Ordknapp onsdag

Sånn! Pausen er over, det gjelder å komme inn i vanlig rytme igjen. Ordnung muss sein, som det heter (spør du ungene, varierer det nok hvor mye orden de synes jeg har i sysakene. Noen ville nok ønsket seg enda mer system og orden, andre synes jeg er aaaaltfor pirkete. Samtlige kan nok underskrive på at mamma er ekstra pirkete på skikkelig dumme ting. Men småkjekling av den typen hører jo praktisk talt med til familiekosen).

Små glimt fra de siste dagene kommer her.

 

Nei, dette er IKKE en utblåsning om svenske tilstander og videregående skoler i Oslo der lærerne må ankomme klasserommet med tåregass og balltre. Riktignok er akkurat denne bygningen nitrist, til tross for forsøket på kunstnerisk utsmykning i forgrunnen, men det største problemet jeg noen sinne har hatt med vgs-elevene på vår litt frynsete naboskole er at de tar okkuperer alle buss-setene for å kjøre ÉN holdeplass fra endestasjonen. Det er virkelig ikke noe stort problem, mer en betraktning om ungdommens uforbederlige latskap (jeg gjorde akkurat det samme selv da jeg var på samme alder).

Men dette er Turbo, Bison, og et intenst ønske om å spise blåbær på en benk på vei hjem fra barnehagen. Så da lånte vi denne benken utenfor skolen, og de to små var strålende fornøyd. Jeg lurer på hvor dette med benken kom fra. De må ha lest det i en bok i barnehagen, eller noe, for de var veldig bestemte på at det SKULLE være benk. Derimot lurer jeg ikke på hvor blåbærene kom fra. Det er livsfarlig å la Bison gå selv inne i butikken. Du ender opp med forferdelig mye greier du ikke hadde planlagt å kjøpe.

Skjønt, blåbær?! De minnet mer om druer!

Og ellers, two happy campers. Jeg legger sjeldent ut bilder av denne typen, men her var de rett og slett så søte at jeg ikke klarte å la være (sa hun, objektivt og distansert). Og den gravemaskin-grabben må gjerne bli stående lenge for vår del!

Og dette er…? Gardiner, selvfølgelig. KID interiør, halv pris, ikke akkurat eksklusive saker. Men det duger mer enn nok for en attenåring som har levd i en måned uten gardiner rett ut mot naboens gårdsplass. Det ble den grågrønne varianten, ferdigsydd, bare å tre rett inn på stanga. Og vips, så ble det mer hjemmekoselig.

Så nå har hun gardiner. Seng, med uttrekkbar del til gjester. En hylle. En litt sliten kommode. Skohylle. Vannkoker. To kaktuser. Kilovis med elektronikk og ladere. Mye mangler, men hun trives med sin egen lille hule, komplett med kjøkken, bad og gang. Og ikke minst trapp opp til resten av oss, så hun slipper å gå ut og opp trappa rundt huset. Gubben brukte en halv dag å å fjerne etasjeskillet som var lagt øverst i innetrappa, og under lå det en trappegang som- tro meg- er tatt rett ut av en skrekkfilm fra 70-tallet. Flekkvis furupanel og brun nålefilt! Grøss og gru, jeg skal ta bilde av den til neste uke. Den er faktisk så fæl at den glatt utkonkurrerer det rosa badet som husets styggeste rom. Men den funker! Hun kan gå rett fra gangen sin og opp til gangen vår, og ikke minst- nysgjerrige småsøsken har fått en direktegang ned til eldstesøster som alltid varter opp med en kopp te.

Men sånn ellers er det jo riktig så stilfullt i huset vårt! Her har vi pyntet den ene stua (av fire) til fest…

… Bison er happy på persisk teppe…

… og oldemor i bronseversjon titter ned på en kakespiser som har funnet ut at radiatoren også kan duge som bord.

Bortsett fra at dette ikke er vårt hus.  Det er flere bilder fra musikkskolens jubileum i helgen, så jeg har bare tjuvlånt estetikken. Skjønt, en vakker dag skal jeg ha det slik, og ikke…

… sånn 🙁 Holy moley, hvordan er det fysisk mulig? Det var jo ryddig for to dager siden! Og dette er bare et lite utsnitt av moroa. Jeg blir helt matt. The terrible two pluss to unger i surre-rote-har-alltid-dårlig-tid-alderen, pluss to halvsløve tenåringer, og to foreldre som har litt for mye på tapetet til å holde orden. Jeg blir gal. En vakker dag tilter jeg fullstendig og forlanger å få bytte med eldstejenta, så kan de andre få bo her oppe i Casa Inferno (Inferna?), mens jeg koser meg med nye gardiner fra KID og null rot nede i hybelen.

For å avslutte med noe hyggelig. Nye tøfler! Jeg har alltid sverget til sandaler, men har gått over til denne typen i det siste. Ungene var superfornøyd med disse, som jeg kjøpte på nettet (jeg har kjøpt mye på nettet i det siste! Men som jeg sier til Gubben, det er ikke den ting på lista mi som ikke er kjøpt på minst 30% avslag og ofte mer, så da går vi jo praktisk talt i pluss?). De ser fram til å briske seg i barnehagen i morgen, og jeg ser fram til å få dem hjem med sokker som IKKE er mørkegrå under… 😉