På tampen-melankoli

Jauda, da var sommerferien 2016 historie.

WP_20160821_007

En litt kjedelig blomst med en ikke-så-kjedelig historie, som heldigvis rakk å blomstre før det blir for kaldt.

I morgen ringer vekkerklokka tidlig for alle, og mor må lage fem matpakker innimellom de spredte forsøkene på å få i seg kaffe og på seg sminke. Til helgen er det supportertreff for United-fans på Telenor Arena, og en speidertur, og ellers vil mailene fly fram og tilbake for å pusle på plass pianotimer, fløytetimer, obotimer og ditt og datt. I løpet av uka ankommer også en fantazillion bøker som skal ha bokbind- det er Gubbens domene, siden han er mye flinkere til å få det pent enn meg. Skjønt i år har jeg snust litt på disse elastiske stoff-bindene, det virker jo praktisk. Og uka etter er det schmæck bæng i gang med alle aktiviteter og full fres, dansetimer for både småttiser og ballerinaer, lekser og bursdagsselskaper.

Det er ikke det at jeg gruer meg. Tvert imot, så fort vi kommer inn i en rytme sklir hverdagene ganske greit her i huset, sånn har det alltid vært og jeg regner med at det gjentar seg i år. Men akkurat denne siste helgen i sommerferien, tillater jeg meg å smake på høst-melankolien. Den litt tunge, høstmørke følelsen av at jammen var sommeren kort i år, du! Nå blir kveldene mørkere allerede, og det er et kjølig drag i luften. Bladene på det store hasseltreet i hagen har allerede fått et svakt gulskjær, og ekornene har nøtteparty med tilhørende krangel både sent og tidlig. Plaskebassenget står fremdeles optimistisk oppblåst ute i oppkjørselen, men snart pakkes det vekk for høsten.

WP_20160817_008

Onsdagen kom med et overraskende blaff av sommer og sol. Vi håper på en reprise, men det er vel ikke usannsynlig at Peppa Gris må vente på turen til Hellas før hun blir våt neste gang.

Er det over, allerede? Men, vi var jo slett ikke ferdig med sommeren?!

Forresten gjelder ikke dette kun sommeren, men hele 2016. Det bare… woosj. Nå er vi langt over halvveis i året. Nå får jeg tiendeklassing igjen, aller siste året på grunnskolen, med møter om videregående skole og eksamener og forseringstimer, tjo og hei. Mellomstemann- min «lille» gutt, tar opp tråden fra konfirmasjonsfesten vi hadde i mai og begynner på sine to år med konfirmasjonsundervisning (sukk). Ungdomsskolegutt har han også blitt, sjokkerende nok (gikk ikke han i barnehagen ca i går?), og lille frøken Ballerina begynner nå i tredje klasse og kan ikke lenger påberope seg å være nybegynner.

Denne følelsen av at alt tar slutt, alt er i stadig endring, og livet bare raser forbi, blir jo ikke bedre av at jeg klippet babyen min i går og fikk tilbake en liten… gutt.

WP_20160820_09_51_01_Pro

Klippet den fine fletta av Turbo også… snufs. Men nå er vi godt forberedt for både en hel uke med bading, klor og saltvann, og diverse luselapper med tilhørende finkjemming av håret hele vinteren. Og fletta tar jeg GODT vare på!

WP_20160820_10_05_53_Pro

For dere som bor i nærheten av Oslo med småbarn, kan jeg anbefale Sam’s frisør (ja, det skrives sånn, selv om det gjør litt vondt) i Torggata. En hyggelig dame tok både Turbo og Bison på strak arm, og sistnevnte trengte bare to Fox for å holde ut føninga til slutt- den var nemlig litt skummel!

WP_20160820_10_40_36_Pro

Næmmen, se på den lille karen som gjemte seg under alt babyhåret (i tillegg til en kjekk liten herremann skjulte håret også et par ganske skitne ører, haha. De har blitt grundig skrubbet siden da!)

 

Melankolien øker jo bare i styrke når det i tillegg står en koffert midt i stua, med stabler av klær og bøker ved siden av. Det gjør det for så vidt nesten hele tiden, siden noen alltid er på vei et sted. Men nå skal det pakkes for et helt år. Den Forferdelige Dagen nærmer seg, og i dag har mormor og oldemor vært på middag og spist kake med eldstejenta for siste gang før hun drar. Jeg er litt fristet til å la 25. august være den dagen jeg begynner å telle ned til hun kommer hjem, men vil ikke fremstå helt psycho heller. Det gjelder å ta på seg det fornuftige fjeset: Dette er bra. Dette er gøy. Dette kommer hun til å ha det skikkelig moro med, og lære masse av, og det er sunt og bra at ungdommen får luft under vingene og…

Sukk.

WP_20160821_003

WP_20160821_004

Hard prioritering må til. Mio min mio måtte ligge igjen, til fordel for Kardemomme by 😀

I morgen er det mandag, det er hverdag, det er første dagen i skoleåret 2016/17, som er det vi navigerer etter her i huset. Og til tross for mitt noe labre humør akkurat i dag, så skal jeg gjøre en innsats for heller å tenke på dette som et nytt år, med nye sjanser, der ungene skal vokse og lære og gjøre morsomme ting på hver sine områder. Det er sikkert mye spennende som venter.

Og takk for sommer’n som gikk. Det var moro så lenge det varte! Dessuten- er det noen som husker de bittesmå, tynne, skrantne spirene mellomstejenta fikk på Førstekommunionsundervisning, som jeg plantet ut med null håp om at de skulle overleve? Vel, gjennom sommeren har jeg skjermet for sol og vind, tømt ut litervis med regnvann, og generelt passet på at de har hatt det så bra som mulig. Og se, prosjektet ble kronet med hell:

WP_20160821_007

 

Dessuten er det jo meningen at tiden skal gå, så bittersøtt det enn er. Eller som Lars Lillo-Stenberg sang, for ikke mindre enn 23 år siden:

Her står solen opp og solen går ned

Og bølgene slår mot svabergene

Det blåser en vind som kommer fra sør

Slik den har gjort så mang en gang før

I morgen så kjører vi av sted

Og så sier vi takk for sommer’n vi fikk i tyve null tre

 

… eller 2016. Ønsker alle små, store, mellomstore, tobeinte, firbeinte eller trebeinte en flott start på uka- eller skoleåret. Det blir nok bra!