede ferie-matlagingen min med å lage en salat ved siden av Gubbens pasta. En grønn variant med epler, druer og gorgonzola, toppet med pinjekjerner og vinaigrette. Eldstejenta hadde spist hos bestemor og ville ikke ha middag, men jeg ba pent om hun ikke bare kunne teste salaten min, der hun lå slengt på senga foran laptopen sin. Tre minutter senere rusler hun ut og spør om det er mer igjen. Det tar jeg som et kompliment, og jeg gleder meg til å kokkelere mer!

AAA11

AAA12

Og blåbær på vei hjem fra barnehagen, selvsagt. Hei, juli!

  • Jeg har på meg:

— En utgammel, rød kjole som har vært i ukentlig bruk de fem-seks siste sommersesongene. Og før det mener jeg den tilhørte en kollega. Den er ikke det mest snasne, kanskje, men den er virkelig uslitelig og holder fasongen selv etter 3000 vask. Ekte Hennes & Mauritz. Jeg kommer aldri til å kaste den!

 

  • Hører på:

— Dempede by-lyder utenfor vinduet, og Dina som ligger ved siden av meg og snorker. Jeg har akkurat slått av TV’en etter nok en reprise av Minions (krisemanøver for å dempe Turbos frustrasjon etter at åtteåringens BFF tragisk nok måtte dra hjem), og selv om det ligger massevis av gode konsertopptak på Getboxen er det ingenting som frister.

Det holder lenge med et fly langt borte, et tog, noen joggere som snakker mens de løper forbi, en svak bris som risler i trærne, en av de store som tar seg en dusj. Det holder i dag.

 

  • Leser:

— Ingenting (annet enn å skumme noen sider av Shaking Hands With The Devil før sengetid), men jeg har store planer! Ikke i betydningen Dostojevskij, som jeg hadde meg på stranda i Benidorm i fjor (altså… snakk om mismatch!), men i betydningen lese masse og kose seg. I byttebokhylla på jobben fant jeg en Inspector Banks-bok jeg ikke har lest ennå («Children of the revolution», vet ikke hvor den hører hjemme i rekkefølgen, men jeg er ikke så høye på det). The Storied Life of A.J. Fikry og The Awakining of Miss Prim er på vei i posten. Vi får bare håpe at de kommer fram før ferien er ferdig, ellers blir de vel liggende til jul 🙂

 

  • Ser på og ler av:

— I disse EM-tider tåler denne en reprise: FC VM Spillerne snakker norsk! Som Portugal-supporter må jeg jo bare le høyt av innslaget som kommer på ca ett minutt. Hazard-bæsj, Hazard-bæsj, stol på TV, stol på meg… Enten er det jeg som er barnslig, eller så er det bare første-dag-i-ferien-humør.

Ellers er det vondt å være Portugal-supporter for tiden, ettersom enda flere enn vanlig har bestemt seg for at Portugal er et møkkalag som ikke fortjener finaleplass og Cristiano Ronaldo alltid er en egoistisk posør. Ikke at det siste ikke innehar et snev av sannhet, for det har det så absolutt 😀 Men det er noe med det at media også elsker å ta bilde av ham når det ser ut som han står og furter, og ikke når han gir Gareth Bale en bamseklem etter kampen. Og en uttalelse som «De spilte veldig defensivt og ga oss ikke mye rom» blir til «Primitiv antifotball for feiginger» før det kommer til desken. Men men. Jeg trøster meg med at a) fotballsympatier er  subjektive av natur, b) flaks og uflaks er en del av fotballspillet, ikke en obstruksjon, og ikke minst c) det er verre å være Tyskland-supporter.

Og så gjelder det å ikke ta det altfor seriøst. Det er en sport, og det er underholdning. Selv om det ikke virker sånn når mine aller mest ihuga fotballentusiast-venner setter i gang (jeg elsker å lissomkrangle, men har lært meg å unngå de som ikke tåler en spøk). De som ikke likte det fine EM-limericket mitt, antagelig fordi det ikke var seriøst nok:

Man blir jo så gla’
Av å se Patrice Evraaa
Når han kjemper og løper som i United-draktaaa
Les Bleus går til finale
Møter ikke Gareth Ba-le
Og der skal Portugal av dem buksa dra!
‪#‎fotballem‬ ‪#‎forbigåendegalskap‬ ‪#‎beklagerspam‬ ‪#‎toårtilnestegang‬

 

  • Stresser med:

— Joda, jeg hadde en plan om å blåse støv av hobbyer i ferien. Men «panikksying av speiderskjortemerker, fordi husets speider har vokst en halv meter i armene siden sist han måtte ha på skjorte sist og ikke bare skjerf», inngår ikke i hobbybegrepet. Hjelp!

 

  • Ukas shopping:

— Til tross for forsettet om å bruke minst mulig penger, har jeg allerede syndet:

AAA1

… men synd og synd og shopping og shopping, fru Blom. Til tross for en total på nærmere 1400 kroner (!) synes jeg såpass er en nødvendighet for skoleunger som skal ha fri i åtte uker. Jepp, jeg er sånn irriterende mamma som sier ting som «Hvis du ikke åpner en skolebok i løpet av hele ferien, kommer det til. å gro mose på hjernen din», og slikt.

— En Septic Sam, til min manns store misbilligelse. Han var ikke imponert over at jeg spleiset på en grønn, ubrukelig plysjdings som vår mellomste sønn ikke ville stoppe å gnåle om.

Som regel er jeg enig med Gubben. Tross alt har jeg lært av den bedrøvelige episoden da jeg nesten ble lovbryter på grunn av min shoppeglade sjettesjuende– snart åttendeklassing. Jeg sier masse nei, spesielt til ham, og stort sett med verdens beste samvittighet. Det er grenser for hvor mye ræl de trenger, og la oss være ærlige: mye av det som gutter i den alderen der ønsker seg er nettopp ræl.

Samtidig er det noe med det å ha respekt for at unger har sine greier som vi ikke forstår. Dette er en Youtube-ting som alle gutta driver med. Så vidt jeg husker hadde vi vårt, vi som var unge på nittitallet også. «Skoledagbøker» springs to mind, finnes sånt lenger?

— En ring. Mer om dette i et senere innlegg.

 

  • Ukas Gardermoen-tur:

AAA13

… og der har han dratt. Kvart på fire sto vi opp søndag morgen, og litt etter sju gikk flyet til Heathrow. Nå er han i London med STS Språkreiser og spiller fotball og snakker engelsk. Vi tekster og Skyper litt, og han sier at han har det kjempegøy, lærer masse og koser seg.

Jeg håper inderlig det. For det har han fortjent, eldstegutten min. Det har vært et trått år for ham på banen, noe som føles både urettferdig og ufortjent. Det har vært tøffe tak og mange skuffelser, men når vi henter ham neste helg håper jeg å se smil, latter og fotballglede.

 

  • Ukas småflaue:

— Jeg har en bekjent som påstår at hennes favorittdings i hele huset er en kjøleskapsmagnet der det står «Sorry about the mess, we live here». Jeg lurer på om jeg skal skaffe meg en tilsvarende sak, men da helst i skilt-størrelse som vi kan feste utenpå inngangsdøren. Advarsel, advarsel: benytt hjelm og vernestøvler!

OK, det var kanskje en liten overdrivelse, men bare en liten en. Og det er jo så typisk, at den ene dagen vi må invitere noen inn (den høygravide moren til BFF som hadde ventet en ekstra time på et tog, og bare måtte låne toalettet), så skjer det på en fredag, ukas mest rotete dag. Den siste jobbefredagen før sommeren, faktisk, der alt har gått på halv tolv mens vi har sett frem til litt fred og ro- og tid til å jobbe både inni og utenfor huset.

AAA5

Klassisk interiørdetalj fra sofaen hjemme hos oss.

Hva skal du si? Nei, jeg vil ikke slippe deg inn? Kan du holde deg til neste gang du kommer, midt i ferien, for da skal jeg ha ryddet og vasket ferdig? Nei, du slipper jo den stakkars damen inn, og håper at hun går veldig fort gjennom første etasje og ned trappa som burde vært støvsuget, og at dørene inn til soverommene er lukket og… det rosa badet vasket jo jeg for noen få dager siden, så der ser det heldigvis ikke så aller verst ut. Ja, bortsett fra at det er rosa, da.

Etterpå, når jeg skal pusse tennene til Bison og lusker ned på badet, oppdager jeg at badet faktisk ER verst, etter at åtteåringen, BFF og Turbo har holdt på der inn og ut med hårbørster, neglelakk og klesskift midt på gulvet. En våt dorull midt i vasken, og noe gjestehåndkle er ikke å se. Det er sand (og noen ubestemmelige brune smuler) overalt, og det knaser under føttene når du går. Hyggelig. Strålende. Velkommen til The House of Horrors, liksom!

Jeg liker å tenke at jeg er med på å senke kravene for andre.

 

  • Ukas belærende:

— Når pappa lager en kinesisk kylling-gryte og sier til Turbo at den ikke er sterk, og jentungen smeller tilbake: Pappa, da. Den ER sterk, for småbarn!, med morsk mine… da er det vanskelig å holde seg alvorlig.

 

  • … og ukas irriterende lillesøster:

— Jeg opplevde jo aldri dette, siden jeg er enebarn selv. Men det er nok slik det føles, når BFF endelig kommer på overnatting hos deg, og du har ryddet rommet og skiftet på senga og vist henne det aller beste blåbærstedet som du er så stolt av. Nå skal dere sitte på verandaen og se utover byen, mot Holmenkollen, og snakke om Marcus & Martinus og føle at dere er litt store, dere også, siden klokka er over ni… Og så skjer dette:

AAA6

AQAA7

AAA8

AAA9

(min åtteåring til høyre, det etterlengtede besøket til venstre. Stakkars jenta mi. Plutselig dukker Turbo opp fra under bordet og sjeler hele showet. Men de fikk være alene i dag, da, etter at The terrible two gikk i barnehagen)

  • Ukas store nytelse:

— Fint nok vær til å henge ut tøyvask på nevnte veranda! Herlig!

 

  • Tanker om uka som kommer:

— Vel, tankene omkring den etterlengtede ferien- i både positiv og negativ versjon- har jeg vel gjort rede for til det kjedsommelige i innleggene foran her 😉 Nå gjenstår det bare å sette planene ut i livet.

Til dere som trofast henger med: jeg håper dere får en riktig god sommer! Selv om dere heier på Tyskland, eller enda verre: ikke synes at FC VM er morsomt i det hele tatt! Håper vi alle får mye godvær, mange fine opplevelser, og mange akkurat passe late timer, så tanken fylles opp med sommerfølelse før sommer’n er på hell 🙂

Nå skal jeg sove! *lykkelig*