Skolestart!!

I dag stjal jeg følgende bittelille bildesekvens og postet den på min egen Facebookside (fyyy!):

 

 

… fordi, det er akkurat sånn skolestart føles. Dette kunne vært meg. Det ER praktisk talt meg! Mangler bare en unge i bakgrunnen, men en megaflau trettenåring er på plass- akkurat som det er i virkeligheten.

Bare et bittelite livstegn. I fortsettelsen av forrige post, om hvor viktig det er å gripe de små lukene av tid som byr seg, forsvant både søvn og blogging i går kveld. Planen var å a) skrive et dagen-før-dagen-innlegg mens Gubben var på trening, subsidiært b) sove, siden skolestart i år sammenfaller med TRE ukers vikartjeneste i resepsjonen på toppen av min vanlige jobb. Ja, du leste riktig. Genial timing, særlig tatt i betraktning at vi har *litt» å tenke på sånn ellers også, og denne uka forsvinner i et ras av mailer og timeplaner og piano-/fløyte-/samspill-/fiolintimegreier, det er styremøte i ADHDforeningen på torsdag og den første kollisjonen (orkestertur kontra lørdagsskolespill OG søndagskonfirmasjonsundervisning for trettenåringen) allerede har satt grå hår i hodet på meg. Med andre ord: det gjelder å komme seg i seng tidlig. Det gjelder å komme seg i seng veldig tidlig, hvis jeg noen sinne har tenkt å bli ferdig med den siste Bokklubb-boka til Jussi Adler-Olsen, som er på omtrent 600 tettskrevne sider. Med det tempoet jeg holder, er jeg ferdig i 2020.

Men begge disse tingene gikk fløyten, da to store plutselig sto på kjøkkenet og var… snakkesalige. Vi begynte å prate i halv ti-tiden, og sto der fremdeles da Gubben kom svett og sliten hjem i treningstøy kvart over elleve. Veldig dårlig oppladning til første skoledag. Og veldig, veldig hyggelig. Når ungene kommer i den alderen der du ikke har tilgang til bankkontiene (og det indre livet) deres lenger, tar du de mulighetene du får. Vi snakket og snakket, om det ene og det andre, og jeg har så fine tenåringer. Jeg digger dem!

… litt trøtt i dag morges, men vi fikk oss både morgentur og rakk skole og jobb. Og ballerinaen rakk audition for kompaniet, takket være storesøster, og Gubben rakk foreldremøtet for ferske vgs-elever. Alt bra. Jeg tror vi overlever dette semesteret også. Men jammen er det mye som skal pusles på plass i ukene som kommer, jeg blir svett bare ved tanken og håper at det ikke er altfor mange aktiviteter som legger seg akkurat oppå hverandre.

Bare et kjapt innlegg av den typen jeg håper å unngå for mange av (huffameg, travelt travelt, alt vel, *insert en eller annen kjedelig hverdagshendelse*, må sove).

Men nå står det en liten tass i stua og klør seg i hodet, morsk i fjeset, og mumler «mamma, mamma, vil ikke sove aleeeene!». Så da er det bare å adlyde ordre 😉