Fredagshilsen

Etter en Ordrik Onsdag følger en Ordknapp Fredag. Ellerno’ sånt!

Planen var å publisere et Fredagstanker-innlegg, med en mini-oppsummering av tanker, bøker, hendelser, musikkspor, gode og mindre gode øyeblikk. Men, det ender opp med bare ett øyeblikk.Til gjengjeld er det et temmelig crazy et.

 

Jepp, min sønn. Treåringen. Han er klin hakke sprø, på en veldig søt måte. Og han scorer full pott på eventyrlyst og entusiasme. Han tror han klarer alt, og på sett og vis bør jeg vel la ham nyte den følelsen mens han kan.

Dette klippet yter ikke bakken rettferdighet, den er brattere enn det ser ut og skikkelig skummel. Knallhard is. I utgangspunktet var det bare tiåringen min som fikk lov til å skli der, under forutsetning av at hun satte seg ned med en gang og ikke prøvde å stå (hæsjtægg Donaldkul i bakhodet, eller verre). Turbo, alltid like tøff og vilter, snek seg med sammen med henne.

Men da Bison og jeg var på vei hjem fra barnehagen, bare vi to, fikk han mast seg til å «bare gå bort og se». Og før jeg visste ordet hadde han kastet seg utfor, han også. Gærningen. Ikke er han redd for noe, og han overhører glatt mammas og pappas beskjeder. Jeg ser med skrekkblandet fryd (muligens mer skrekk enn fryd etter denne episoden) fram til sommeren, til det uoversiktlige menneskekaoset på Ingierstrand eller Hvalstrand, alle brygger og svaberg som er så innmari fristende for en liten tass. Jeg må finne en solhatt eller caps i en eller annen knallfarge, så mye er sikkert.

Uansett, dette får bli min hilsen inn i helgen. I den grad jeg har tid til å skrive, må jeg skrive på noe annet 😉 Vi hadde regnet med å levere ny søknad (på Gutt Z, hvis vi skal kalle ham det?) innen første uka i februar, vi ville ikke rekke den første fristen siden vi ventet på en tilbakemelding fra spesialister. Litt surt, men da hadde vi i hvert fall noen uker på oss. Så skjedde det plutselig et mirakel og vi kan rekke mandag morgen likevel. Under forutsetning av at vi klarer å hoste opp en knallsterk søknad på den tiden, selvfølgelig. Og det kan bli knapt med tid til det også. Det er så mye som skjer nå med ungene, jeg bedriver intensiv mamming for alle aldersgrupper til alle døgnets tider. Vi har hatt tre syke barn, selvsagt ikke akkurat samtidig, og jeg har vært to dager borte fra jobben og kjenner allerede tanken ved gjørelista som venter meg på mandag sette seg som knuter i skuldrene.

Men til tross for dette, så står det bra til. Med unntak av den spinnville guttungen som setter grå hår i hodet på sin gamle mor, har vi det bra- alle sammen. For en gangs skyld kan jeg nyte følelsen på en fredag i skoleåret: alle under samme tak, ingen som skal noe. Kanskje vi ser en voksenfilm sammen når den frosne fotballsønnen har kommet seg opp av badekaret, fjortenåringen er ferdig med å klimpre på gitaren og den pysjkledde Nesten Voksne er ferdig å Skype med venninnene i England. Hvem vet? Nettfri må jeg i alle fall være. Nettfri, og til stede her og nå. Og selv om det blir korte innlegg av slikt, kan jeg ikke si annet enn at dette er ekte Fredagslykke!

Håper alle har en fin fredag, og får en hyggelig helg! 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *