Fine, fantastiske fredagsforviklinger

Alt lå til rette for en god start på helgen: Etter en innmari travel, lunsjpauseløs torsdag var det endelig tid for å gjøre unna siste bunke på fredag, og ta helg med god samvittighet.

Æsj, glem det.

Alt lå til rette for en frustrerende start på helgen: Etter en innmari travel, lunsjpauseløs torsdag gikk barnepassopplegget for planleggingsdagen ad undas. Fredag formiddag ville gå med til å heseblesende gjøre unna husarbeid med to sutrepeiser i en hale bak meg og en stadig mer hissig plingende jobb-innboks på telefonen.

Nope. Glem det også.

Dette var en av de mange dagene der alt lå til rette for at dagen ville bli akkurat sånn som jeg la opp til. Det er noe av det tyngste ansvaret ved å ha barn, synes jeg, at jeg ufrivillig har makten til å gjøre dager bra eller dårlige for mange. Vil jeg for mye, er jeg for ambisiøs, er jeg for slapp eller sliten eller gnager på umulige drømmer om egentid og trening, så blir det dårlig stemning. Bøyer jeg meg ned på treåringens nivå, både bokstavelig talt og i overført betydning, kan dagen bli et eventyr. Det er ikke alltid jeg klarer å begrense meg (milde moses, bare huset vårt krever jo egentlig full konsentrasjon og null forstyrrelser i minst tre dager!), men stadig oftere tar jeg meg selv i å velge rett. Mulig det er fordi jeg faktisk har erfart på kroppen hvor vanvittig fort årene går. «Erfaringen er en dyr skole, men dåren kjenner ingen annen», heter det vel.

Her jeg virrer schizofrent rundt i kryssilden mellom skandinaviske idealer om likhet og forsørgeransvar, og kvasiromantiske, smått urealistiske drømmer om katolsk homeschooling med ni unger på den amerikanske landsbygda (komplett med hjemmelaget pumpkin pie i ovnen. Som om den paien noen sinne ville materialisere seg!), har løsningen vært å sette opp ganske så vanntette skott. På jobb er jeg på jobb. Hjemme er jeg- forhåpentligvis- O Store Mor (de observante vil legge merke til at det blir heller dårlig med tid igjen til rollene «vaskehjelp» og «kone». Men som en venninne av min mor sjokkert utbrøt, en gang mannen hennes forsiktig påpekte at det var jobb og unger som fikk mesteparten av konas oppmerksomhet, hva med meg, da?: – Næmmen  Per-Frode, smalt det oppgitt fra kona, – Det e’kke nåkka igjen tel DÆ! Haha, den replikken fortjener glass og ramme, altså. De er forresten fremdeles gift).

Så etter å ha svart på de mest presserende jobbmailene, blokket jeg det ut og bøyde meg ned til The Terrible Two.

Vi bakte boller!

 

Ett brett med runde boller, og ett brett med… assortert utvalg. Men ingenting er så godt som nybakte boller og iskald melk. Uavhengig av formen på bollene.

Etter dagens utflukt og eventyr- vi ruslet til t-banen og dro til tannlegen for Bisons aller første tannlegebesøk, spennende!- sparket jeg ungene ut for å leke i løvet. Er det høst, så er det høst. Og minstemann har endelig blitt såpass tilregnelig at han kan være ute med storesøster 😉

Mulig mellomstesønnen blir litt sur, siden han raket alt løvet sammen på onsdag. Men mesteparten hadde allerede blåst sin vei, og så er det dette med å ha det moro der man kan!

Her blir det fest, liksom! 😀 Men jo, det blir faktisk det. Eldstejenta hadde innflytningsfest i dag, og jeg tilbød meg naturligvis å hjelpe til. Men nei, noen lånte møbler ville hun ikke ha, her skulle de sitte på tepper på gulvet og spise pizza rett fra kartongen, spise kake og ha quiz på Kahoot. Da blir det sånn! Etter latterbrølene å dømme har de det utmerket der nede.

Heldigvis ble det kake nok til at også «lille»bror kunne få seg noe etter post-fotballtreningsdusjen.

Fikk vi gjort noe husarbeid? Jada. Vi har vasket mye tøy, ryddet i stua og på kjøkkenet, og så vasket vi alle spisestuestolene (med lave forventninger til effektivitet og et par svamper til ungene ble det moro, det også). Men det har ikke vært verdens mest effektive dag, og det er helt greit. Litt mindre greit at jeg ikke fikk gjort unna en del jobb før månedsskiftet- jepp, jeg tilhører den heldige delen av arbeidsstokken som har et ekstra anspent forhold til kalenderen- men det har vært verre før og ordner seg nok. Har ungene sett på TV? Ja, det har de, men vi har også øvd fiolin og lest bøker. Har jeg vært sur mamma, eller glad mamma? Definitivt glad, tøysete- og bittelitt streng.

Alt i alt er jeg underlig fornøyd med denne dagen. Den gode følelsen av å ha vært til stede i øyeblikket, samme hva det innebar akkurat der og da. Da Bison var vel i seng, Gubben hadde kontroll på småjentene, og hysteriske latteranfall steg opp fra hybelen annethvert minutt, var det på tide med en aldri så liten egotripp…

Valgets kval, avocadobombe eller bringebærkule? Nå håper jeg virkelig at Epsonsaltet og duftoljene kommer snart, for detta blir for dyrt i lengden! Det ble forresten avocado, som lukter aller mest sitron, men sandpapirleggene til a’mor har fått seg noen sårt tiltrengte dråper olje.

(Men haha. Det endte selvfølgelig ikke sånn. Jeg fikk vel fem fredfulle minutter før en strålende blid frøken på fire år, som hadde sovet litt midt på dagen og dermed var skikkelig opplagt klokka åtte om kvelden, sto på badegulvet med et skjelmsk smil. Hun er lur, min yngste datter, og kjørte klassisk innsniker-opplegg: først prate litt, så nærme seg, så den ene armen, så den andre armen, Dette var deilig vann mamma! Kan jeg komme oppi?

Bare kom, vennen min. Bare kom. Din lille snik. Snart er du stor og bader ikke med mamma mer, egotrippen får pent vente <3 )

2 tanker om “Fine, fantastiske fredagsforviklinger

  1. Så deilig å få et sånt resultat fra det utgangspunktet du hadde! All ære til deg for å leve nå og heller kose deg med the terrible two enn å stresse på innsida med alt som ikke ble 🙂 Et eksempel jeg skal prøve å følge så godt jeg kan!

    God helg!

    • Takk for det! Og lykke til, det går sikkert flott. Det er jo ikke slik at det ikke er lov å ha dager hvor alt går åt skogen (jeg nekter å tro at ikke selv mitt store idol Fru Foss har dager hvor hun mest av alt har lyst til å ta den ene ungen denge den med den andre, eller kaste de pedagogiske bøkene ut av vinduet!), sånn er det vel for oss alle. Men å la være å pålegge seg selv dårlige dager er en god start. For meg tok det en god stund før jeg skjønte tegninga (sloooow learner), men nå synes jeg at jeg har fått dreisen på dette med å legge lista akkurat passe høyt, så dagen blir så god som den kan bli, i alle fall.

      Håper du har hatt en strålende helg, du også (skjønt, strålende er kanskje dårlig ordvalg med tanke på været som bråker mot ruta akkurat nå!).

Det er stengt for kommentarer.