En annerledes helg…

Det er rart med det.

Lørdag morgen våknet jeg tidlig (øh, som alltid), men ikke tidlig nok. Kravlende over magen min, perfekt innstilt i riktig vinkel for å plante en fot i nesa mi, var lille Bison. Glad og blid og klar for nye eventyr. At klokka ennå ikke hadde nådd seks er ingen hindring, nå er det opp og hoppe!

Klint inntil kroppens motsatte side var Turbo, som holdt mamma hardt fast i et klamt og tett grep, mens hun snorket med åpen munn.

Gubben? Hans side av senga var tom. Han hadde allerede dratt. Og det burde jeg visst, flyet skulle gå allerede 06:05, det er klart han pakket seg inn i en taxi allerede i firetiden. Her kunne jeg lagt inn en angstdryppende passus om at den tiden der jeg kysset min mann farvel er forbi, hva sier det om vårt ekteskap??- men jeg gidder ikke, for jeg er rimelig sikker på at den eneste grunnen til at Gubben måtte pakke seg ut i taxien alene er at jeg var skikkelig trøtt. Ikke at det lå noen dypere, skummel mening bak. Dessuten sendte jeg både hjerter og kyss på sms.

sept4

Min mann forbereder seg til forretningsreise til Atlanta: skjæring av skumgummifiolin til Turbos suzukikurs. Heia Gubben! Det gjelder å ha prioriteringene i orden.

Såh, Gubben er borte, Bison er våken, Turbo er snart våken, vi er alene i helgen og neste uke og helgen etter. Huset ser ut som det alltid gjør (antagelig litt verre, siden vi er midt i oppstartsfasen for skoleåret). Vi har tre dansinger, en fotballkamp og en bursdag på programmet, pluss to små som ikke sitter stille i mer enn tre minutter av gangen. Til arbeid, kvinne! 😀

Og her skjer det morsomme. Nå har jeg jo i realiteten vært alenemor i mange år da de største var små, så det er mulig jeg har «juksa litt». Men jeg har hørt mange fortelle om det samme fenomenet. For når du er alene, så girer du om. Ting blir (ulogisk nok) ikke vanskeligere eller tyngre. Tvert imot, ting blir nesten lettere. I stedet for at vi halvveis går og venter på at den andre skal sette i gang noe- begynne å vaske gulvet, for eksempel, eller skifte den bleien- så er det bare å ta grep. I stedet for å måtte forholde deg til et annet voksent menneske, både på godt og vondt (mest godt, men også det gode tar tid), er det bare deg. Du er også langt mer bevisst på absolutt alt du gjør, for du vet at dersom du slurver, jukser og later deg- da rakner hele dagen. Kaos og dårlig stemning følger. Det må ikke skje.

Mam-zilla er her! Watch out!

sept1

En ekte mamzilla hopper ut av senga og drar til lekeplassen uten å kny.

sept2

Bikkja løp så fort i ren hundeglede at det var umulig å knipse et klart bilde. Utrolig at det kan være så mye fart i den lille pølsa!

På lørdag er vi tidlig ute (!) til dansingen med de to minste. Jeg får hentet Ballerinaen og fått henne i bursdag etterpå. Jeg vasker minst fire omganger med tøy, tørker støv av alle flatene i stua (inkludert tv’en) og sorterer alle babyklærne som ble vasket forrige helg. Jeg legger panteflasker i poser og sender den ene ned på butikken, mens jeg hjelper den andre med øving og legger en plan for langtidsleksa i gym, og Turbo og Bison får ikke se på barne-tv før klokka seks. På søndag fortsetter jeg i samme stil: før klokka er ti er vi ute på lekeplassen, de tre yngste, bikkja og jeg. Vi har idyllisk leke-seanse (og bikkja går amok av glede) før jeg går rett hjem og vasker vinduer, hjelper til med tverrfløyte og obo, baker brød og støvsuger hele huset. Og skifter sengetøy. Vi spiser fiskesuppe og nybakt brød mens jeg har en alvorsprat om hvordan man går i trapper og lukker dører (nå har vi bodd i enebolig i sju år, og bivirkningene begynner å melde seg…) før jeg kjører sønnen på kamp med to småttiser i pysj baki bilen. Legg til at vi fremdeles ikke har fått skiftet ut den defekte oppvaskmaskinen, slik at oppvask er en nødvendighet sånn ca annenhver time hele helgen igjennom, og jeg sitter igjen med en følelse av at jeg har vært helt usedvanlig flink.

sept3

Dette er noe jeg har savnet en stund: pur fotballglede, og 4-0 til pause!

Hvilket jeg også har, for den eneste tiden jeg har sittet på rumpa var da United slo Leicester 4-1 i en forrykende fotballkamp. Men som sagt, du er i et helt annet modus. Effektivitetsmoduset. Supermammamoduset. Herskaljegjagguikkeliggepålatsidamoduset.

Jeg skulle ønske jeg hadde mer av den innstillingen til vanlig. Det er kanskje noe å jobbe med framover.

På den annen side, det kan ikke vare evig. Det er lettere å stå på 110% når du vet at det er kortvarig. Og selv Supermammaer blir trøtte. Dessuten, en ting er å jobbe kontinuerlig i helgen, hjemme, iført joggebukse og (nesten) uten andre plikter enn å gjøre fornuftige ting i den rytmen som passer der og da. Noe annet er det å forholde seg til arbeidstid klokka åtte, barnehagesekker og turplaner (med og uten pølse og regntøy) for småskolen. Ikke minst nå som vi går inn i et halvår som nesten minner om det over-travle 2011. Så selv om helgen gikk fint… hvordan skal det gå med uka?!

Jammen har vi flaks, som har en nypensjonert mormor som står og tripper etter å følge i barnehagen og lage middag til vi kommer hjem. Mormor rykker inn med dampvasker og gangetabell-triks.

DET blir luksus, det!

6 tanker om “En annerledes helg…

  1. Høres ut som en svært travel og effektiv helg. Mormor-hjelp er jo helt fantastisk. Avhjelper deg, men så koselig for barnebarn og mormor å tilbringe tid sammen. Win-win-win! ?

    • Absolutt. Her er det bare vinnere. Ungene har alltid tilbragt mye tid med min mor og min stemor, men moren min bor et stykke unna og var i full jobb fram til juni i år. Så hun har gledet seg til å hente i barnehagen, og denne uka har hun virkelig fått ønsket oppfylt. Tre dager til ende 🙂

  2. Imponerende tempo på deg i helga altså! Men skjønner godt konseptet, at når det bare er deg det står på, så er det bare å sette i gang! Og takk for stas meldingsutveksling underveis i kampen! 😀

    • Selv takk! Veldig hyggelig å kjenne noen som ser like stor verdi i at Pogba får kjenning med nettmaskene. Nå går det bare en vei (sa hun optimistisk 😀 ).

      Og ja, det er nok en velkjent greie det der, med at når det bare er en selv det står på (samme hva «det» måtte innebære)… så er det jo bare å sette i gang. Men jeg er glad for at det ikke er sånn hele tiden!

    • Det er det så absolutt! Både for de voksne, men også for de små. Det er godt å være sammen med noen andre enn bare mamma og pappa innimellom 🙂

Det er stengt for kommentarer.