- Utenfor vinduet:
Oslo girer opp til nyttår: tåka kommer sigende. Legg merke til lysstripa nederst i bildet, det er toget til Lillestrøm. Det er ingen overdrivelse at toget faktisk går gjennom hagen vår.
- Tanker om uka som gikk:
— Jul: check!
Dæven døtte, det gikk bra i år også, gitt! Stikk i strid med diverse katastrofetanker i forkant av Jesu fødsel, så ble det en bra julefeiring. Engelen kom ikke for sent. Vi rakk å tenne lys på de to gravstedene som lå nærmest. Gubben fikset en rent ut sagt guddommelig svor i år også (så får vi heller bare tilgi ham at han etter at vi hadde spist første omgang ribbe, pølser, medisterkaker, rosenkål, rødkål, surkål og hele kostebinderiet og var stappmette, løftet den andre ribba ut av ovnen med kommentaren «Næh, denne ble jo enda bedre!»).
Ungene var glade- bortsett fra minstemann, som ref. forrige innlegg var like mengder glad og forvirret. For ham må hele opplegget ha fremstått utrolig merkelig. Men alle andre var såre fornøyd. De fikk flotte gaver, men ikke for mange, og ga også bort noen virkelige skatter.
Og etter det siste besøket på første dag, som kulminerte i at Fotballhuet og to besøkende på 17 og 50 hoppet rundt i stua med Turbo, Bison og Ballerinaen på skuldrene for å se hvem som var høyest, kunne vi puste lettet ut. Det ble jul i år også. Tenk det!
- Vi spiser:
— Unødvendig kategori denne uka, kanskje. Men jul betyr altså ribbe her i huset. Så da spiser vi ribbe. Både julaften og første dag hadde vi nok til full middag, men andre dag var Gubben lei og hakket opp ribberester og julepølser til en slags asiatisk pytt-i-panne-nudelsak.
Pinnekjøtt? Det har vi droppet i år. Det har hendt vi har det på nyttårsaften (selv om det som regel alltid ender med at min mann, som har trampet rundt hele romjula og slått fast at vi IKKE skal ha kalkun, fårete kommer hjem slepende på en altfor stor fugl som tar to døgn å steke og gir oss rester til mars), men ellers er pinnekjøtt i jula bare en bonus. Fint hvis vi har det, men ikke noe stort savn hvis det utgår.
Fruktsalaten, derimot! Fruktsalaten, som egentlig stammer fra min stemor og har fint lite med «tradisjonell fruktsalat» å gjøre, det er en hellig tradisjon her i huset. Vi hadde fruktsalat til frokost og alle mellommåltider fram til tredjedag, og de mest hardbarka av oss også til lunsj. Et slags low-fat, velsmakende vitaminrikt alternativ til all den andre julematen, og jeg overlever ikke uten.
Nå er neste stopp nyttårsaften. Som sagt er ingen av oss egentlig så begeistret for kalkun. Det ender som regel med tørr fugl, til tross for at Gubben er mer enn vanlg god på kjøkkenet. Stuffingen er ofte det beste, og det blir altfor mye rester. Og i år er kalkunen mer uaktuell enn noen sinne, siden vi praktisk talt er ensomme og forlatte på nyttårsaften. Med en unge i England og tre i Spania er det bare småtrollene igjen her hjemme. Jeg foreslo å gjøre opprør mot den store festmattradisjonen og kjøre fiskeboller, men Gubbis var uenig. Fortsettelse følger!
- Hører på:
— Cantique de Jean Racine av Fauré. Fordi jeg er lei av julemusikk (!), og fordi den gir meg gåsehud.
— Written in the stars av Tinieh Tempah feat. Eric Turner. Litt annen sjanger 😉 Men musikk er følelsenes språk, og av en eller grunn er denne sangen alltid forbundet med bra folk i mitt hode. I tillegg til at den har en aldeles nydelig, tung bass/rytme-linje.
— Går det an å hoppe over George Michael i en uke som denne? Selvsagt ikke. Som et ekte åttitallsbarn digger jeg alle hans tidligste låter- Carless Whisper, Wake Me Up Before You Go-Go, Last Christmas, Club Tropicana, Freedom (min favoritt!). Men Georg Mikkel har figurert som soundtrack lenger enn som så. Fra Cowboys and Angels til Too Funky. Albumet Older er kanskje ett av mine mest spilte over tid, og det er vanskelig å plukke ut en favoritt. Men jeg tror at låta jeg liker aller, aller best, er Move On.
- Leser:
— Nesten ferdig med Springsteen nå, og jeg må si at jeg sitter igjen med et mye mer nyansert bilde av fyren. Hans sårbare og lett depressive side har stjålet mange overskrifter og kom derfor ikke som noen overraskelse sånn sett. Men han fremstår også mye mer bestemt, tydelig og drevet av egeninteresse enn «sårbar mann»-merkelappen tilsier. En sammensatt mann, med andre ord, og jeg tror jeg har sansen for ham! Og det er definitivt mer av musikken som må sjekkes ut.
— Ungene har fått masse fine bøker til jul. Fra Sir Alex’ biografi på engelsk, til Gangsta-bestemor til åtteåringen og Ridder Mikkel-bøker til de minste… blant annet. Når det gjelder adventsbøkene våre, kan vi konstatere at jeg fikk 24 geniale tips, kjøpte tre av dem, og fikk lest én. Med andre ord er det nok igjen til neste advent!
- Ser på:
— Det er flaut, men her om dagen så jeg faktisk Pretty Woman for første gang. Søt historie, kjekk mann, og et helt avsindig urealistisk plot.
— Foppal, selvsagt. Ingen jul uten!
- Grubler over:
— Ikke så mye. Nå er det ferie. Grubling kan vi ta siden.
- Snakker med ungene om:
— Ikke så mye, her heller. Av en enkel grunn: de er ikke hjemme.
- Ukas store dag:
— Vi har nå TRE tenåringer i huset. Hurra for mellomstemann, som har fylt 13. Men når du har tre tenåringer, da føler du deg virkelig skremmende gammel.
Hovedpersonen selv er selvsagt såre fornøyd. Han har feiret med gaver og iskrem og ikke minst de viktige nyvinninigene: bankkort og Facebook-konto 😀
- Ukas frustrasjon:
— Jobben.
Joda, det er ferie, men jeg har hatt to (korte, rolige) arbeidsdager. Litt for rolige, faktisk. Og nå kjenner jeg frustrasjonen boble som i en trykkoker. Jeg er så LEI av evigvarende dataproblemer, tull og krøll og ball, alle tidsplaner og nøye uttenkte prioriteringer går ad undas, for når det er på tide å ta unna X og Y, nei, da virker det ikke. Medlemssystemet er nede, eller funker bare halvveis, eller du får gjort det ene men ikke det andre. Slik har det vært av og på det siste året, og det blir ikke bedre. Saken er at vi skal over på nytt system (et prosjekt som skulle vært ferdig før sommeren, ha-bloody-ha!), og i mellomtiden foretas det oppgraderinger og flyttinger og endringer som til stadighet får uventede konsekvenser. Og. jeg. blir. så. lei!
Jeg går inn i 2017 fullstendig på hæla, og jeg er ikke alene om det på min avdeling. Vi får håpe at det nye året bringer med seg (snarlige) endringer på denne fronten, i alle fall, for jeg er veldig glad i å gjøre jobben min skikkelig. Og det får du faktisk ikke gjort når ting til stadighet ikke fungerer.
- Ukas mest nødvendige julegave:
Etter et år med «jammen den funker fremdeles, selv om den er litt ødelagt og glidelåsen ikke funker», tok sønnen min grep og ga meg ny lommebok til jul. Det var kanskje på tide (men forklaring følger senere i innlegget, under «ukas overraskelse»).
- Ukas eventyrere:
— Tirsdag klokka 20:30 lettet flyet fra Oslo til Alicante, med tre stk unger om bord. De hadde fått billetter av bestemor i julegave, og tilbringer romjula pluss nyttår i huset i Spania.
Heldiggriser! De er heldige som har to sett besteforeldre på min side som gjør så mye moro med dem, og kudos til min stemor for nok en uforglemmelig ferie. Uten å være til stede, tipper jeg at de blir skjemt grundig bort og har det veldig gøy. Fotballhuet har allerede lagt ut en rad forlokkende bilder på Instagram, blant annet av strand og klipper med glassklart vann i Benidorm. Skjønt, bildet lyver, for det er ikke badetemperaturer i det hele tatt. Men en lunken avveksling fra vinter-Norge, det er det!
Og jeg er litt stolt. De tre tok et kveldsfly, landet i Alicante midt på natta, tok bussen videre til huset med bagasjen- og hadde ikke kranglet eller støtt på problemer. Hurra for ungene (jeg var en smule nervøs her, og hadde X antall samtaler om at «Nå er storebror sjefen. Er dere uenige, så gjør dere likevel som han sier- og krangler når dere er fremme i huset». Fullstendig unødvendig, selvsagt, for når VI ikke er til stede går alt så meget bedre).
— Ukas eventyrer nummer to: eldstejenta tilbragte jula i Brighton, siden vertsfamilien var opptatt på annet hold. Jeg tror ikke det var den mest julete jula hun har hatt, siden julemiddagen besto av hermetikk på kjøkkenet klokka tre på ettermiddagen, sammen med en venninne fordi vertskapet hadde dratt et annet sted. Men det var visst moro å være i Brighton uansett, og nå venter snart hverdagen igjen.
- Ukas Veldig Uvante:
— Hold på hatten, men Gubben og jeg har altså hatt nesten et helt døgn sammen. Alene. I vårt eget hus!
Det har ikke skjedd siden 2012.
Men, da trioen dro til Spania, var mormor klar i sin bestilling: hun tok de to yngste, og så skulle vi kose oss sammen, Gubbis og jeg.
Har levert barn hos mormor, på vei til oldemor for en kaffekopp før det bærer hjemover.
Oh shit. Hva gjør vi da? Og hvordan går det med de små? Ikke at vi er så bekymret for Turbo, hun er tre og et halvt og skjønner konseptet «besøk» og «overnatting», men Bison da? Den logiske delen av meg vet at dette er tull, de eldste ungene overnattet støtt og stadig da de var langt yngre. Men vi har blitt eldre og mer overbeskyttende, og han har faktisk aldri vært hjemmefra på overnatting noen sinne. To ganger har han hatt pass over natten (da vi var på kurs i vår), men da var han hjemme, med alle søsknene på plass.
Long story short: det ble en suksess. Bison var riktignok litt småforvirret, og gikk flere ganger til vinduet og sa «Pappa hente meg?», men humøret var bra, de sov godt, og så hadde de kost seg med mormor i svømmehallen før de tok bussen til Oslo dagen etter.
Gubben og jeg fant ut at vi fremdeles hadde evnen til å sitte og snakke skrømt og alvor halve natta, sove lenger enn vanlig,
ta oss et bad, som alltid med ungene hjertelig til stede- i ånden i hvert fall-,
og så var det tid for…
- Ukas overraskelse:
— Ting du ikke forventer å høre av en mannemann på rundt 50: «Du, vi skal ikke stikke ned i byen og dra på shopping, da?».
Shopping!?
SHOPPING??!
Jeg hater shopping. Jeg kan faktisk ikke tenke meg noe mer meningsløst og demoraliserende enn shopping bare for shoppingens del. Det handler om flere ting: en slags moralistisk forferdelse over at konsum har blitt underholdning. En nedarvet, sterk bevissthet om at klær og sko ikke definerer en person, tvert imot er det litt overfladisk å være opptatt av slike ting (min fars kontante avvisning av drillpikeønsket mitt klinger i ørene på Gjøvikdialekt: «Hvis du først skal værra i korps, Helle, så skal du JAGGUMEG lære deg å spelle et innstrument!» Tanken om at å være ytrefokusert er litt teit sitter fremdeles i, selv om det kanskje ikke var ment sånn fra hans side). For å være ærlig, handler det nok også om at jeg ikke aner noe om hva som er pent, hva som er kult, hva som passer sammen. Om at prøverom alltid gir deg gyselig hud og ti kilo ekstra. Ikke minst handler det om lang tid som fattig student med barn og en inngrodd skepsis på å bruke penger på ting som er «unødvendig».
Og mannen min, vel, han er bare mann. Av en eller annen grunn er det en helt grei forklaring på hvorfor man misliker shopping. Det er jeg som har et forklaringsproblem.
Men her står han altså, og foreslår shopping, og det verste er at han har et poeng.
Det første poenget er at jeg har fått et gavekort på Vivekes (butikk som ikke selger barneklær. Nice one, kjære stemor!) til jul, og det ville være for ille å legge 1500 kroner i en skuff og glemme det til neste år. Det andre poenget er at vi for en gangs skyld har tid til å gå sammen. Det tredje er at mannen min ønsket seg sko til jul, noe han ikke fikk (han fikk JBR-sko i gave fra meg for nesten ti år siden, den mest råflotte gaven jeg noen sinne har kjøpt. De har faktisk vært fine helt fram til i fjor, kvaliteten er i en klasse for seg selv. Med tanke på at de kostet tre tusen kroner skulle det kanskje bare mangle, og jeg var fristet til å kjøpe et nytt par til ham. Men et enkelt nettsøk viser at de nå koster den nette sum av 4900, og ærlig talt- der går grensa, altså. Uansett hvor fine de er og hvor lenge de varer, jeg kjøper ikke sko til fem tusen kroner. Not in a million years!). Den fjerde grunnen er at vi da hadde en unnskyldning for å spise lunsj ute 😉
Det ble en riktig hyggelig tur. Jeg overvant prøveromsfobien, og fikk til og med en positiv overraskelse når det gjaldt kles-størrelse. Gubben fikk seg ikke ett, men TO par nye sko (et par brune Gant og et par svarte Dr. Martens) til halvparten av JBR-prisen, siden det var romjuls-salg. Han fikk til og med et hint av ungdommens råskap da jeg overtalte ham til å ha gul tråd på Dr. Martens-skoene. Kult. Akkurat passe ungdommelig og rebelsk for en småkjedelig teknologirådgiver.
Til slutt klarte jeg ikke å motstå en tur innom Lush. Jeg klarte derimot veldig godt å motstå en liten boks ansiktskrem til 400 kroner, og gikk for en langt billigere serum-bar i stedet, i tillegg til masse artig boble-gøy for de små (og meg).
Se der, du. Til å være to shopping-hatere på shopping, synes jeg vi gjorde det ganske så bra!
Testing testing. Gul tråd er kulere!
Høydepunktet: lunsj.
… og til dessert inne på Oslo City overrasket jeg meg selv med å velge smoothie framfor softis. Uhørt!
Hjemme igjen med fangsten, og svært fornøyde. Av og til må man faktisk shoppe.
- Ukas nytelse:
— Det er rolige dager. Det er ferie, og det er dvale-dager. Vi gjør minst mulig, vi hibernerer og frykter Kong Januars retur, med stappfulle timeplaner og temperaturer under ti blå. Det kommer, det kommer, men akkurat nå slapper vi av.
Og jeg bader. Jøjemeg, som jeg bader! Disse tømmerstokk-bena har aldri vært så konstant glattbarberte og gjennomfuktede som de er akkurat nå. Det føles nesten litt dekadent, men jeg tvilholder på min badeluksus og tenker at om ikke mange uker er jeg tilbake til det overgrodde, knusktørre, vanlige jeg’et.
- Tanker om uka som kommer:
— Det enkleste først: i morgen skal Turbo og jeg på Eldorado-kino for å se 101 Dalmatinere. Gleder meg!
— Det er ille at det er «arbeidsgivers jul», men at det er «arbeidsgivers nyttår» er om mulig enda verre. Å begynne på jobb mandag 2. januar er brutalt, altså. Vi snakker om den mørkeste, kaldeste måneden i året, og så utrolig lang burde den faktisk ikke ha lov til å være.
Men vi tar med oss det positive: første uka blir på halv fart, tross alt. Det er bare fotballen som starter opp i uke 1, resten har oppstart i uke 2 eller 3. Så vi får i det minste en rolig start!
— Ett eneste må-gjøre-punkt: ungene fikk masse fine klær til jul, så jeg må sortere alt som ligger i skapene og gjøre plass til det nye.
— Nyttårsaften. Jeg har kortjeneste både nyttårsaften og førstedag, vi er alene hjemme uten andre enn småttisene og bikkja. Som sagt ble mitt rock’n’roll-forslag om kjøttkaker, Grandiosa eller fiskeboller kontant avvist av far, vi skal ha skikkelig middag for to. Og han holder hva han lover: planen akkurat nå er Beef Wellington, noe han har snakket om i flere år uten å få ut fingeren. Jeg planlegger en marengs-og-bringebærkake. Oslo planlegger- sannsynligvis- å være dekket av tåke.
Så får vi se om det blir en Year-End-post, med oppsummeringer, tanker, drømmer og ikke minst lister. Det skulle ikke forundre meg! Håper alle koser seg og slapper av i romjulen 🙂