enslagssuperpappa.no

Jeg tror jeg behandler min bedre halvdel ganske pent her på bloggen. Bortsett fra at jeg klager litt over hans uhelbredelige tidsoptimisme, og av og til koster på meg noen høye latterhikst på hans bekostning, omtales han da rimelig pent.

WP_20160405_008

To rosebuketter, et forsøk på bordpynt (Bill.mrk. «Skylder kreativitet»)- og Dinglis, som alltid dukker opp på de mest uventede steder.

Men, det er med god grunn. Virkelig god grunn. Og akkurat i dag skal jeg fleske til og skryte vilt og uhemmet av den mannen jeg var så heldig å ende opp med. Rett og slett fordi han fortjener det. Det er mange flinke pappaer i dette landet, med eller uten blogg, men jeg tør påstå at dersom det hadde vært en konkurranse (noe det heldigvis ikke er!) ville Gubben ligget ganske så bra an. Tross alt snakker vi om en mann som:

— når sistemann forlater redet og vi låser døra bak oss etter siste flyttelass, har vært pappa til hjemmeboende barn i over FØRTI år.

— som har kjørt ørten unger til fjorten forskjellige arrangementer hver uke i flesteparten av de førti årene. Antagelig kunne han ha kommet mange ganger rundt jorda på de milene der. Kanskje kommet i Guinness rekordbok, til og med.

— som har betalt for mye av denne moroa, noe som betinger en del jobb.

— som aldri blir sur av å bli vekket om natten. Selv om det hender, i de mest slitsomme fasene, at han tar på seg pappaørene og rett og slett ikke våkner.

sleeplikehusband

 

— som lager middag når jeg ikke har inspirasjon eller ork, noe som vil si mer eller mindre hele tiden (selv om han ikke rydder opp etter seg Hey, det var meningen å rose mannen, ok?)

— som bruker tid på å se seg selv i papparollen, vurdere hva som funker bra, og hva han bør endre på

— som går ut med bikkja i sol, snøstorm og regn

— som ser på filmer han ikke liker av hensyn til familiefreden

— som leser Mamoko og Fugl og Lotta som vil sykle tusen ganger uten å bli lei

— som nesten aldri mister besinnelsen. Og når det skjer er det som regel av en veldig god grunn.

— som stiller på dugnad, kjører doruller og rigger 17.mai-lydanlegg nesten uten å klage

— som masserer tenåringer på bestilling selv om han er trøtt

— som hjelper til med matteleksene der mor ikke lenger duger

— som aldri, aldri klager over spennende ting han går glipp av, når hensynet til familien må gå foran. Selv ikke da hans nærmeste kollega mottok heder, ære og applaus på en scene i Atlanta for et mønsterprosjekt, og Gubben som var i pappaperm måtte følge partyet via stream mens han tørket grøt fra smekka til Bison.

— som har lært seg kunsten å duppe av foran Barne-Tv så han holder ut resten av kvelden (en egenskap jeg er svært misunnelig på)

— som aldri blir lei av Luciatog. Eller karneval. Eller skoleavslutninger med falsk allsang

— som har tid til å snakke når fjortislivet er vanskelig

— … og som henter på fest midt på natta, og sitter oppe og venter når noen er på vei hjem. Takk, takk og takk fra din trøtte kone.

— som holder ut med nevnte trøtte og ufikse kone. Og skjeggstubbene på leggene hennes.

— og i samme gate; som aldri mister tålmodigheten når et prøvende «Du, er du våken?» og en forsiktig tilnærming mot midten av ektesengen avbrytes av en hylende Bison som har mistet smokken.

— som lever glad og fornøyd med TO svigermødre 😀

— som glemmer ungenes fødselsdato, men er erfaren nok til å sende meg en melding før han blir kalt opp på helsestasjonen og risikerer å bli gjort til latter

— som tolererer at mor melder ungene på enda et kurs og dermed effektivt ødelegger den siste muligheten til å få litt fred i helgen. Og er blid når han stiller opp, selv om han skulle være eneste mann i en sjø av mødre med rosa, tre år gamle ballettprinsesser.

— som alltid lar seg overtale til «bare en til», og takker meg i etterkant.

— som bare kommer til å bli mildt irritert over denne posten, og glemmer det fort.

Det er rett og slett en drivende god kar jeg har kapret. Ikke at han er kjemisk fri for forbedringspotensiale, men det er sannelig ikke jeg heller. Legg til at han lar meg styre musikken, ler av vitsene mine og ser uforskammet ung ut for sin alder, så er det klart at det er jeg som er den heldige i dette forholdet.

Men hvorfor all denne skryten? Hvor kom alle de sjeldne vakre ordene fra?

Jo, det er såre enkelt. For denne flotte fyren har hatt bursdag. Et riktig jubileum, til og med. En anledning der de fleste andre ville sett det som helt vesentlig med vennefest med musikk og dans, eller en kjærestehelg i Roma, eller i det aller minste en middag for to med sushi og dyr hvitvin.

WP_20160405_009

… mens Gubben får et kort som jeg håper er festlig, og ikke bare «festlig».

Men mannen min- min kjære, kjære mann- er fornøyd med en Facebookhilsen med Manu Chao, noen blomsterkvaster, en potetkake fra Samson i tillegg til bamsekaka, og svigers på besøk. Han synes det er helt topp, han, og etterpå setter han seg i bilen for å kjøre Fotballhuet og to lagkompiser helt til Eidsvoll, der han må vente halvannen time før kampen starter, se på kampen som varer bortimot to timer, og deretter vente på møtet i garderoben etterpå, noe som også pleier å ta 20-30 minutter. Ja, og så kjøre hjem da, via Legevakta med tre timers ventetid når guttungen må gipse et armbrudd. Og sånn gikk nå det jubileet, og like blid og fornøyd er Gubben.

Gratulerer med dagen, kjære. Om du ikke får stort annet, så fortjener du i det minste en moderat dose skryt. Ja, jeg vet at det er flaut og du kommer til å brumme litt, men innerst inne vet du at jeg har rett (som vanlig). Hæsjtægg glamour hæsjtægg pappaliv hæsjtægg hverdagshelt hæsjtægg superpappa ! :-*

WP_20160405_011

 

8 tanker om “enslagssuperpappa.no

  1. Gratulerer med dagen til Gubben! Han er virkelig en slags superpappa (og holder seg uforskammet godt!)

    Og dere er et superteam! (Som også er menneskelige, det er veldig fint for oss andre, vanlige, dødelige… 😉 )

    • Absolutt veldig og særdeles menneskelige… 😀 I dag fikk vi lapp med oss hjem om manglende skift for Turbo. Kan’ke ha kontroll på alt, heller?
      Men tusen takk, jeg skal overbringe hilsenen!

  2. Gratulerer med gubben! Han høres ut som han har en del til felles med mannen min – gode som gull, disse karene!

    • Ja, Superpappaer er gode som gull! Og de fortjener litt skryt fra tid til annen, det er så lett å bli blind for alt de bidrar med (ikke at det bare gjelder pappaer, haha). Klapp på skuldra til småslitne hverdagshelter 🙂

  3. Gratulerer på etterskudd til mannen din! Det er ingen tvil om at dere må være like gale begge to for å få hverdagen til å gå rundt!… Da er det ekstra stas at dere fant hverandre! 🙂

    • Haha, den teorien liker jeg! Antagelig ligger det ganske nært sannheten også. Så hurra for at den gale mannen fant seg en like gal dame, så kan vi være gale (forhåpentligvis akkurat på riktig side av grensen, da) sammen 😉

    • Tusen takk! Og ja, vi er nok et godt team, på den måten at det er veldig lite unødvendige gnisninger og krangel. Og godt er det, for det hadde jeg ikke orket på toppen av alt det andre, haha (eller kanskje det er det som er hemmeligheten: å sørge for at man sover så dårlig at det ikke er noen energi å søle bort på krangling? 😉 )

Det er stengt for kommentarer.