… og feriens pris

Jeg rakk så vidt å kjøpe en ugle-bag (gave til eldstejenta, som elsker ugler), en søt kjole med Rhodos-trykk (en gave til Turbo, som har bursdag på lørdag) og tre forskjellige typer gresk honning (en gave til min Hellas-frelste stemor, som snart fyller år), før det snorket voldsomt nede i vogna.

Og det er på en måte greit nok, og veldig forståelig. Ungen sovnet klokka halv ti i går kveld, var våken klokka fem i dag morges- det er ingenting som slår følelsen av «Jippi, klokka er ikke fire på natta likevel, det er en times tidsforskjell og snart er klokka seks!», og tok seg så vidt en tjue minutters lang dupp tidlig i formiddag. That’s it.

Samtidig har hun vært i full employ. Vi har gått turer, tegnet kort, lekt på verandaen, kjeftet og snakket og kjeftet litt til, vært ørten ganger på stranda, tjue runder rundt kvartalet, hilst på våre venner Fislene en million ganger, og ikke minst: vært i bassenget. Det siste der var jeg veldig spent på. Jeg har nemlig hatt unger av alle slag: de som frydefullt kaster seg ut i bassenget, med eller uten svømmeferdigheter og baderinger, og de som står skeptisk i vannkanten og tviler i to uker. Slik jeg kjenner Turbo, antok jeg at hun var en tviler.

Den gang ei! Så mye for «erfaring», folkens- enhver ny unge er et nytt eventyr, og du må aldri tro at du vet alt. Så fort jeg hadde demonstrert dette med trinn i bassenget for henne (det fantastiske barnebasseng-området de skiltet med er nemlig heller ikke åpnet, forbausende nok *rulle med øynene*) var hun solgt. Turbo lever utmerket godt uten barnebasseng, så lenge det er en trapp med trinn i hvert hjørne. Og så moro som det var, hun tok helt av.

WP_20150429_022

Peppa Gris på vei til bassenget. Lykkelig i splitter nytt badetøy.

WP_20150429_023

WP_20150429_026

… den spede starten. Derfra ble det bare verre 😉

WP_20150429_028

Hotell Epsilon er virkelig nydelig. Nydelig. Dette er akkurat det det ser ut som, svære solsenger med faste madrasser, vil du ha noe å drikke er kelneren bare et lite vink unna, alt er så bra som det kan få blitt. Med mindre du har en sovende baby i vogna og en overaktiv toåring i bassenget. For å si det sånn, jeg har fremdeles ikke giddet å bruke de solsengene.

Og da er jeg endelig tilbake på det stedet der erfaringen har noen nytte: jeg visste at det kom til å bli stygt. Og det ble det, da jeg bestemte meg for at nok fikk være nok, hun måtte ut av bassenget. Tross alt hadde ungen begynt å bli blå på leppene og skalv som et aspeløv. En halvtime fikk være nok, men selv om jeg lokket, lurte, kjeftet og truet, endte det selvsagt med at jeg kjørte babyen i vogna og hadde en illsint, skrikende, sparkende Turbo på armen i tillegg. Ikke søren om hun ville opp av bassenget!

… men igjen, det er bare sånn det er. Been there, done that, bought the T-shirt, lokket med is og godteri og hva det skulle være. Og skriker de, så skriker de.  De som måtte være teite nok til å reagere, får bare gjøre det. Jeg velger å tro at de fleste så på opptrinnet med sympati. Særlig den nederlandske damen som av egen fri vilje kom bort til oss og ville ta bilde, hun syntes vi var så fine sammen.

Etter vulkanutbruddet hadde vi det faktisk ganske så fint. Var en stund på rommet, gikk en liten tur, dro ned på stranda der jeg hadde et fantastisk øyeblikk: babyen sov, Turbo lekte for seg selv med vann og småstein, og jeg… bare nøt utsikten, asurblått hav. Og følelsen av varme småstein mot lårene. Følelsen av å ikke fryse, den som man så sjelden har i Norge. Blått hav, rolige unger, noen få sekunder til meg selv. Det var… rart, og deilig.

Men nå sover hun som sagt, og problemet er at klokka bare er fem. Jeg skjønner at hun er trøtt, hun har hatt en voldsomt innholdsrik dag, men dette lover trøbbel. Før midnatt er hun sikkert oppe og hopper. Eller kanskje det blir klokka fire i morgen, og ikke fem.

Skulle jeg fått ett ønske oppfylt for denne ferien, så måtte det være at ungene sov normalt. Eller, det blir litt feil, for babyen er bare akkurat passe baby-vanskelig, han våker hundre ganger og vil ha pupp, det er ikke hans feil. At de «sov synkronisert» ville vært en bedre betegnelse. Som at de hadde en eller to lange dagdupper, samtidig, eller at de sovnet for kvelden omtrent samtidig. Men det skjer ikke- lillebror sovner omtrent halv åtte-åtte, og Turbo holder det gående et par timer til. Når hun sovner, våkner snart lillebror for den første nattpuppen. På dagtid sover de på skift, og Turbo nesten ingenting.

På den annen side, det er ikke stort bedre hjemme i Norge. Det er sånn det er, og jeg dro villig vekk på ferie med the no sleep kids– jeg er ikke akkurat overrasket. Men vi har det fint. Vi har det bra. Jeg er trøtt, men det har jeg vært siden Turbo ble født for straks to år siden, det er bare å innrette seg etter forholdene. Snu døgnet, hvis det er det som skal til. Og håpe at det blir bedre, en vakker dag.

WP_20150429_008

Sol, sand, fot. Et herlig syn, eller?

Jeg har i alle fall aldri møtt en tenåring som insisterer på å stå opp klokka fem 😉

9 tanker om “… og feriens pris

  1. Gleden av to små barn på ferie…
    Sove får man gjøre når man blir gammel 😉
    «Problemet» deres da er vel at det renner inn med barnebarn som dere gjerne passer, slik at de barna som holder dere våkne nå skal få sove litt :p

    • Haha, ja vi har laget ris til egen bak der 😀 Men når den tid kommer blir det sikkert hyggelig, det også. Jeg er enig med Odd Børretzen, jeg: Sove kan man gjøre i graven… 😉

  2. De solsengene så unektelig deilige ut… om noen år… 🙂 Hvem vet, kanskje litt strategisk bassengtid er nok til å slite ut frøkna så mor får slappet av litt?

    • Ja, jeg får teste ut litt strategier og se om det ikke er mulig å få noen minutter, i hvert fall. Sånn for å teste kvaliteten 😀 Hvis frøkna fortsetter som hun gjorde i går er det i alle fall gode muligheter for at hun må slappe av og hente seg inn igjen, hun også. Selv toåringer kan ikke holde på i det uendelige (tror jeg)!

      Satser på en liten prøverunde i løpet av dagen 😉

  3. Datteren din minner meg veldig om min egen. (Både temperament og søvn). Vi fikk er nytt liv da vi kuttet ut melk. Jeg skal ikke «fjerndiagnosere» ditt barn, men ville bare gi deg et tips 🙂 Kos dere videre på ferie. 🙂

    • Kuttet ut melk, som i «kumelk»? Ren melk, eller som ingrediens også? Turbo drikker ikke så veldig mye melk, men hun liker det. Tar seg stort sett et glass til frokost og i barnehagen. Dette er i likhet med nærmeste storesøster, men ulikt de tre eldste- jeg antar det er min feil, for jeg liker ikke melk i det hele tatt og de tre eldste gjør det heller ikke. Antagelig fordi jeg aldri fant på å servere det, de tar heller vann.

      Men takk for tips! Jeg har vel alltid tenkt at Turbo er Turbo- bare en litt ekstra oppvakt, men også krevende, jente. Først trodde jeg at jeg hadde glemt hvor slitsomt det var med småbarn, men hun sover jo helt ufattelig lite. Vi tåler det, og synes vel egentlig vi er ganske heldige når hun sovner i 21-tiden og fram til 5-6, bare med en overflytting til senga vår imellom. Men jeg ser jo at det er på grensen til uforsvarlig lite søvn for en så liten en…

      • Kumelk ja. 🙂 Hun drakk mye melk før, så hun hadde også mye mageproblemer.

        Nå har vi kuttet ut all melkedrikking og alt i mat. Erstatter med feks havremelk hvis det er nødvendig.

        Pga mageproblemene har det blitt tatt mange prøver hos lege, men det har aldri vært utslag. Den siste legen vi var hos mente likevel at vi bare kan prøve oss frem, og finne balansen.

        Prøver nå å kutte ned på gluten også, men det er vanskeligere siden hun elsker brød (og hater mammas hjemmelagde 😉 ) Jeg var visst lik som barn og har hatt mye mageproblem i voksen alder. Har heller ikke utslag på allergi og intoleranse. Da jeg kuttet ut melk og gluten fikk jeg et nytt liv!

        Datteren vår reagerer også veldig på sukker. Så prøver å unngå det, men vanskelig å kutte helt på en 5 åring. (Sånn er det jo bare)

        Hun er oppvakt og smart, utadvendt og på grensen til ADHD (skriver det med et smil, det er bare for å skildre henne sånn hun kan oppleves). Hun klarte rett og slett ikke sove og da hun nærmet seg fem satte hun selv ord på hvor vanskelig situasjonen var. Nå kan hun komme hjem fra bhg med de fineste tegningene (i mors øyne) og fortelle at nå klarer hun å konsentrere seg og sitte rolig å tegne. 🙂

        Beklager skrivefeil, skriver fra en lite samarbeidsvillig telefon. 🙂

        • Da forstår jeg. Litt av en vei dere har gått- og fortsetter å gå. Det er ikke lett når noe føles «feil», og kanskje særlig ikke når ingenting gir utslag på tester og utredninger. Men, så lenge dere faktisk merker forskjell, er det jo verdt å legge ned innsatsen (selv om jeg er veldig enig i at å unngå sukker for en femåring er nesten umulig 😉 ). Jeg ønsker dere lykke til med veien videre- og smilte også litt av «på grensen til ADHD»… der har vi også vært, og det fryktelig lenge. Samtidig er det nok mange som har andre utfordringer som kan forveksles med ADHD, men nettopp fordi det er sånn et godt innarbeidet uttrykk skjønner jo folk raskt hva man sikter til. Håper dere finner en løsning på dette med gluten og brød!

          Men i forhold til Turbo er det ingenting som er galt, eller som vi reagerer på. Ingen mageproblemer, frisk som en fisk, klarer å konsentrere seg (langt bedre enn storebroren sin, for eksempel). Jeg har vel kommet fram til at ungen rett og slett har et forbausende lite søvnbehov. Akkurat nå er det uhorvelig slitsomt, siden hun må passes på hele tiden, men jeg regner med at det blir greiere med etter hvert. Det gjelder bare å stå i det, nå som hun trenger så mye hjelp- og ettersom årene går er ikke vår assistanse så nødvendig lenger. Det er vel til og med lov å håpe at hun da ikke slumrer bort hele dagen som tenåring? 😉

Det er stengt for kommentarer.