Torsdagstanker

  • Utenfor vinduet:

Det begynner virkelig å bli høst. Bladene på trærne langs veien har fått et nydelig gulskjær, og ekornene er travelt opptatt med å løpe fram og tilbake og samle inn mat til vinteren. Selv innser jeg at vi må sette av et par timer i helgen til å ordne i hagen, slik at det ikke blir fullt så halvferdig som det ble i fjor…

WP_20140925_016

  • Klær:

Denne uka, som uka før, har jeg nærmest bodd i treningsbuksene fra HM. For en som ikke har eid en joggebukse de første 35 årene av livet føles det ganske rart, men samtidig: hvis det er en periode der det må være lov å være litt «dassete», så er det vel rett etter en fødsel. Jeg trooor jeg er sånn ca tilbake til normalvekten, kanskje med et par kilo til overs, men er ikke helt der at jeg ønsker å teste det ut på gamle klær (med fare for mislykket resultat). Dessuten har det vært altfor travelt, det blir til at jeg tar det som ligger øverst.

Har likevel kjøpt to (fine) ammetopper og en kjole med puppe-åpning til Monaco-turen. Et stykke unna «business casual and cocktail», som er kleskoden for henholdsvis dag og kveld, men det får så være. Sånn blir det når man er gjerrig og skal være med mannen på jobbtur med fire uker gammel baby på slep. Jeg investerer ikke all verdens i mammatøy, altså, men å reise i joggebuksa er likevel ikke et alternativ!

  • Hører på:

«Härligt härligt, men farligt farligt» av Björn Skifs. Den eneste sangen som kan holde 1,5-åringen våken på ettermiddagen i bilen. Bare ved å høre introen kvikner hun til, veiver med armene og begynner å nynne. Så, den går på repeat. Om igjen og om igjen. Det har vært litt for mange dager der lillemor må følge med på lasset, selv om vi prøver å unngå akkurat det. Så, takk til Björn for at vi i det minste har en liten mulighet til å redde nattesøvnen!

  • Leser:

«Brudekisten» av Unni Lindell. Det går mye i krim når det blir lite søvn, er jeg redd.  Det er fryktelig mange bøker som står på «Skal lese snart»-lista, men når lesehesten er midlertidig satt ut av spill av nattamminger og tidlige morgener, trenger jeg et spennende plot for å henge med. Og Lindell leverer som alltid varene.

  • Spiser:

Som sagt, travel uke. Det ble hjemmelaget lasagne (med min bestemors oppskrift fra 70-tallet, den slår ferdigvariantene ned i støvlene!) en dag, hjemmelaget snitzel en annen dag, og salat en tredje. Og- fy skamme seg- Grandiosa på mandagen. Men med tre spilletimer og to fotballkamper, pluss to småttiser som må være med på lasset, er mandagen rene helvetesdagen i vår familie. Da må det være lov å ty til enkle løsninger. Det er jo heldigvis ikke mandag hver dag…

WP_20140925_005

Ja, og så en liten thai takeaway til lunsj. Det skal være litt kos når mamma og pappa er hjemme med fersk baby! Og lillebror sover søtt, uavhengig av tid og sted (og bråk).

  • Stresser med:

Pass til minstemann, og en uforsikret cello som reiser på Praha-tur i morgen. Det første er helt nødvendig for at mannen min, jeg, og de to yngste skal få kommet oss til Monaco i oktober. Det siste… vel, hadde det enda vært vår egen cello kunne vi alltids vært dumme tatt sjansen, men det er en låne-cello fra eldstejentas cellolærer. Å reise med et lånt instrument i 70 000-kronersklassen uforsikret er jo det glade vanvidd, så det blir noen telefoner og mailer i dag på den fronten også. Krysser fingrene!

  • Husarbeids-grublerier:

Nå har jeg aldri (ikke etter at barn nummer fire kom til verden, i alle fall) hatt ambisjoner om å ha det strøkent her. «Rent og ryddig nok» får duge. Men i det siste har flere av ungene blitt utrolig sløve på å rydde opp etter seg. Fotballsokker, skolebøker, gymbager og noter ligger strødd, og de reiser seg rett fra bordet og lar smulete tallerkener stå. Her må det skjerpings til, for dette lager mye unødvendig jobb (for ikke å snakke om frustrasjon!).

  • Heier på:

Mannen min. Etter pappapermen med minstejenta, da de gikk tur flere ganger daglig, har han vært flink og jogget tre-fire ganger i uka. Nå begynner høstmørket å senke seg og det blir kjølig om kvelden. Jeg håper likevel han klarer å holde koken, nå som han har vært flink så lenge.

  • Snakker med barna om:

At innsats har en egenverdi, uavhengig av resultater. Det er for så vidt noe de fleste voksne også burde stoppe opp og tenke over, fra tid til annen. Dette var selvsagt også et viktig tema på foreldremøtet i åttende klasse, der spenningen rundt det å få karakterer for første gang lett kan utløse midlertidig tunnellsyn hos barna (og ikke minst deres foreldre).

  • Grunner på:

Denne kommentaren om firemålsregelen i fotball. Som mamma til en relativt god spiller med proffdrømmer, og en typisk hobbyspiller der moroa og den fysiske aktiviteten er viktigst, er jeg litt usikker på hva jeg mener om saken.

  • Ukas sitat:

«Jeg har aldri tenkt på det å være blind som en ulempe, og jeg har aldri tenkt på at det å være svart er en ulempe. Jeg elsker meg!» – Stevie Wonder

Et eksempel til etterfølgelse! 🙂

WP_20140925_010