Resting, resting, resting.

Du vet du begynner å bli voksen når du har tusenvis av sitater, snutter, melodier og uttalelser i hodet- og du ikke aner hvor de stammer fra. En eller annen gang leste du noe smart, et eller annet sted var det noen som sa noe glupt, for ti eller tolv eller fjorten år siden hørte du en sang du aldri har klart å glemme men heller aldri klart å identifisere. Det var noe tankevekkende, noe uvanlig morsomt eller noe genialt, men hvem? Og når? Gro Harlem Brundtland eller Kåre Willoch? The Clannad eller The Chieftains? Nelson Mandela eller Desmond Tutu? Paul McCartney eller John Lennon? Aftenposten eller Dagsavisen?

Uansett, en eller annen gang leste jeg (i «en eller annen» bok, selvfølgelig. En bok jeg ikke husker bæret av annet enn at den var  på engelsk og kunne plasseres i den litt tvilsomme kategorien «feministisk selvutvikling». Den inneholdt i alle fall imponerende hårdotter under armene på samtlige illustrasjonsbilder) en liste over hva travle, kompetente kvinner måtte unne seg for å få et godt og harmonisk liv. Oh, the irony. Kanskje første punkt på listen var «1. Husk å følge listen, hvis du glemmer noe går alt ad undas og du må stresse skikkelig med å hente deg inn igjen til punkt 2»?

De ni første punktene har for lengst druknet i Glemselens Elv, men hvis jeg fra tid til annen kan kjenne på følelsen av at livet er i overkant slitsomt tror neppe det skyldes mangelen på akkurat disse punktene. Jeg tror de omhandlet slike selvfølgeligheter som å nyte en vakker solnedgang, lage seg en god kopp te, og annet vissvass, men de tre siste punktene har brent seg fast. De lød nemlig:

10. Resting

11. Resting

12. Resting

Og dét, mine venner, er jo genialt. Med eller uten hår under armene. Resting, resting, resting. Så enkelt, og så vanskelig.

 

WP_20150125_018

 

I flere år hadde vi helger som var travlere enn hverdagene. Ett barn skulle møte på orkesterøvelse klokka ti og danse halv ett, et annet barn danset fra elleve til tolv på Løkka og fra to til tre på Majorstua, begge fotballspillerne hadde trening på søndag og gjerne en kamp lørdag- hvis det ikke var cup, da. Alle måtte kjøres og hentes. Og en barnebursdag, kanskje. Muligens to. Og som regel minst ett familiebesøk. Og messe på søndagene. De årene var det bare å komme seg igjennom helgen og hale seg opp etter nakkeskinnet mandag morgen, og stå opp til et hus som knapt var ryddigere enn det var fredag kveld.

Nå er det hakket bedre. Men arven etter de travleste årene sitter i kroppen, og når det er sånn som i dag- bare en tur til Bekkestua for å teste ny cello, to fotballtreninger, en kinohenting og en svipptur til Bussterminalen for å hente førsteklassingen hos mormor- så blir jeg litt i stuss når vi har en god del timer til overs som ligger der, blanke og fine. Den ene ungen var som sagt hos mormor, og det eneste vi hørte derfra var noen mms’er med bilder av glad skijente i gnistrende vintervær. Når så guttene var på trening og en av dem skulle rett til en kino-date etterpå (du vet guttungen har anlegg for dette med damer når han i en alder av 11 kommanderer pappa til å legge til 35 kroner ekstra på billettene slik at de kan få sofaseter!), så blir det nesten foruroligende stille i huset. Plutselig gir ikke programmet seg selv, vi må ta en… beslutning?!

Mannen min er syk, og fryser. Slike menn er gjerne ekstra hipne på å fyre på peisen, og dermed har vi kost oss i en innetemperatur som tillater småjenter å fly rundt i bodyen uten å fryse på tærne. Babyen har kunnet ligge i bare pysjen på teppet sitt. Dagen har altså ikke bare vært av det unormalt rolige slaget, det har også vært unormalt temperert.

 

WP_20150125_022

 

WP_20150125_023

 

WP_20150125_017

 

WP_20150125_034

 

WP_20150125_015

 

WP_20150125_033

 

WP_20150125_030

 

 

Selvsagt var det mye som skulle vært gjort i. På den annen side har vi alltid mye som skulle vært gjort i huset (jeg tar gjerne imot kommentarer som forsikrer meg om at vi ikke er de eneste. På forhånd takk). Og en god del har jeg da også fått unna. Krøss i taket, jeg har til og med trent! 15-minuttersprogrammet til Exerto går på repeat her, og det er utrolig motiverende å kunne trene nesten å bruke tid.

Men på ett punkt i løpet av dagen kom den velkjente følelsen snikende: følelsen av krysspress. Og ambivalens. Lille Turbo har blitt overtalt til å ta seg en lur, og babyen har også sluknet etter enda en gigaporsjon grøt med eplemos. Så- ta fram vaskefilla, eller legge seg nedpå for en hvil? Det er ikke bare et spørsmål om fornuft versus nytelse. Fornuften er nemlig også delt: det er fornuftig å vaske gulvet, men det er også fornuftig å bruke de små og sjeldne friminuttene vi tross alt har fått utdelt til fulle. Grensen mellom når det er forsvarlig å piske seg enda litt videre, og når det er oppskrift katastrofe (ingen liker SureSinteMamma her i huset, aller minst jeg, og hun dukker alltid opp når strikken blir strukket for langt) er hårfin, og jeg har tråkket feil tilstrekkelig mange ganger til å i alle fall tenke meg om et par ganger ekstra. På den annen side: husarbeidet her hjemme tar virkelig aldri slutt, og den gode samvittigheten over et litt mer hyggelig hjem er ganske fin den også.

Jeg står i trappa- den trappa som kunne hatt godt av en runde med støvsugeren- og funderer over dette, mens jeg kikker inn på soverommet der Gubben, Turbo og babyen ligger og snorker på rad og rekke. Jeg kikker på klokka, det er to timer til vi må ut igjen, og før det har begge småttisene for lengst våknet og satt både mor, far og eventuelle storesøsken i sving. Uka som kommer inneholder blant annet skoleball, speiderfest, to barnebursdager og en kirkekonsert- på toppen av det vanlige.

10. Resting

11. Resting

12. Resting

 

Jo, min 70-talls kvinnemakts-selvhjelpsbok uten navn går av med seieren. Husarbeidet skal ingen steder, vi kan ta det siden. Det er heller ikke noe poeng i å blankpolere huset på søndag når vi likevel må jobbe som noen helter mot slutten av uken for å bli ferdig i tide til førsteklassingens bursdagsselskap. Vaskefilla får vente. Det får den dårlige samvittigheten også. Dessuten- søndag er jo strengt tatt hviledag?

Nettopp.

Hvile. Dag.

Håper dere som er innom også kan møte mandagen uthvilte og med humøret på plass! 🙂

 

WP_20150125_001

Hvile. Dag. Hviledag.

PS. Mannen min brukte også hviledagen til å trylle frem en hvit kolonne på høyresiden av bloggen, som vi ikke fikk vekk igjen trass i flerfoldige forsøk. Ja, han jobber med IT, men WordPress er tydeligvis i overkant avansert 😉

 

4 tanker om “Resting, resting, resting.

  1. Det hørtes ut som det mest fornuftige valget vant spør du meg! Og særlig med tanke på hvilken blå- (eller rettere sagt våt og grå-) mandag som møtte oss i dag… Jeg antar at dette forferdelige regnet ikke bedrer bakken hos deg..?

    • Huff nei- jeg skal teste det ut straks, når jeg skal hente førsteklassingen på skolen. Det aner meg at det er både glatt og sleipt. Jeg ser også fram til å hente en barnehagefrøken som garantert har med seg en full pose vått tøy i ettermiddag.

      Altså- været er som det er og vi kan ikke gjøre noe og alt det der… men er det for mye forlangt at det holdt seg stabilt i mer enn en dag eller to? Jeg tar heller masse snø, eller barfrost, eller veldig tidlig vår, eller hva det måtte være, så lenge det ikke endret seg fra dag til dag. Frustrasjooon! 😉

      Håper du hadde en fin helg og fikk slappet av du også! 🙂 Jeg var veldig fornøyd med beslutningen, spesielt da jeg innså at manglende brødbakst tidligere på dagen kom til å ende med en sen kveld. Da er det deilig å ikke være helt på felgen klokka ni. Ha en feiende flott uke, Trine!

Det er stengt for kommentarer.