Arrrgh! Teknikktrøbbel :-/

Jeg vet ikke om det er WordPress som tuller med meg, eller en oppdatering som stanset halvveis på grunn av strømmangel (det siste høres mest sannsynlig ut), men det har oppstått et problem med bildefunksjonen. Hver gang jeg prøver å legge til noe, får jeg beskjed om at nettleseren har sluttet å fungere, før skjermen flimrer i et par sekunder og deretter lukker hele ski*ten.

Per-fekt. Det var liksom det eneste som manglet. Ja, bortsett fra sola, da.

I et roligere, parallelt univers hadde Gubben allerede sittet og jobbet intenst med saken, men i disse tider har han annet å ta seg til. De få gangene han lander i sofaen og ser tomt ut i lufta er ham vel unt. Han kommer nok til å se på det snart, men det har neppe topp prioritet. Og innlegg uten bilder er, vel, kjedelige (med mindre man legger ned masse arbeid i å skrive glitrende, engasjerende tekster, men det er naturlig nok også mangelvare for tiden. Ikke at det pleier å være så mye av det heller, hehe!).

Men bare for å unngå total taushet: alt er vel! Med bare halvannen uke igjen av kaoset kan vi konstatere at vi lever, har det bra, og at Gubben og jeg fremdeles er gift. Vi har ikke hatt altfor mange kræsjer, det har vært mange stolte øyeblikk, en god del løping og trøtte barn, og noen få fryyyktelig tunge morgener. Forrige uke kunne vi krysse av huskonsert, orkesterkonsert, G-17-kamp, styremøte, begravelse, spennende jobbseminar og kortjeneste. Og under og vidunder: vi har kjøpt bussbillett til Valdres! Den bussbilletten har vært et fast leggeritual i flere uker, hver gang Gubben lener seg mot nattbordet for å slukke lyset er det en av oss som utbryter «Filler’n! Vi glemte bussbilletten i dag også!». Men nå er det slutt! Oboisten vår har reservert plass på bussen mot Fagernes. Vi slipper dermed en aldri så liten panikktur i slutten av juni. Klapp på skuldra!

Muntlig eksamen er trukket, og tiendeklassingen vår endte opp med kristendom. Noe som var, sitat, «helt ok». Det betyr vel akkurat det. Kunne vært bedre, men kunne også vært langt verre. Det hjelper jo på at det er et snakke-fag, med større rom til å ro hvis du er usikker.

Det er også bare seks dager til eldstejenta kommer hjem. Kommer hjem og er myndig! :-0 Jeg gleder meg selvfølgelig voldsomt, men synes også synd på henne. De siste dagene er tøffe. Selv de som gleder seg til å reise hjem får plutselig avskjedsspøkelset midt i fleisen- nå er det slutt, og gatene du har vandret i det siste året blir borte, vennene dine ser du kanskje aldri igjen (melodramatisk? Egentlig ikke. Man blir jo kjent med mange utvekslingsstudenter også, og det er ikke gitt at veiene krysses igjen i fremtiden). På toppen av dette må du pakke som en gærning. Eldstejenta var heldig der, bestemor og lillebror kunne pakke med seg en god del klær for henne. Selv husker jeg at jeg hadde på meg tre jakker utenpå hverandre da jeg reiste hjem fra Japan, og til og med hadde stappet alle lommene fulle av dill og dall. Ikke noe å anbefale, kanskje, men nødvendig der og da.

Nå venter halvannen crazy-travel-kaos uke. Vitnemålsutdeling (og det er SISTE GANGEN jeg sitter som klassekontakt som skal organisere avslutningen etterpå, siste gang! Definitivt! Ja, jeg vet jeg har sagt det før, men nå er det alvor. Det var dessuten ikke min feil at en eller annen smarting kom på at det var så smart å «dele ansvaret»… jeg meldte meg jo bare som vara!), barnehagefest, siste fiolintime, speideravslutning med pølser og marshmellows, åttendeklasseavslutning (why? Whyyy!?), Gubbens sommerfest med jobben, Eldstejentas kombinerte velkommen tilbake- og attenårsdagsmiddag og ja… Corpus Christi på søndag, med Mozart og greier. VI skal ikke ligge på latsiden, men har kontroll. Dette skal gå bra!

… så, hvis jeg bare kunne få skikk på bildefunksjonen blir det nok tid til noen små glimt fra denne kanten også. Og så gleder jeg meg masse, masse til sommerfreden senker seg. Hvis sola titter fram også, i steden for det evinnelige og evig tilstedeværende regnet, skal jeg være en lykkelig kvinne. Særlig hvis Tarik blir sparket fra landslaget.

Ha en nydelig uke! 🙂

2 tanker om “Arrrgh! Teknikktrøbbel :-/

  1. Typisk når teknikken ikke vil samarbeide! Mystiske greier.

    Tenk at hun snart er hjemme igjen, da!

    Masse lykke til med sommerinnspurten! Noterer meg at jeg aldri skal foreslå ekstra avslutninger for ting 😉

  2. Jeg sier som Marit: Lykke til med innspurten!

    …og forresten, sola, den var i København! Hilsen min solbrente hud (type panne, kinnben, neserygg og venstre skulder) 😛 Det var meldt varmt, så jeg tenkte over å ta med ekstra drikke for å unngå å være dehydrert, men å tenke på å pakke med seg solkrem? Nei, hva skal man med det??

Det er stengt for kommentarer.