En liten pust i bakken

… og dagene flyr. Det ene tar det andre, tar det tredje. Beskjeder og loddbøker og kakeformer flyr alle veier, mens jeg får et skikkelig #Supermamma-øyeblikk der jeg rødmende stapper i softis og pommes frites i hylskrikende unger mellom en faglærerkonferanse og en pianokonsert.

WP_20160606_008

… andre dager må vi finne oss en lekeplass mens vi venter på noen som skal bli ferdig med noe, uansvarlig langt over leggetid.

Det er juni, det er avslutningssesong, det er hektisk og slitsomt og innmari moro. Etterpå kommer heldigvis sommerferien, og da blir det tysssssnad. Men akkurat nå er vi midt i tornadoen og ser ikke lenger enn neste dag. Obo-fest på Holmlia? Check. Ekstraøvelse på Sandaker? Check. Sengetøy til sjuendeklasses overnattingstur? Check. Ekstra pølser til den siste avslutningsdagen på Friluftsskolen? Check. Vi ligger ikke så verst an.

WP_20160607_004

… hjelpe til med pugging av franske verb sent på kvelden…

WP_20160608_010

… og konsert-innslaget som vi (som ved et under!) fikk med oss. Før jeg bar de hylende ungene inn i bilen mens Bison helte ut en halv flaske såpebobler nedover buksene sine og sprellet som en sleip ål, og vaklet inn over dørstokken og kastet dem i seng. Joda, kom i mål på torsdag også.

Men alt er ikke check-check-check, altså, hvis vi skal være ærlige. Jeg glemte vannflaske til andreklassingens tur til skolehagen tidligere i uka, vi har ikke svart på invitasjonen til danseøvelse for foreldrene før sjuendeklasseavslutningen, og vi takket nei til å møte på speiderdugnaden i Nittedal. Dessuten har jeg fremdeles ikke meldt avbud til katekeseavslutningen i morgen- litt fordi jeg ikke har klart å bestemme meg oss (dette er ingen leif, det er slik det er her hjemme: jeg bestemmer oss. Dette er ikke et ansvar jeg på noe punkt har påtatt meg aktivt, det har bare blitt sånn- til min tidvise frustrasjon). På en måte blir det nok en kjempekoselig dag, og det er aldri kult å være «de som ikke møter opp». På den annen side skal vi helt til Hovedøya…. og vi må jo ha med oss småungene, vi kan ikke dra hjem når vi vil, og Gubben skal i bryllup allerede klokka to. Hmm. Tungen på vektskålen blir nok det enkle faktum at jeg hver eneste dag når vekkerklokka ringer, har dratt liket opp av senga og gjentatt junis evige mantra: «Dagens eneste ambisjon- komme igjennom den til jeg kan legge meg igjen». Så… nei. Med svart samvittighet dropper vi den avslutningen der, og satser på at de til neste år legger lista litt lavere- som for eksempel en liten samling i nærmeste park.

Men alle er friske (de siste antibiotikatablettene svelges ned i helgen!), alle har det fint. Tentamenskjøret er over, eldstejenta sliter hunden ut med langtur etter skoletid, og selv om knallværet har forsvunnet øser det ikke ned. Det er mye å være takknemlig for, denne uka som de foregående.

Ikke minst er jeg takknemlig for dette ene: fotball-EM.

WP_20160610_003

Hurra! Etter en altfor lang og altfor travel uke, kan jeg sitte i sofaen og se på en mann jeg aldri har hørt om før, men som heter Vlad og spiller for Romania i åpningskampen mot Frankrike. Akkurat i kveld er jeg veldig, veldig, VELDIG glad for å få se på Vlad i nitti minutter. Vlad svetter. Jeg koper. Love it.

Det er sikkert mange av dere som hater fotball, men likevel kan gjenkjenne skjønnheten i en nitti minutters boble, der tiden står stille, oppvask er oppvask, og konsentrasjonen er rettet mot en eneste ting: den altoverskyggende spenningen når Tsjekkia entrer banen mot Kroatia. At vi bryr oss filla om lagene og knapt kan navngi en eneste spiller (med unntak av Tante Olga, en av mine absolutte favoritter i Real Madrid), spiller ingen rolle. Det er EM, og det er lov å sitte i sofaen, og til og med lov å bruke tid på å se på kamper man strengt tatt kunne klart seg uten.

Det er til og med lov å spise potetgull på en tirsdag.

Og være litt slapp med leggetider. Både for små og større barn.

Dessuten (siden dette er en mammablogg) gir det en uvanlig mulighet til å virkelig bonde med gutter i slyngelalderen som ellers bare svarer «Mmmphhh» på alle spørsmål.

Både leggetider og godteribegrensning er i utgangspunktet fine saker som jeg har sansen for, så sånn sett er det godt at EM ikke varer evig. Men når vi først skal ha en slik måned som er pepret med «time outs», unntak fra regler og fotballmeditasjon, så er det slett ikke dumt at den kommer midt i det verste avslutningskjøret.

Hmm, kanskje det står en sliten mamma bak pampene i UEFA når kabalen skal legges?

Ønsker alle et godt EM, med eller uten fotball! 😀

10 tanker om “En liten pust i bakken

  1. Høres ut som god, gammeldags unntakstilstand! Håper de minste nå er såpass store at litt aktiviteter etter leggetid ikke ødelegger nettene i alt for stor grad!

    Jeg er imponert over alt dere får til og faktisk rekker, jeg. Da må jo bare noe vike av og til!

    Kos dere masse med EM! Her i huset er vi så langt fra fotballmennesker som det kommer. Men det må være noen av oss også! 😉

    • Ja, noen må jo synes at fotball er kjedelig også. Det er litt av samme forholdet jeg har til sykling, haha.

      Unntakstilstand er det så absolutt! De små henger med, men det hender samvittigheten gnager litt. Men nå teller vi ned: den aller siste avslutningen går av stabelen neste onsdag. Og så er vi FERDIGE (og kan begynne å stresse med pakking til Bayern-tur for de tre eldste, men det er en annen historie… 😉 )

  2. EM er stas! Tanken streifet meg også, da jeg benket meg for Frankrike-Romania i går kveld, at hadde det vært en privatlandskamp, eller for den saks skyld en kvalik-kamp, hadde jeg neppe tenkt på å se den, men når det er mesterskap er plutselig alt spennende (dette ble jo i tillegg en bra kamp). Dessuten innså jeg at jeg nok er på linje med Nils Arne Eggen når det gjelder fotballsko og farger. Du kan ikke spille i turkise sko og knallgul drakt. Mvh motepolitiet, fotballavdelingen…

    • Kanskje du skal søke jobb som kleskonsulent for det rumenske landslaget? Ser i alle fall ut som stillingen er ledig 😀

      Og ja, alt er spennende i mesterskap. Slovakia – Albania? Bring it on!

  3. Enig med Marit som er imponert over alt dere får til! Når juli står for tur må dere jo være selve definisjonen på utladning!

    Her i huset har det vært nedtelling til EM en stund allerede, særlig siden kona har gjenoppdaget sin store syssel fra skoletida: Paniniklistremerker! Så her har det vært uttalt rare navn i ukesvis allerede før første kamp endelig var i gang i går. Jeg innrømmer gjerne at det har tatt meg lang tid å skjønne hvorfor nesten alle kamper i et mesterskap er moro (i min naivitet tidligere år har jeg trodd at det liksom var å følge England som var greia, men dengang ei!), men jeg setter mer og mer pris på den samlingen det gir her også. Vi er riktignok bare oss to, men vi har ikke akkurat vært bortskjemt med å se hverandre mye denne våren… Og i kveld er det jo England! Selv om sangen bør omskrives til Fifty years of hurt og ikke Thirty som da den kom ut er det jo stas å følge med på hva slags dramatikk vi kan vente oss i år! Og en Rashford-scoring hadde jo vært kult!!

    God (stappfull) helg!

    • Paniniklistremerker? Genial! Håper dere virkelig koser dere, både med rare navn og artige kamper (og en og annen bitter tirade når det går feil vei…).

      Ja, det er England som er laget, altså? Her heier mannfolka på Frankrike (minus mellomstemann, som holder en knapp på Island etter besøket i høst), mens jeg håper på Portugal. Og alle har et hjerte for England, men håpet er rimelig tynt. Skjønt, hadde det vært søt EM-sang som var avgjørende, hadde jeg kanskje latt meg sjarmere av Nord-Irland. Og Jonny Evans <3

      • For kjære er det definitivt England, hun har ult It’s coming home i ukesvis allerede (med en faktisk realisme i bunnen som vet at noe kommer til å gå galt i år også 😉 )

  4. Det er innafor å ha TV’en på i alt for mange timer (fra første kamp kl. 15 til siste er ferdig kl. 23). Det er innafor å sitte på rompa og glo i like mange timer. Det er innafor å rope til TV’en uten at gubben tror det har rabla for meg.

    Ikke minst; Fotball er sabla gøy! Og det ER noe spesielt med mesterskap, og min mammapolitiske ukorrekthet synes det er mer spennende enn 5er fotball med 6-åringer som plutselig bestemmer seg for bruspause midt i kampen (selv om det har sin sjarm det også).

    • Hurra, enda en TV-roper som synes det er greit å ha kopekassa på under hele EM! Men, har du en gubbe som ikke er med på ropinga, altså? Eller er det mer det at du ikke roper så mye til vanlig 🙂

      Femmerfotball har sin sjarm, absolutt. Jeg elsker klyngefotball med fotballskjorter som rekker spillerne til knærne. Men den fotballmessige underholdningen er så som så… Det blir morsommere med årene, må jeg innrømme, akkurat som dans og musikk. PUK kanskje, men det ER morsommere å se på de som kan sine saker. Og mesterskap er jo selve lykken for oss med fotball-hangup. Champions League er også stas, men det er så lang tid mellom kampene… særlig på våren. Men nå kan vi kose oss med galskap i flere uker! *lykkelig* 😉

Det er stengt for kommentarer.