Dag 18

Mandagskveldene i 2017 har fulgt følgende rytme: Jeg henter Turbo og Bison på vei fra jobb, Gubben kjører rett hjem og lager middag, en av oss plinger niåringen klokka seks og sier hun må skynde seg hjem fra bestevenninna si, trettenåringen rekker kanskje å spise middag før han må ta bussen til Ekeberg for obotime, og jeg legger Bison og Turbo alene etter beste evne mens Gubben kjører niåringen til fløytetimen på Manglerud. På lyse vårkvelder har vi en fotballkamp i tillegg, på mørke vinterkvelder har vi, vel, vinter– med all den moroa det innebærer.

Denne mandagskvelden tilbragte vi slik:

… det er jo nesten så jeg mister pusten. Hvor godt kan ikke livet være? OK, så var minstemann fullstendig villmann i klatrestativet, den gutten eier ikke redsel og har en imponerende fysikk, men likevel. Sjø, sol, sand, harmoni, latter. Unger som koser seg, og foreldre som sitter på en benk og tar bilde eller må passe på Bison øverst i venstre hjørne nyter synet.

Rett skal være rett: livet kan ikke være sånn hver mandag. Antagelig hadde vi gått vanvittig lei hvis det var sånn hver eneste mandag. Men jeg er fryktelig glad for de slappe ettermiddagene vi får nå i disse ukene!

Men i forlengelsen av dagens lykkelige øyeblikk, litt mer kvasifilosofering. For like viktig som hva bildet inneholder (glade søsken, lek og moro, fantastisk klima osv) er hva det ikke inneholder. For hva mangler her? Jo, de to eldste. Sekstenåringen og attenåringen dro med toget til Alicante tidligere på dagen og tilbragte noen timer der. Tanken var egentlig at eldstejenta skulle treffe igjen en utvekslingsvenninne fra England, som holder til der i sommer, men det ble ikke noe av. Utstyrt med mobiler, powerbank, mors bankkort (ikke deres feil, men chip’en virker ikke på det ene og det andre er kodeløst) og en god porsjon selvtillit ble de sluppet av nede i rundkjøringen i Albir og tok toget først til Benidorm før de byttet til et større tog i retning Alicante. Vi plukket dem opp igjen i halv ti-tiden, og fikk oss en sen og hyggelig middag for fire personer, med innslag av amerikansk politikk og meninger om alt fra Youtubekanaler til omvendt rasisme.

Det er også noe av hemmeligheten med å ha en fin ferie: det å ikke være sammen hele tiden. Splitte opp og gjøre sine egne greier av og til, ikke bedrive noe kompromissdiktatur hele veien slik at alle blir akkurat passe misfornøyde. De to store ville på tur i dag, et par av de små var litt slitne, jeg hadde ikke spesielt lyst til å kjøre til Benidorm med sur lillebror i baksetet… og så videre. Da er en slik løsning perfekt. Vi tilbragte dagen ved bassenget, fikk de små til å sove litt, og tok oss en dukkert ved den lokale stranda før vi kjørte hjem til en kjapp tomatsuppe med egg, en dusj og smøring av solbrente rumper, og Brannmann Sam på DVD. De mellomste hoppet over siste del her, og tok veien hjem igjen til fots via godteributikken. Og de store holdt på med sitt.

Det er viktig at de får lov til det, på samme måte som jeg lar dem sove litt lenger og ikke maser for mye om skjermtid (et viktig unntak her, av helt andre grunner). På sin side er de flinke til å bidra både praktisk og sosialt, og virker utrolig nok fornøyde med å leke med småsøsken og tilbringe kveldene sammen med kjedelige mamma og pappa. Jeg takker min Skaper for at de ikke er av typen som maser om å gå på foamparties i Benidorm (drikk til du spyr for bare fem euro, klåing og tafsing inkludert i prisen)!

Men i morgen må vi på stranda igjen- ordentlig strand. Tross alt er det mye igjen på gjørelista vår, og vi må få strandet fra oss nå mens vi har sjansen (leser om regn hjemme i Norge…).

Gjøreliste ført i pennen av Fotballhuet noen dager etter ankomst. Det mangler et par ting, som for eksempel tur til On the Rocks Altea og messe i spansk kirke, men er ellers ganske komplett. Som dere ser er det mange ting vi har lyst til 🙂

De eldste har lyst til å dra til Benidorm, det har egentlig jeg også, men i og med at vi er invitert på grilling hos Bisons fadder i morgen blir det bare en kortere tur. De unge fikk dessuten dekket en del av storbybehovet i dag, siden de dro til Alicante. Da er Calpe tingen. Kort vei og mye enklere parkering- og fiskespa, som jentene mine er så ivrige etter å prøve igjen. Gleder meg allerede!

En tanke om “Dag 18

  1. For en fin ferie. Akkurat slik det skal være.
    Ei vennine av meg har leilighet i alfas, så det er jo kjente steder du nevner

Det er stengt for kommentarer.