Ordknapp tOrsdag (17. mai light)

… ja, for det var det vi endte opp med. Tusen takk for alle gode råd og klapp på skulderen etter forrige innlegg. Vi endte med en 17. mai light, og for i år var det en veldig god løsning.

Vi startet opp med at de små og jeg snyltet frekt og hemningsløst på nærmeste nærskole. Jeg tok Bison og vogna og Turbo i hånda, i helt vanlig hverdagstøy, og ruslet ned til skolegården der det hadde samlet seg bunadskledde mennesker, et stort voksenkorps i tillegg til skolekorpset, det var flaggheising og Ja vi elsker og 17. mai-tale og stas. Vi holdt oss diskret i utkanten, jeg litt flau over olabukser og regnjakke, men det tok bare ti minutter før begge ungene hadde snublet på lekeplassen og satt på knærme i hver sin søledam, og to minutter senere enn det kjente jeg den liflige duften av bæsj stige opp i dampende skyer fra minstemanns bleiestump. Altså: ett kvarter før våte unger og bæsjebleie. Akkurat der og da takket jeg mitt/Gubbens/deres forsyn for at jeg ikke sto i full bunadsmundur med dobbelvogna lesset ned av klesskift og regnfrakker og stelleprodukter, og kunne se fram til et slurvete klesskift på gulvet i jentegarderoben (husket jeg hundepose til bleia?).

Etterpå så vi på tog på TV. Haha. Siden vi alltid er ute på dagen har jeg faktisk aldri sett en 17. mai-sending som jeg kan huske, og nå satt jeg og småhumret over Norge Rundt-stilen med lamaer på Vestlandet og barnetog på ski i den samiske bygda Igeldas. Fascinerende.

En småtrassig, festpyntet niåring og hennes dresskledde storebrødre (og en lettere stresset mann) satte kursen mot Slottsplassen i siste liten før de skulle synge. Ballerinaen hoppet av ved skolen og fikk i alle fall litt pølser og is, mens mor og de små kunne ta en lur i sofaen og våkne opp til skolekorets fantastiske fremføring av Norge i rødt, hvitt og blått. Fantastisk? Ja, jeg synes egentlig det, tatt i betraktning av at flertallet av 5.-10. klasse gjør dette frivillig og uten større ressurser enn en entusiastisk kormamma og sin egen tid og varierende grader av sangstemme 🙂

Etterpå fikk vi besøk og mormor og hennes mann, og da alle kom hjem hadde vi pølsefest, pavlova (med hermetiske fersken i tillegg til bærene, av hensyn til Norges kanskje mest ferskenglade gutt, Bison), sjokoladekake og ikke minst isbar.

I det hele tatt var det en god løsning, om ikke uten spredte pang av dårlig samvittighet. Neste år er vi nok tilbake i toget igjen. Men i år, med alle con-argumentene fra forrige post, pluss en gryende forkjølelse/bihulebetennelse hos mor og sjenerøse mengder nedbør, så var ikke dette dumt. Ikke i det hele tatt!

Her startet vi. Med en grå morgen som var så våt at selv nabolagets ekorn fremstår pjuskete og pistrete. God 17. mai, Oslo! Gjett hvem som er glad for å slippe dugnad i skolegården akkurat i år 😉

Vi rusler i retning korps og skolebarn. Heldigvis er det flere lekeplasser i nærheten, så det var ikke kjedelig selv under talene. Men, det var dette med sølepytter, da…

Ikke klassisk 17. mai, men helt passe i år! I bakgrunnen, stolte Vålerenga kjerke.

Hvor var det vi var, sa du? Hæsjtægg lokalpatriotisme (hint: sjekk trekket på susafonene!)

Av alle snåle innslag på NRKs 17. mai-sending, tok den nepalesiske varianten av «Ja, vi elsker» kaka! Purister synes kanskje det ikke tar seg ut, men jeg synes at denne tolkningen var sjarmerende på sitt vis.

 

Små gutter på snart tre år, derimot, har andre interesser. Her sto han, bom stille, og så på Garden TO GANGER uten å rikke seg en millimeter. Og en ting er sikkert, min yngste sønn står veldig sjelden stille! 😀

Sånn går det når vi har brukt opp all pynten på påskekaker og bursdagskaker og andre kaker. Litt oransje glitter var alt vi hadde igjen, men lunken sjokoladekake med halvstivnet glasur og et glass kald melk var helt ok i følge barna.

Isbaren oppsto som en vill idé kvelden før. Tanken var å kjøpe kroneis på tilbud, men plutselig var de ikke på tilbud lenger, på kveldstid 16. mai. For et sammentreff, dere! Så da kjøpte vi to liter vaniljeis og ørten toppinger, så ungene kunne lage sin egne varianter ved kjøkkenbordet. Superpopulært og veldig enkelt.

Pavlovaen… ble spist før noen rakk å ta bilde. Det skjer, det også.

… og sånn ser det ut når vi har feiret en rolig 17. mai hjemme.

Neida! 😀 Men på kvelden fant niåringen ut at hun ville sortere i kurvene i garderobeskapet, og så kom en lillebror og dro ut alle jakkene, og vips- jeg kunne like gjerne sette i gang den årlige vårryddingen i garderobeskapet som jeg allerede har utsatt et par helger. Nå vasker jeg yttertøy og ullprogrammer mer eller mindre hele døgnet, og i løpet av helgen skal alt være sortert og pakket bort til høsten. Takk til ungene som fikk sparket meg i gang. En spesiell takk til han som hjelper til ved å legge seg oppå tøyet og rulle rundt. Litt usikker på hvilken funksjon det har, men det er veldig søtt!

… og vi var alle enige om at det hadde vært en fin dag. Tross alt.

Nattinatt! <3

 

6 tanker om “Ordknapp tOrsdag (17. mai light)

  1. Det høres ut som akkurat den varianten av feiring som dere trengte i år! <3

    Her hadde vi en tilsvarende rolig variant – og det var akkurat passe i år!

    • Hurra for akkurat passe feirete feiringer! Godt å høre at dere hadde en fin dag, dere også.

      Det kommer en tid for bekransinger og fingermat- men den tiden er rett og slett ikke akkurat nå 😉

  2. Høres ut som dere hadde en perfekt feiring for 2017.
    Ifølge niesen min ble hun filmet da toget gikk fra skolen, men jeg aner ikke om det ble vist på TV.
    Jeg tror forresten mange av oss har godt av å tenke mindre på ting vi «må» og mer på ting vi vil. Det skaper mindre forkjølelse, mindre dårlig samvittighet og mer glede – når man har vendt seg til å være mer «ego».
    God bedring!

    • Du har rett i det, Trine… på generelt grunnlag er det fint å stille opp, bidra, påta seg ting- men det er viktig at det ikke bikker over. Som du sier kan det ende med dårlig samvittighet og til og med forkjølelse (det skulle virkelig ikke forundre meg om kronisk stress og dårlig samvittighet går utover immunforsvaret. Kroppen er en underlig mekanisme!).

      Angående barnetog på TV, så legger vel NRK ut hele kostebinderiet på TV. Antar at snille tante setter av en hel kveld for å finkjemme opptakene etter de tre sekundene nevnte niese er på skjermen? 😉
      God helg til deg, Trine!

      • Hehe, jeg valgte ferie fremfor å studere barnetoget på TV og føler meg fortsatt som en relativt god tante. 😜
        Stress, lite søvn etc går definitivt utover immunforsvaret, ikkeno’ å lure på. Det har jeg opplevd mange ganger og senest nå før ferien. Livredd for bihulebetennelse før flyturen, men det gikk heldigvis bra. 👍

        • … og godt er det, for akkurat kombinasjonen bihulebetennelse og flytur høres ut som et lite mareritt. Det er mer enn ille nok med vanlig forkjølelse! Godt du slapp unna.

Det er stengt for kommentarer.