Fredagstanker

  • Utenfor vinduet:

wp_20150825_007

Oi. Plutselig er det mørkt, jo! Høsten er her, til tross for temperaturer på dagtid som minner mistenkelig om den sommer’n vi ikke fikk i august.

 

  • Tanker om uka som gikk:

— Eller «Ukas harde landing»? 😉

Neida, overgangen gikk faktisk veldig bra. Særlig med tanke på at siste dag og selve turen hjem ble ganske strabasiøs. Uvær og forsinkelse, eviglange køer på en knøttliten flyplass i 30 fuktige grader. Ungene tok det med godt mot og etter hvert godt sovehjerte, og selv om vi ikke kom oss inn døren for klokka 04:15 var jeg på jobb før klokka ni og følte meg i grunnen tipp topp. Oppladet. Fornøyd. Klar!

Jeg har ingen illusjoner om at energien kommer til å holde seg på det nivået, men jeg har et visst håp om at humøret varer en stund.

 

  • Vi spiser:

— Ah, vanlig norsk mat! Ikke at vanlig norsk mat er så fantastisk i forhold til den greske, men det er ikke til å komme forbi at med småbarn på tur blir kosten noe begrenset. Ikke minst når minimarkedene i nærheten av hotellet virkelig ER mini, og har tilnærmet null utvalg av noe som helst. Annet enn diverse søtt kliss (croissanter med vaniljefyll på pose var en instant hit! Gjett om jeg var glad for å smøre kjedelige matpakker igjen, med leverpostei og agurk…) og løsninger med pommes frites til middag.

Gubben har lagt sin elsk på ferdiglaget fiskesuppe på pose. Den koster dobbelt så mye som Toroposene, men er- uten å overdrive- minst tre ganger så god. Med litt ymse sjøgodt fra lageret vi har etter Fiskemannens seneste besøk blir det skikkelig digg. Spaghetti bolognese har vi også hatt, og i dag var jeg så heldig å få middag på døra av min mor- grønnsakssuppe med kjøttboller.

Sunnhetsregimet varer dog bare til i morgen. Da skal jeg og min eldste sønn bestille junkfood og se på film, bare vi to. En god mor-og-sønn-tradisjon!

 

  • Hører på:

— Det er ikke første gang, og det blir neppe siste. Men Mozarts Konsert for fløyte og harpe blir jeg aldri lei.

— Uganda-musikk, på CD’en vi fikk av vår ene sjåfør på turen i fjor. Hvis du ikke har moralske kvaler med hjemmebrente CD’er, så tenk i alle fall over dette: det er umulig å finne igjen musikken noe sted, den forblir på den ene CD’en du har, og hvem som er artist eller hva låtene heter forblir et mysterium. Hadde jeg hatt tid skulle jeg laget en vlog-snutt som demonstrerer virkningen av grå, trist, høstdag i Norge + ugandisk vitamin-og-sol-pop, men det er nok et av mange prosjekter som aldri blir noe av. Men tro meg på at ugandamusikk er genialt. Løfter enhver dårlig dag!

— Har dere sett denne reklamen? Dere som er på min alder hadde jo den tvilsomme moroa å oppleve Vanilla Ice, en av kanskje verdens verste rappere (sammen med M.C. Hammer. Og hva i alle dager skjer med at samplinger av den aldeles forgrøsselige Kriss Kross gjallet over Ekebergsletta under Norway cup?). Så rullet ballen, selvfølgelig, for hva var det rappede riffet bla bla bla, og så endte vi opp med Freddy og David, og da var jo alt bra igjen.

— Når det blir bare litt kaldere i lufta og litt flere høstfarger, er det tid for den årvisse fråtsingen i engelsk kor-sang. My sooooul doth magnify the looord… 😀

 

  • Leser:

— Det gikk ikke så bra med Jonathan Franzens Korrigeringer, det er rett og slett ikke «på tur med toåring»-litteratur. Så da prøvde jeg meg på den andre boka jeg hadde med, nemlig Mankells Svenske gummistøvler, og den fenget mer. Men bitende svensk høstvind mens du ligger og svetter under et tynt laken og klør deg på varmeutslettene på armen… njei, det er rett og slett ikke syden-litteratur. Nå er det tid for å sette tennene i Ketil Bjørnstad. Og bakom lurer den boka jeg venter aller mest på, nemlig- selvbiografien til The Boss!

 

  • Gleder meg til:

— Den første dansetimen med de to små i morgen. Siden Gubben er bortreist, må Fotballhuet følge Turbo på balletten sin mens jeg følger Bison. Dette er en av de skjønneste tingene med stor aldersforskjell på søsken: en lang, kul slamp på snart 16 som retter på strutteskjørtet og ballettskoene og er lillesøsters assistent.

— Akkurat nå: helg. Visst må vi rydde (se under), men til tross for at vi hadde en topp ferie og jeg var både solvarm og optimistisk, var det tøft å gå rett på jobb etter 2,5 timers søvn og gå rett inn i hverdagen med foreldremøter og litt for sene kvelder.

 

  • Takknemlig for:

— At turen vår ble akkurat like bra som jeg hadde håpet, eller kanskje litt bedre? Nydelige dager med langsom tid, som små skatter på vei inn i vintermørket.

— Ikke bare til sydenturer, men alle turer- eller hjemmesittekvelder- med bare noen av oss. Nå har jeg kost meg med de små, i helgen skal Gubben ha det fint sammen med de to mellomste på tur. Jeg er lei meg for at ferien er slutt, jeg savner eldstejenta- men samtidig har jeg en helg «alene» (med de små, men de legger seg jo tidlig) bare med min eldste sønn. Det er fint at vi får slike lommer av tid, og bare kan fokusere på en og en eller to og to. Det planlegger jeg å fortsette med!

(«Og hva med tid for far og mor, da?», hører jeg Gubben sukke oppgitt i bakgrunnen. Men det kommer, det kommer. Om noen år 😀 )

 

  • Ukas opptur:

— Vi reiste fra et halvferdig, halvflyttet, hel-kaotisk hus. Han som nå er eldstemann i huset har flyttet inn i det tomme rommet etter utvekslingsstudenten (hulk, snufs, hyl! La oss ikke dvele akkurat der, akkurat nå. Men for å ikke fremstå altfor desperat, så er det heldigvis STOR forskjell på kommunikasjonsmetoder nå og den gangen jeg selv reiste ut som utvekslingsstudent. Jeg savner henne fryktelig, men står ikke i fare for å stryke med, lzm), og hadde halvveis flyttet ut av sitt eget, mens vi hadde ommøblert de fleste bøkene men ikke alle lekene fra rommet til Andreklassingen over til Åttendeklassingen og sortert nesten alle barneklærne… dere skjønner tegninga. Helt, fullstendig forferdelig.

wp_20160827_11_35_49_pro

Jeg blir så usiiiigelig deppa. Hvor begynner du, og hva gjør du når alt er sortert, noe er kastet, noe er gitt vekk, noe har gått fra barn A til barn B og noe har gått til Fretex, og du allikevel har mye igjen?

wp_20160828_001

Ting, ting, ting overalt. «Jeg skal aldri mer kjøpe en julegave i hele mitt liv, heretter får dere en sum på konto og en sjokolade» snerret jeg til nærmeste unge, som fikk hengeleppe med en gang og det var jo bare helt tilfeldig at jeg hadde funnet noen uåpnede puslespill bak senga, mammaaa.

wp_20160828_005

Laaangsomt, laaangsomt. Med bøtte og grønnsåpe.

wp_20160828_006

Næh, se! Orden! Nesten, i alle fall!

wp_20160828_007

Unger som pynter opp med Stuberg/Ueno-keramikk på rommet.

wp_20160828_008

… og har latt en del gamle bilder stå <3

Selv om det var på bedringens vei, så var det fremdeles mye jobb som gjensto da småttisene og jeg pakket (den defekte) kofferten og satte oss på flyet. Desto hyggeligere å komme hjem til fire splitter nye rom. Nå mangler vi bare en køyeseng til de minste og muligens en bokhylle til, så er alt på plass. Og puslespillene er pakket ut og puslet 😉

… stua og fellesarealene ser ikke ut, da. Vi har en jobb å gjøre med alt som bare ligger rundt og venter på at noen skjærer igjennom og tar en beslutning.

  • Ukas nedtur:

— Innboksen på jobb. Der yngler mailene som kaniner, og det spørs om jeg er i mål før… neste sommer?

  • Ukas foreldremøter:

— To unnagjort, bare fem igjen. Som jeg har oversikt over, da 😉 Det pleier alltid å dukke opp noe vi har glemt.

 

  • Ukas Vi Lever I En Ny Tid:

— I forbindelse med et av møtene nevnt over, måtte jeg bomme cash for å ha med til skolekafeen. Nå er det dette årets niendeklassinger som desperat prøver å samle inn penger til skoletur, og som et empatisk menneske er det bare en ting å gjøre: trøkke ned en middagsrett og en kaffekopp i ren sympati.

— Det bli 70 kroner.

— (fomler i lommeboka) Ja, bare vent litt…

— Vi tar kort, altså.

— Jammen, jeg tok med kontanter.

— Nei nei, jeg mener at vi helst vil ha kort.

På en måte jubler jeg. Det er endelig slutt på å måtte huske kontanter til cuper, skolekafeer og loppemarkeder, og det er en lettelse. Men det er litt pussig. Alle har sin iZettle, og har de ikke det kan man alltids Vippse. Hva skal tannfeen gjøre nå?

 

  • Ukas shopping:

— Se punktet om «ukas opptur». Det var mye fint i strandbutikkene, men shoppingen ble holdt på et særdeles lavt nivå. Jeg kjøpte noen nøye utvalgte julegaver, en ekstra badering, en caps til Bison, og en strandbag da det ble for kjedelig å drasse på plastposer- men det var også det. Alle små dippedutter som fremkalte «åh, den var jo søt»- reaksjonen ble stående igjen i hylla. Vi. Trenger. Ikke. Flere. Ting.

 

  • Ukas David vs Goliat:

Aftenposten mot Facebook, selvsagt. Man må jo bare applaudere, for dette ble for dumt. Samtidig er det klart at de må ha strenge regler, for å ikke ende opp som diverse useriøse forgjengere har gjort før dem, men det er forskjell på å barbere seg og å skjære av seg hodet.

(og her minnes jeg vagt kontroversen rundt Schindlers Liste i Japan, som jo har forbud mot nakenhet og alltid pikselerer kjønnsorganer. Men på film av konsentrasjonsfanger som løper nakne rundt? Jeg mener å huske at de droppet pikseleringen i det tilfellet, noe annet ville jo vært… like dumt som Facebook og napalmjenta)

 

  • Ukas Pinlige:

— Mens vi er inne på Schindlers Liste, og dermed også jøder: se for deg at du har vært på Rema i lunsjen for å kjøpe deg en flaske cola light, og blir stoppet av en svensk reporter på vei tilbake til jobb med hodet fullt av jobbtanker. Han skal bare stille deg et par spørsmål, du er i tvil men sier motstrebende ok- det får være måte på hvor sær man skal være. Det går sikkert fort. Han ser harmløs nok ut.

Og så begynner han med å spørre om «muslim» er et negativt eller positivt ladet ord i Norge, og fortsetter med «jøde». Om jeg har noen typiske karakteristikker? Er jøder morsomme? Woody Allen er jo morsom? Har de god rytmefølelse og stor penis, vær så snill å si ja?

Misforstå meg rett, jeg synes humorprogrammer er morsomme, og etter min mening er det så godt som ingen temaer som ikke kan harseleres med- hvis det gjøres i riktig setting. Men jeg fant det bestemt ubehagelig å bli bedt om å generalisere på den måten, og komme med eksempler på fordommer jeg ikke har (ikke at jeg ikke har fordommer, men ærlig talt!). Noen hadde sikkert taklet dette med stil og avslappet fjås, men ikke jeg. Det hele ble dumt, kleint, og jeg ber til Gud (aka Allah og Jahve, jeg håper jeg ikke fornærmet noen av dem, ei heller den svenske reporteren og mitt skralle intellekt) at jeg ble så PK, stotrende og kjedelig at de klippet meg bort til fordel for noen andre. Og neste gang jeg blir stoppet på gata skal jeg få vite temaet FØR de setter i gang. Sommerværet? Yes please. Religion og fordommer til et humorprogram? Ellers takk, du!

 

  • Ukas optimist:

wp_20160827_018

You go, girl!

  • Kids’ corner:

— Språkutvikling, altså. Det er like artig hver gang! Det eneste som er synd er hvor fort man glemmer alle de artige tingene de sa, eller prøvde å si. Her i huset har vi noen klassikere; «matbosk» etter den ene ungen som konsekvent byttet om konsonantene i utlyd -sk, «tottepei» (leverpostei) etter den andre, «pøsille» (spøkelse) etter den tredje, sånne ting. «Skal vi greie håra din?» er en annen klassiker.

Så akkurat i disse dager, når ettåringen straks blir to og vi definitivt tar skrittet ut av babytilværelsen, legger jeg ekstra godt merke til ordet som dukket opp i sommer, nemlig «appappapp». I løpet av Hellasturen har appappapp blitt til eddapapp, og før juleklokkene kimer snakker han sikkert om eddejkopp, som den store gutten han er i ferd med å bli.

wp_20160829_001

Kjapt innom skobutikken for å se på nye sko til Gubben, og se hva jeg fant. Nommin. Så søt. Og ikke lenger vår greie, antageligvis. Det føles litt rart.

 

  • Ukas lille luksus:

— Det er akkurat nå, det, her jeg sitter med en kopp rykende varm kaffe og hører musikk, helt alene i stua! De to små sover, Gubben er i Kristiansand med de to mellomste og skal tilbringe helga i Dyreparken, Abra Havn og badelandet der nede, og Eldstemann er på Don Martin-teater med mormor.

For første gang på vetikkehvorlenge er jeg helt alene i stua. Det blir ingen lang kveld, for jeg er trøtt som en strømpe og det er ikke sjans i havet for at de små sover lenger enn til maks halv sju- antageligvis seks- men du verden så godt det er å sitte i fred og ro og gjøre ingenting en gang iblant. Det aller første jeg skal gjøre, er å ha en guilty pleasure-reggaethon. Hah!

Ønsker alle en strålende helg. Neste post blir bildene som aldri kom fra mobil til pc i Hellas.

2 tanker om “Fredagstanker

  1. Vanilla Ice – hahaha, det var jo så grusomt! Tror det er derfor jeg har et litt dårlig forhold til rap fortsatt… ? Det eneste som gjorde det bedre var Weird Al Yankovics «Polka Your Eyes Out».

    Språkutvikling er virkelig gøy! Vår lille fyr har et ubetinget favorittord: «pappelbil»! Det er søppelbilen, og søppelbilen er DET kuleste i hele verden. Og leverposteien har dukket opp som «leppestei» her i huset.

    Jeg misunner deg ferieturen, men vi er notoriske feiginger og har ikke turt å ta fly med to voksne og én ettåring. ? Beundrer pågangsmotet ditt ved å ha med to småttiser alene!

    • Takk for det! Men, det skal sies: jeg hadde nok ikke dratt ut på tur med de to eldste, for eksempel. Det har tatt noen år før jeg turte å legge ut på lengre turer alene med de små. Og det var ett tilfelle (på flyplassen ved hjemreise, etter leggetid) der det hadde blitt ganske tøft å stå i kø med all bagasjen og to trøtte unger, hvis ikke en hyggelig familie fra Ski hadde hjulpet til. Men det er utrolig hvor hjelpsomme folk er, når alt kommer til alt 🙂

      «Pappelbil» <3 Sørg for å få det på film! Så kan du mimre tilbake når årene har gått- og kanskje plage konfirmanten litt når den tid kommer, hehe.

      Vanilla Ice må være selve definisjonen på talentløs. Men Weird Al er genial (eller så tåler du han ikke, det er liksom enten eller), helt enig med deg der! Polka Your Eyes Out, ja, det spørs om det ikke må bli en liten tur innom YouTube før sengetid 😉

Det er stengt for kommentarer.