Fullstappet helg

Søndag kveld, og for første gang denne helgen bruker jeg Surfac’en til noe annet enn å sette på nye episoder av Dandabøssj og Animanimals.

Vi har hatt en fullstappet helg. Fullstappet av alt, egentlig- aktiviteter, mat, opplevelser, enda mer mat. Vi har hatt det utrolig gøy, enkelte av oss har hatt det ganske slitsomt, ingen (bortsett fra The Terrible Two) er spesielt uthvilte, men ting æ’kke så verst, nå som det verste melis-støvet har lagt seg etter fastelavnsbollene og morsdagsgaven min er ryddet bort.

Hei, mamma, vi har bygget hytte til deg! Er den ikke fin?? Hehe. Hva skal man si? Det er jo tanken som teller, selv om mer rot ikke er det stua hadde trengt i dag heller…

Boller!

Det er på slike søndager du sitter smått utmattet i sofaen og tenker at helga burde hatt minst tre dager. To dager til å gjøre moro på, og en dag til å slappe av. Skjønt, med et sånt system ville vel bare helgemoroa spredd seg utover og lagt beslag på en dag til, slik det beskrives i en eller annen lov jeg ikke husker navnet på i farten. Og moro har vi hatt det!

Det startet allerede fredag morgen, med karneval i barnehagen, heks og Godzilla var utmattet og lykkelige og sovnet på sofaen mens vi lagde middag. På kvelden hadde jeg fått gratisbilletter til forsvarets stabsmusikk med en dansk oboprofessor som gjestedirigent… Da vi fikk tilbudet tenkte jeg at det ville vært moro for oboisten å være med på, men da dagen opprant måtte han selvfølgelig på en øvelse. Og der satt jeg, med tre billetter og ingen oboist. Heldigvis stilte mine to eldste villig opp, siden eldstejenta for en gangs skyld ikke skulle på bursdagsfest og Fotballhuet har treningsfri på grunn av en sår hamstring.

Lørdag klarte vi det kunststykket å kombinere- hold fast- fire dansetimer, to dansetime-jobber (joda, mens de eldste svetter og strever over sommerjobbsøknadene og gruer seg til intervjuer, har tiåringen gått hen og fått seg jobb som støttedanser to timer hver lørdag. Slå den!), en lørdagsskole m/rigging, et oboseminar, to frisørtimer og en nyttårsfeiring med svigers på restaurant. Egentlig skulle vi vært foreldrevakt hele kvelden i tillegg, men det seminaret ble heldigvis flyttet til søndag. Noe som frigjorde tid til å se på Lion sammen med eldstesønnen på lørdagskvelden- ikke tilfeldig valgt film, for øvrig- og gjorde at oboisten slapp å spille fra klokka åtte om morgenen til åtte om kvelden, men «bare» måtte kombinere seminaret på Bjørndal med konfirmasjonsundervisning på Tøyen på søndagen, mens jeg løp fram og tilbake til kirken for å kvekke mine hese toner (begynnende halsbetennelse, frykter jeg) på Ave Verum av Elgar. Dagen ble avsluttet med Coco på kino sammen med jentene mine- alle tre!- og felles fråtsing med morsdagskake og fastelavnsboller etter middag.

Heksa, komplett med rotter på hatten, var nok i sitt stille sinn glad for at pappa var hjemme og kunne kjøre hjem etter et intenst karneval på fredag.

Fredagens konsert, på sjarmerende Ridehuset. To veldig pinlige ting skjedde på denne konserten. Hadde jeg hatt tid skulle jeg fundert på det ene, som handler om psykologiske mekanismer og mennesket iboende tendens til å overfokusere på tabber. Men i et mini-innlegg får jeg konsentrere meg om det andre- at jeg har vært på konsert med disse folka før, uten å ha fått med meg at det er et rent blåseorkester. Ups. Det var ikke før jeg satt i stolen sammen med ungene mine at jeg så at det var noe som manglet… nemlig strykere. Den gode nyheten er at Händel uten strykere låter utrolig kult! Ikke samme oppsettet som på konserten, der var det obo og tenorsax (?) som sto for soloene, men dere får en idé. Brass er sykt stilig. Synd det for det meste er stilig sammen med kameratene sine 😀

Bison er førstemann på plass lørdag morgen, og har salen helt for seg selv. O lykke! Det skal ikke mer til- gi treåringen en tom sal, og moroa lager seg selv.

Første gang på vei til «jobb». Et stort øyeblikk for den unge dansefrøkna.

På vei hjem fra nyttårsmiddagen forsøkte jeg å fange hele familien på ett bilde. Det er jammen lettere sagt enn gjort.

Den eneste av husets beboere som setter pris på stadig nye mengder snø. Siste amaryllisen er helt gæren, den gir seg jo pokker ikke! Nå er jeg helt ubeskrivelig lei av juleblomster, jeg vil ha tulipaaaaner og soooool, men det går jo bare ikke an å kaste noe sånt som dette!

Har ikke vasket gulvet denne helgen heller, nei 🙁  Og for sikkerhets skyld laver snøen ned, i slike mengder som bare februar og til dels mars kan by på, og vi noterer at det fremdeles vil være tungt og uframkommelig i hverdagsløypa vår den kommende uka også. Derfor får ikke helga ti poeng av ti mulige.

Men det er ikke så langt unna. Selv om det har vært mye løping og kjøring, og selv om det er mye husarbeid, blogging og søvn jeg gjerne skulle tatt igjen, har helgen bydd på mange fine opplevelser. Fullstappet, ja, men først og fremst av glede og ting å være takknemlig for. Lion er en fantastisk film, og Coco var akkurat like søt og morsom (og rørende) som jeg hadde håpet etter å ha lest anmeldelsene. Bison på dansing er fremdeles ikke en beslutning jeg angrer på, så langt derifra, og selv om lørdagsprogrammet hardner enda litt mer til når Ballerinaen ikke bare skal lære i to timer hver lørdag, men undervise to timer på en annen lokasjon også, så er det verdifull erfaring for henne og hun synes det er innmari stas. Hun tjener faktisk noen slanter også, som vil gå til et bittelite fradrag på den ellers ganske feite fakturaen vi får fra Majorstua-dansingen hvert semester 😀  Selv bikkja var ute på nye eventyr i helgen, da eldstejenta bestemte seg for å dra henne med på kveldstur sammen med et vennepar som også har en liten, sær, rar hund som ikke er så mye sammen med andre hunder. En ekspedisjon, det, for stakkars late Dina som hater å få snø på potene.

Klar for uka? Nessj. Mandag starter bakpå, som vanlig, og Gubben som har bakt sine første boller ever (fordi jeg var på Coco med jentene og han måtte finne på noe med den stakkars, etterlatte Bison) har brukt opp melet, så det blir ikke hjemmebakt brød i morgen. I tillegg har jeg hanglet hele helgen og er nå på vippepunktet- enten så henter hals og ører seg inn og jeg forblir bare litt småsyk, eller så går det over i en heidundrende halsbetennelse.

Men. Men! Hva er det vel å klage over, egentlig, når helgen har vært morsom for store og små? Når vi klarte å klemme et sårt tiltrengt frisørbesøk for de to minste mellom dansetime 1 og 2? Når det snart er vinterferie, i hvert fall for noen, og uansett med tanke på aktiviteter og kjøring? Førstkommende helg er fremdeles «vanlig», men så følger en uke med rolig tempo etterfulgt av en… tadaaa!… frihelg. Da skal der vaskes! Og soves!

Vi går også inn i uka med nervene på høykant. Denne uka faller avgjørelsen i saken om Gutt Z. Så jeg skal være glad for en helt vanlig, travel, artig helg. Neste helg blir garantert noe helt annet. Enten ligger vi knust til pinneved på Rock Bottom, og tviler på oss selv og kvalifikasjonene og motivasjonen vår, og teller på fingrene om vi virkelig skal orke en runde til. Eller så står vi på hodet, som nybakte sjubarnsforeldre (jeezez, det ser virkelig ille ut på papiret!), og forsøker å finne ut hvordan i alle dager vi skal få sydd sammen timeplanen til å inneholde tre-fire uker på andre siden av kloden.

Men mens vi venter på det- og på resultatet av jobbsøknad og jobbintervju for de store ungdommene, og på Beethovenkonserten på onsdag- kan vi kose oss med en pausefisk, signert Turbo. It’s the little things! <3  God uke!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *