Ordknapp onsdag

‘Tis the season…

 

 

 

Definitivt. Sesongen for pynting, baking, for små hjelpende hender som så gjerne vil være med. Dagene da mørket ligger tett rundt huset når vi skal ut om morgenen- men jentene danser og hopper nedover bakken, det er snø, det er snø!

Det er travelt, så travelt at alle beskjeder som ikke noteres på familiekalenderen OG legges inn i Outlook med alarm går i glemmeboka. Livet minner om en sentrifuge, det går fortere og fortere, vi kommer til å snuble utslitte over målstreken siste uka før jul. I år som i fjor og året før der.

Men vi kommer i mål, slik vi alltid gjør, selv om kantene blir noe frynsete på veien. Og jammen er det mye å nyte også, midt i alt kaoset. Desember har ikke startet ennå, så det er i overkant tidlig å utrope min egen suksess ( 😀 )- men hittil ligger jeg godt an hva gjelder humør og fokus.

Hei, desember! Jeg er ikke helt klar, og skjelver litt i buksene med tanke på alt som skal skje de kommende ukene. Men jeg gleder meg også.

… og nå skal det pakkes kalendergaver, før neste stopp: senga.

 

Ja, og hvordan ligger vi an, da, dere?

Kalenderen viser- skrekk og gru- bare dager igjen til desember. Det gamle ordtaket er helt på bærtur. Julekvelden kommer ikke overraskende på noen som helst, tross alt har vi fått tutet ører og mager fulle av julereklamer og julemarsipan siden Halloween. Dessuten tilbringer vi hele desember med å telle ned, dag for dag. Julaften kommer slett ikke som noen overraskelse, særlig ikke på oss kjerringer som må vaske vinduer først.

Desember, derimot, er en annen dans. Den kommer alltid snikende på, du har goood tid- helt til du plutselig ikke har tid i det hele tatt.

For oversiktens skyld har jeg delt oppgavene i fire enkle kategorier (jada, jeg har Excel-ark også, til julegavene, et feministisk sorgens kapittel som bare så til de grader viser kjønnsubalansen i mitt og ganske mange flere tusen hjem. Mer om det ved en annen anledning).

Kategoriene gir seg selv: «Ferdig med», «Nesten ferdig med/må fikse snart», «Gjøres i løpet av desember» og «Haster som faen» 😀

… oooog, vi er i gang! Ungenes nissesamling- et hederlig unntak fra «det er ikke jul før det er jul, og før det er det advent!»-regelen min- er på plass, sammen med et variert utvalg barneproduserte lysholdere. Nytt tilskudd i år er Turbos juletre og Bisons lille kunstverk til høyre, som barnehagen hadde som julegaver til foreldre i fjor.

Det er litt i tidligste laget å pynte. Jeg vet. Strengt tatt er det juks å starte før 1. søndag i advent, eventuelt 1. desember. Men med «kort» advent og 1. desember midt i uka turte jeg rett og slett ikke vente da vi fikk oss noen uventede fritimer i går mellom julemarked, dansing, julekonsert, fotballkamp, Les Misérables og henting av tenåring på bursdagsfest (puh!). 

Mor har vært på shopping. Jeg misliker jo intenst å kjøpe mer enn det absolutt nødvendige til jul, men jeg ser jo at pynten vår har vært av det magre slaget. Juleputer og julegardiner er herved innkjøpt. Jeg prøver å dempe dårlig samvittighet over å bidra ytterlige til desembers kjøpefest ved å fortelle meg selv at de neppe blir byttet ut på minst 20 år (faktum).

En kjapp statusoppdatering fra Casa Endamerkaos viser følgende:

Ferdig med:

Adventsrydding og pynt av stue og kjøkken (ryddedelen er dog et alltid pågående evighetsprosjekt, vi blir aldri «ferdig» i den forstand)

2/3 av julegavene

De tre bildekalenderne til småttisene

Finne fram julebøker

Finne fram julefilmer og bestilt et par nye til ventetiden

Gjøre min mann gal ved å synge altstemmen til absolutt alle julesangene høyt i bilen, til alle døgnets tider  Lage entusiastisk julestemning i bilen (Småttisene elsker det, og Gubben tåler litt til før han fyller ut separasjonspapirene. Håper jeg).

 

Nesten ferdig med/må fikse snart:

Opptelling og kategorisering av julegaver

Innpakking av julegaver

De veldig få julekortene jeg skal skrive (jeg har egentlig gitt opp julekort, men gjør et unntak for veldig gamle slektninger)

 

Må gjøres utover i desember:

Lokalisere juletrefot (og kjøpe tre, men det er så selvsagt at jeg ikke trenger å huske på det. Skulle julaften nærme seg og vi er tre-løse, er det seks stykker som kommer til å gnåle hull i hodet på oss).

Vasking, men det er jo ikke noe rent desemberfenomen…

Sjekke/vaske/stryke juleduker

Kjøpe svibler og amaryllis, etterhvert julestjerner

Laste ned Jan Werner (*host*) til jule-spillelista mi

Enkel julepynt til husets andre rom- julesåpe til badet, kjøkkenhåndkle til komfyren osv.

Bake et lite utvalg barnevennlige julekaker. Med fokus på «lite utvalg» og «barnevennlig»

Lage «julelykt» av frosset vann, så fort det ser ut til å holde seg stabilt kaldt noen dager

Rydding og støvtørking av alle husets bokhyller

 

Haster som f*en:

Kalendergaver!! Har hengt opp kalenderen, men det er strengt tatt bare 1/25 av jobben.

Julegaver som må bestilles på Amazon etc.

Lokalisere og sjekke adventsstake til vinduet. Ekstraoppgave: kjøpe ny som varer mer enn én sesong.

Julehilsener som skal til Japan (nå feirer de heldigvis nyttår mer enn jul, så korte forsentkomminger går greit. Men det er jo en fordel om kort og smågaver kommer fram før mars).

Få tak i Selma Lagerlõfs «Fire julefortellinger», som jeg har planer om å plage store barn med hver adventssøndag 😀

 

********************************

Det er det jeg kommer på i farten. Lista blir nok utvidet etterhvert, men forhåpentligvis rekker jeg å stryke ut ting i omtrent samme fart, i hvert fall!

Jeg har langt igjen til jeg kan skryte av noe julebibliotek a la Elizabeth Foss, men disse bøkene ligger «tilfeldig» plassert i sofaen til bruk gjennom desember. Jeg har også en god del julerelaterte bøker som står på forskjellige barnerom, og et nytt punkt på lista er å sortere ut disse og få dem inn i julesamlingen. Det er jo ikke akkurat som om noen brenner av lyst til å lese dem i februar eller august.

Og sånn ellers vil jo desember bestå av det måneden alltid gjør- nemlig å manøvrere seg gjennom 120 juleavslutninger, julekonserter, juleforestillinger, julefrokoster og juletrefester, uten å la stresset og maset ta overhånd og kverke alt det jeg synes er viktig med advent og jul: Ro. Fokus. Julefred. Langsom tid sammen. Min ideelle oppkjøring til jul består av pepperkakebaking, høytlesing og julefilmer i sofakroken- ikke Gubben som frenetisk stryker skjorter fem minutter etter at vi skulle vært i bilen og jeg som tramper rundt og brøler «Men jeg SA jo at du skulle finne fram notene og penskoa før du la deg i går!» til en eller annen stakkars musikant.

Et like umulig prosjekt hvert år, men jeg gir ikke opp!

RRRITSJ!

Rrrritsj!

?

Lyden av en Supermamma-kappe som spjærer, vel 😉

Eller, spjærer er vel å ta hardt i. Det er ikke som om Supermammakappen henger i skittengrå laser nedover ryggen, akkurat. Men den har definitivt fått en ny rift, og det er ikke den første. Fra før er den lappet og sydd sammen på ørten forskjellige steder, slik det sømmer seg en kappe som har sittet på dag etter dag (og natt etter natt), i sol og regn, mildvær og storm, siden 1999.

Dette er det jeg kan. Og antagelig burde holde meg til i fremtiden også.

Eventuelt dette. Men det er jo ikke noe å selge på kafé, det er jo «sitte ned med tallerken og kakegaffel»-varianten. Legg merke til den lille musa nederst til venstre…

Det hele startet mens jeg var på jobb, og satt dypt konsentrert om en egenskapskode i datasystemet som ikke gav mening. Da ringer telefonen, det er Gubben som forteller at hans søster som kommer med fly til Oslo på lørdag blir forsinket og ikke kan rekke oboistens konsert klokka fire.

Helle: – Men konserten klokka halv åtte, da?

Gubben: – Tenkte først på det, men hun lander neppe før på søndag. Store forsinkelser i Chicago eller noe. Da dropper jeg også konserten, rett og slett.

H: – Enig i det. Og det blir litt stress hvis du skal på konserten klokka fire, ferdig seks, og så må du skynde deg hjem mens vi som skal på Les Miserables gjør oss klare og bytter i døra.

G: –  Sukk. Dere skulle ut ja, sånn var det. Men ellers skjer det ikke noe mer i helgen, bortsett fra dansingen til jentene på lørdag og konserten på søndag?

H: – Eh… jo. Det er julemarked til helgen, husker du? Vi skal levere 16 porsjoner stekt ris og en kake av noe slag i morgen tidlig før dansingen. Husker ikke hva jeg svarte på svarslippen, jeg, men jeg skal sjekke det.

*sjekker mail, finner til slutt riktig, utfylt skjema i mappen for sendte elementer*

H: – Shit, skoleboller! Hva i all verden var det jeg tenkte med?`Vi skal levere ferske, gode skoleboller mellom klokka åtte og ni lørdag morgen, sammen med den stekte risen.

G: – Ti poeng til deg, mor. Hva skjedde med den vanlige sjokoladekaka med morsomt strø?

H: – Nei, jeg følte vel at jeg har levert den til julemarkedet før, liksom. 12 ganger, for å være eksakt. Denne gangen ville jeg være litt… kreativ. Dessuten klarte jeg å motstå fristelsen til å skrive oss opp som klassebordvakter, så de måtte jeg uppe den kreative innsatsen litt.

G (syrlig): – Kreativ, du. Kjennetegnet på slitne småbarnsmødre som står opp klokka fem lørdag morgen for å tvangsbake.

H: – Point taken, jeg var dum og overoptimistisk i september og jeg skal aldri melde meg frivillig til å lage skoleboller igjen. Lover. Men uansett, det er dette skal vi i helgen.

G (lettere innsmigrende): – Du…?

H: – Ja?

G: – Tre for trettifem på Meny. Jeg bare nevner det.

H: – Hæ? Er du seriøs? Skal vi levere kjøpeboller til skolens tradisjonsrike julemarked? Er du helt på bærtur, eller? Jeg tror faktisk ikke det går an. At det er lov, altså.

G: – Jeg er 100% seriøs, og tenk, da. For litt over hundrelappen leverer vi 12 boller.

H: – 12 kjøpeboller, ja. Det er ikke det samme. Tørre, harde kjøpebol…

G: – Ferske, gode, store kjøpeboller. Du vet like godt som jeg at Meny har ferske boller, som er gode, hver eneste dag. Masse kokos og masse eggekrem. Vi kjører rett til Meny fra Lørdagsskolen og rasker med oss 12 rykende ferske skoleboller før vi drar på balletten, og svinger innom skolen med bollene og risen. Det er faktisk ingen dårlig deal for julemarkedkomitéen.

H (*piper stakkarslig og snapper etter luft*): – Kjøpeboller. OK, ok, ok.

G: – Da er det bestemt, da.

H: – Det er vel det. Ha det, kjæresten.

G: – Ha det. Chin up!

***************************************************

Jeg har aldri vært den superkreative, som disker opp med Wilton-style kreasjoner til juleavslutninger, lager fruktpinnsvin til barnehagefesten, eller kommer med pepperkakehus i cellofan til utlodning. Og jeg er stum av beundring for de som klarer å gjøre noe ekstra ut av slike oppgaver, til glede for små og store, og til trøst for oss med de kjedelige sjokoladekakene. Ære være dem!

Men gjennom 17 år med kakelevering av ymse sort (og i stadig større volum!) har jeg alltid stilt med noe hjemmelaget, i hvert fall. Jeg har aldri skulket unna, alltid levert det jeg lovet, aldri kjørt noen kjappe løsninger. Før i år.

Men spektakulært og fancy blir det aldri… til tross for at jeg har to små hjelpere som alltid tvinger på meg sine tilbyr sine tjenester.

Umulig å bake i fred her i huset 😀 Her har mini-bakeren til og med kastet skjorta halvveis i sitronkladdekaka!

På den annen side, skal jeg først leve med å være litt sleip, er det riktig tidspunkt. Nå er det riktignok grunnleggende galt å unnskylde seg med at «det har vært så mye», men i år har det faktisk vært vanvittig mye. Det har vel vært nevnt tidligere at vi begynner å nå et slags metningspunkt hva gjelder dugnader, felles innsats og «alle skal», og når vi i løpet av de to siste månedene har stått orkestervakt, rigget Halloweenfest, stått på Oslo Maraton, rigget til Oslo Maraton, kjøpt Ullmax for 3000 kroner og nettopp betalt 3000 til for en pall med dopapir (som jeg må hente mellom 18 og 19 neste torsdag), har hatt i snitt et foreldremøte i uka (og det er ikke foreldremøtesesong en gang), og kommet med varer til julemarkedet og på toppen av det hele blitt bedt om å stille 14. desember med kaker og varmmat da også- så kjenner jeg at skammen over å levere gode kjøpeboller er til å leve med.

Rett og slett.

Så hvis noen, av en eller annen merkverdig årsak (for jeg legger jo ikke akkurat skjul på at vi ikke er Superparet med Drømmebarn som lever et stilfullt og velorganisert liv i en lekker interiørkatalog) skulle tro at jeg alltid har alt på stell: herved motbevist.

Supermamma leverer kjøpeboller. Alarm! 😉

Toppen av kreativitet- fremdeles best egnet til privat bruk!