I den stille uke…

… er det fryktelig stille. Unormalt stille. Og verre- eller bedre?- skal det bli.

Det startet jo med sedvanlig kaos. De fire største ungene skal dra til England i slutten av påsken, og man skulle kanskje tro at det rakk, sånn opplevelsesmessig. Men kravet var unisont: vi MÅ ha litt hyttepåske også, ellers blir det jo ikke påske! En hyttetur må til, selv om det blir fort og gæli, og selv om fotballhuet hadde kamp på fredagen og treninger mandag og tirdag, og ballettfrøkna skulle danse på lørdagen («Vi minner om at det ikke er påskefri i palmehelga, og husk at nå er det ikke mange uker igjen til forestillingen! Vi oppfordrer derfor alle som har mulighet til å komme»… javel, javel).

Løsningen var like enkel som genial: jeg dro på fredagen, sammen med sjetteklassingen og babyen. Vi skulle ta toget til Kongsberg etter skolen, og møte min mor der for siste rest av turen. Vi dro av gårde med godt mot, og litt utdatert tog-kunnskap (jeg ble passe lang i maska da toget vi hadde tenkt å ta bare braste forbi perrongen, men nå er det vel sånn at ikke alle tog stopper på Nationatheatret lenger…), men noen timer senere var vi vel oppe på hytta og kunne kjenne roen senke seg. Vel, noen av oss, i hvert fall. Vår lille halvtårsgamle sjarmør var ikke mye rolig, verken før eller etter leggetid, men hyttestemningen var det ikke noe å si på.

 

WP_20150327_004

Se der, lillebror, der er Drammenselva!

Dagen etter, da ballerinaen hadde danset ferdig, satte mannen min, Turbo, ballerinaen og fotballhuet nesa mot fjellet. Eldstejenta hadde tatt en tur til oldemor i steden, men uansett var vi mer enn mange nok: med oss, min mor, hennes mann og hans datter ble det en utfordring å få nok plass rundt bordet til påskelammet. Men det gikk, det også. Der det er hjerterom er det husrom, er det ikke så?

WP_20150328_008

Påske = brettspill. Denne gangen Villkatt.

WP_20150329_002

Turbo was here…

WP_20150329_005

WP_20150329_007

WP_20150329_012

WP_20150329_019

WP_20150329_021

Juks, juks, juks. Men hvor streng skal man egentlig være, når alle ungene er bortreist på påskemorgen? Mormors tradisjonelle eggejakt fikk komme en uke på forskudd.

WP_20150329_014

Sjalu hund. Ikke får hun pølser, og ikke får hun godteri. Ikke rart hun synes fryyyyktelig synd på seg selv (hun er god til det).

Vi dro ned igjen søndag kveld, bortsett fra første- og sjetteklassingen, som sendte oss følgende flotte bilder fra mandagen på fjellet. De har tydeligvis hatt det travelt, både med å bygge hoppbakke og lage snømann. Jeg er så glad for at de får slike dager på fjellet, jeg innbiller meg at det er nettopp slike minner som står igjen når de en gang blir voksne og tenker tilbake på barndommens dager…

V__A019

 

V__C266

 

V__FB90

I dag tar de toget hjem, det samme gjør eldstejenta, og etter eldstesønnens trening gjenstår bare oppakking og klesvask og nedpakking- og så er de klare til å møte på Flytogterminalen klokka 05:45 for et annerledes påskeeventyr- tur til Oxford med bestemor. Det blir nok fantastisk!

Og… slik blir altså påsken i år. Et lite krabbefantom, en turboguri, og mamma og pappa. Hjemme, i byen. Men jeg tror det kan bli en fin påske, det også.

Lille Turbo er forresten i barnehagen disse tre første dagene. Det er et resultat av nøye overveielse. Saken er jo at vi blir hjemme, bare vi fire, hele resten av påsken. Siden koret virkelig har høysesong og det er korvirksomhet nesten hver eneste dag, reiser vi ikke opp på hytta igjen, og i sånn passe småkaldt vær er fem hjemmedager nok for vår lille frøken. Vi kommer til å gå tur…. og gå tur, og gå tur. Rundt Østensjøvannet og rundt omkring i byen, nedover Vålerenga og på kryss og tvers i Frognerparken, men det er grenser for hvor mange turdager vi trenger på rad. Dessuten har vi en del småtteri som må ordnes- mannen har hatt noen møter på jobb, jeg har vært hos tannlegen, vi må kaste avfall på Grønmo og stikke innom IKEA, ta et par runder i hagen og utenfor huset for å gjøre klar til våren… alle sånne ting som ikke nødvendigvis er så spennende for Turbo, eller rett og slett ikke lar seg kombinere med henne («Kan du sitte stille og vente her en tre kvarters tid, Turbo, mens mamma ligger i tannlegestolen?» Nei, tro’kke det, altså…). Så da er den beste løsningen at hun får noen luksusdager i barnehagen med få barn og mye voksenkontakt, mens vi gjør unna alt det kjedelige og gjør tur-skoene klare til en traskende torsdag, fredag, lørdag, søndag og mandag. Dessuten er det jo ikke lenge til hun skal ha en hel uke fri.

Så slik er det her. Den stille uke er virkelig en stille uke, uten verken ungeståk eller kjøring og henting. Akkurat nå er det bare babyen, mannen og jeg selv hjemme- Turbo er som sagt i barnehagen og eldstemann på trening. Det eneste som ikke er stille er vår lille bleieskurk, som krabber rundt i alle retninger og øver seg på å dra seg opp etter ting (rettere sagt, etter peiskanten. Som er i mur og skifer, og fryktelig hard mot små, myke haker. Sånn sett blir det travelt, for vi må fyke etter ham hele tiden og forhindre større eller mindre ulykker) eller forske på stikkkontaktene.

WP_20150329_022

 

WP_20150330_002

 

Stille på grensen til kjedelig? Ja, det blir jo nesten det. Men, det er fint det også. Vi får kose oss med tanken på at de store barna får oppleve mye spennende i England, og traske rundt i nabolaget og nyte følelsen av å ikke være bundet til klokka for en gangs skyld. Og med de store barna ute av huset kan det bli litt tid for bare mor og far også- hvilken luksus å se påskekrimmen helt for seg selv!? Ikke for det, når vi sitter her i tosomhet går tankene raskt til ungene og hvordan de har det, og huset kjennes underlig tomt og trist. Men det gjelder å ta vare på den bittelille alenetiden vi har, så løsningen blir vel å lage seg noe godt, skyve tanken på barna bort for en stakket stund, å nyte at det for en gangs skyld bare er han og jeg i sofaen.

Og hvem vet? Kanskje jeg endelig får tid til å lese alle Restore-pdf’ene som jeg har lastet ned i hui og hast gjennom fastetiden. For var det ikke noe med et påskebudskap her et sted også, av den typen som drukner i påskemarsipan og familieliv og skal-bør-må? Jo, det var det. I tillegg har jeg, med fare for å  bli cliffhanger-kryptisk, en del å tenke på. Og kanskje jeg ikke bare skal synge og spise påske i år, men leve påske?

WP_20150329_009

 

WP_20150331_005

Turbos påskeegg, og førsteklassingens dansende kylling. Er den ikke morsom?

Jo, det er definitivt en plan! 🙂 Ønsker alle en flott påske videre, med eller uten marsipan, skivær, kladdeføre, hjemmekos, kirkebesøk, svidde pølser, storbytrasking, museumsturer, svømmehaller eller rett og slett bare en spennende bok.

5 tanker om “I den stille uke…

  1. Han har skikkelig dårlig tid, han der minstemannen deres! Sprekingen!

    Lykke til med stille uke og nesten tomt hus! Her har barnehagen stengt disse tre dagene, men vi har brukt to av dem på feber, og må en liten tur til legen i dag, så vi får nå dagene til å gå vi også 😉

    Veslas Kosekanin (med stor K!) har forresten dratt på påskeferie… Hun hadde den her inne, så gikk vi ut en tur (uten at den fikk bli med) og nå har den altså rømt landet. Du kan ikke sende Turbo på oppdrag, da? 😉

    • Kaninen gjenoppstod plutselig, hun kom bare ruslende med den fra rommet sitt, etter noen dagers ferie. Hurra, hurra!

      • Å, så godt å høre, jeg kjente et skikkelig stikk i magen da jeg leste om Veslas forsvunne kosekanin i morges. Vi har jo grundig erfaring med nøyaktig hvor Krise med stor K det kan bli av slikt. Vi snakker ordentlig hjertesorg!

        Desto hyggeligere å lese at kosekaninen bare hadde vært på en liten ferie. Lettelsen spredde seg helt hit, det kan jeg love. Da tenker jeg Vesla og hennes kompis kan sove godt i natt, lykkelige over å være sammen igjen. Forresten har jeg gått til innkjøp av en ekstra Dinglis, og planlegger å gjøre det samme med Happa så fort jeg går forbi en Kid-butikk. Jeg tør rett og slett ikke ta sjansen på et plutselig forsvinningsnummer for noen av dem.

        Men så kjedelig at det er sykdom som har preget påsken så langt. Joda, da har dere noe å finne på, som du sier (litt galgenhumor er kjekt å ha!)… men det er vel greit om det gir seg nå? Krysser fingrene for det, i alle fall, så dere får en frisk og fin siste del av påsken. Med knallvær. Og kvikklunsj. Og appelsiner, ikke minst. Jeg synes i alle fall det er helt lov å kose seg med kvikklunsj og appelsiner selv uten å ha gått fire mil på ski først, noe man nok sjelden gjør med to under to år… 😀

  2. Kos dere med en mye roligere uke enn vanlig, gåturer og voksentid med påskekrim! Kjenner jeg dere rett blir det fort nok hektisk igjen… 😉

    • Det er nettopp det det gjør, Trine- så det gjelder å ta vare på de rolige dagene som er og ikke ødelegge dem med overdreven sentimentalitet (jeg er jo flink til å si dette til ungene mine- «det er ingen vits i å savne for mye, man må glede seg der man er når man er der, bla bla bla», men pussig nok er det vanskeligere å etterleve selv).

      Men uansett, NÅ er påsken endelig i gang. Håper den blir akkurat som du ønsker deg 🙂

Det er stengt for kommentarer.