Dag 23

Dagens øyeblikk:

Miss Cool i solbriller utenfor huset. Godt hun er Cool, for ellers er det hot!

Basseng, basseng, basseng. Det er mange ting å være takknemlig for på ferie, men at vi har basseng i hagen er noe av det største. På den måten kan vi ta hjemmedager i varmen uten at ungene savner bading.

 

Jeg droppet å skrive noe i går kveld. Det var ikke så mye å skrive om heller, vi hadde enda en fin dag, men av den veldig rolige sorten. Folk var litt trøtte og daffe etter Benidormeventyret på fredag, og objektivt sett var det mest spennende som skjedde en tur til lekeplassen på stranda for The Terrible Two utpå ettermiddagen, etterfulgt av handletur på Mercadona. Der møtte Turbo og Bison blant annet denne karen:

De har en veldig spennende ferskvaredisk på Mercadona!

… og dessuten fant vi endelig vannmelon-isen, som Turbo har tjatet om siden vi var i Hellas i fjor høst.

Ellers var vel det mest oppsiktsvekkende ved dagen kjentfolk, rett og slett. Vi er virkelig i det norske hjørnet av Spania. Eldstejenta fikk en melding tidligere i uka, så i går dro hun til Benidorm og møtte en klassevenninne som holder til i Polop, rett på andre siden av Alfaz. Og på vår lille rusletur i byen gikk Gubben rett på en kollega, som satt på strandbaren og koste seg mens kone og unger duppet rundt på pedalbåt. Tidligere har vi jo vært på middag hos fadderen til Bison som også er her, og en nabo har meldt sin tilstedeværelse i Altea. Så ja, det popper opp bekjente overalt.

Men for øvrig gikk dagen med til bading i bassenget, lesing, Uno, tegning, og selvsagt den obligatoriske ligge-slengt-på-senga-med-mobilen-og-chille-aktiviteten, spesielt populær hos litt større barn.

Da eldstejenta endelig kom hjem i titiden- hun ble heldigvis kjørt av klassevenninnas foreldre- var jeg klar for litt Jo Nesbø og deretter leggetid. I tillegg til å være trøtt var jeg også hjemsøkt av den klassiske feriemelankolien som pleier å melde sin ankomst på et eller annet tidspunkt. Eller kanskje det bare er overdose med Harry Styles, som surrer og går i bilen til enhver tid 😉 Du kan jo bli melankolsk av mindre!

Ferie er jo overmåte deilig, samtidig som alle hverdagsrutiner går litt på halv tolv. United spiller i Oslo i dag og jeg får ikke sett min store helt Mata, og samtidig kjenner jeg et stikk over alle Norway Cup-statusene. Treningstider og startellevere er lagt ut, der skulle han ha vært, Fotballhuet, men det tenkte jo ikke vi på da vi bestilte feriebilletter i januar.

Det nærmeste vi kommer Norway Cup i år…

Og så- småpanikk. For hva er det jeg sitter her og tenker? Nå er vi langt over halvveis i ferien. Faktisk begynner slutten å nærme seg med stormskritt, vi må for alvor gå til angrep på resten av gjørelista vår. Før vi vet ordet av det er vi tilbake i gamlelandet- vi lander sent fredag kveld og allerede lørdag er førstemann tilbake på jobb. Deretter går det slag i slag. Jeg begynner å jobbe mandag, Gubben litt uti uka, trettenåringen skal på orkestersamling og niåringen på Dansecamp. Jeg kan virkelig ikke somle bort feriedager med å tenke på Norway Cup og småsene leggetider. Det kommer nok av hverdager, og leggetidene følger som regel stå opp-tidene etter en liten overgangsperiode. Jepp, det er nesten i overkant varmt, men herrefred da dama: nyt det, nyt det, nyt det. November er her før vi vet ordet av det.

Og huset i Spania ser vi neppe før om to år igjen. Det gjør det hele litt ekstra rart. Hvor mye har forandret seg til da? Jeg husker ferien for to år siden, da skulle Eldstejenta begynne på videregående og hadde så vidt begynt å tenke på utveksling, og Bison tok sine første skritt på terrassen her. Regelmessige ferier til det samme stedet med lange mellomrom setter virkelig lyskasterne på hvor fort tiden går, og hvordan ting er i evig forandring. Neste gang får vi kanskje sove bedre, og vi slipper å passe på Bison konstant. På den annen side har jeg neppe noen liten tass som stryker en lubben hånd over kinnet mitt og sier «Jeg essker deg, mamma, er vi bestevenner?». Neste gang er kanskje Fotballhuet nettopp kommet hjem fra utveksling, og eldstejenta er definitivt voksen. Jeg har dog godt håp at hun vil være med, studenter takker neppe nei til gratis ferie 😉 Men likevel. Spaniaeventyret er snart over for denne gang, og til tross for Norway Cup og Dina og alt som hører med, ønsker jo en del av meg at dette bare kunne vare og vare…

Tenkte jeg, og sovnet, selv med lørdagsdiscoen fra hotellet dunkende i øra klokka tolv. Deretter våknet jeg halv seks, og jammen holdt de ikke på fremdeles- sjokket over at noen faktisk orker å feste til den lyse morgen peker nok en gang på at tiden går, og at enkelte virkelig begynner å bli gamle.

Men hei. Hadde jeg vært japaner, ville vi vært helt i starten av ferien, selv med hjemreise på fredag. Vi har noen dager til, og de skal vi bruke. I dag skal vi få gjort unna messe i Altea, pedalbåt og «hoppeslott» i vannet som de har nede på bystranda, og minigolf så niåringen få vært med (hun er livredd for at hun skal bli glemt, nemlig!). De neste dagene blir det ny tur til Mundomar og Aqualandia, vi skal prøve å komme oss til Fyret på en eller annen måte, og ikke minst skal vi bade i Calpe minst en gang, helst flere.

Og nå skal jeg ut på takterrassen og se sola stå opp. Det gjelder å gripe dagen 🙂

2 tanker om “Dag 23

  1. Det var stas å være på kamp altså (ikke for å gni det inn) selv om Manchester United hadde tatt med seg vær fra England og Ullevaal igjen viste seg fra sin verste side når det kommer til innlosjering av tilskuere (hvordan er det egentlig mulig at hundrevis ikke får med seg avspark til tross for å ha vært ute i god tid?? Vi var heldige og kom til plassene våre akkurat i det dommeren blåste igang kampen). Men rad 7 på Vestbredden var helt strålende, og på Matas side også, den omgangen han spilte, den mannen er veldig ålreit på opptil flere måter!! 😉

    Det er lett å bli litt dratt inn i blues’en, selv på ferie. Selv var jeg i ferd med å avlyse hele greia og dra hjem et par ganger når bekken og rygg herjet som verst med meg i Danmark. Men jeg ser du har snudd på sakene og er klar for å nyte resten. Som du sier, november kommer fort, dessverre for noen, heldigvis for andre 😛 Kos dere resten av tida!

    • Hehe, der sa du noe. For meg er liksom november innbegrepet på høst og mørke og regn- men november kan helt klart også være tidspunktet for Store Og Spennende Ting! Da stålsetter jeg meg for en travel oppstart og stadig kaldere vær, men tenker på at det også er gode nyheter i vente 🙂

      Så kult at dere hadde en bra dag på Ullevål! Det må ha vært utrolig gøy å være der. Og til Fotballhuets forgremmelse florerer det nå av bilder i sosiale medier, kompiser og lærere og lagkamerater som poserer med både Pogba og Mikki og hele kostebinderiet. Da vi så United på Ullevål for noen år siden var det såvidt vi fikk et par uklare bilder av Rooney og Nani i full galopp mot inngangen etter flere timers venting :-/ Men irritasjonen din rundt innsjekking forstår jeg virkelig. Så surt at det skal være sånn gang på gang!

Det er stengt for kommentarer.