enslagsvinterferie.no

Tusen takk for alle gratulasjoner i etterkant av forrige innlegg! Det setter jeg enormt stor pris på. Det vil nok være sånn at noen tenker sitt- det på sett og vis forståelig- men akkurat på selve godkjenningsdagen var det jammen deilig å bade i positivitet og gratulasjoner. For det ER jo stort. Tenk, enda en liten gutt. Minstemann. Jeg kjenner allerede nå at vi må være særdeles oppmerksomme på å ikke overdrive minstemann-rollen, hehe, ellers blir han den evige lillebror som alltid får viljen sin og aldri blir stilt krav til.

Nåværende minstemann (hvordan blir det for ham å abdisere, mon tro?) på vei til barnehagen. Det var kaldere enn vi trodde i morges, og Dinglis fikk plutselig et nytt bruksområde: håndvarmer. Dinglis altså, han kan brukes til så mangt! Ikke ble han spist av dinosauren heller, selv om det ser sånn ut…

Men nå har det største gledessjokket lagt seg, vi har kløpet oss i armen 120 ganger og konstatert at det ikke var en drøm. Det begynner å synke inn at dette er helt på ordentlig. Dessuten har vi fått en bunke dokumenter i posten. Sa jeg at papirarbeidet var unnagjort? Ikke helt, det er fremdeles noen greier som må endres, fylles ut, bestilles. Når det er på plass, og vi har fått rettsdato i Sør-Afrika, da begynner reiseplanleggingen for alvor. Men ikke før.

I mellomtiden har vi vinterferie. Noen av oss, i hvert fall 😉 Aller mest vinterferie har fjortisen, som stakk til hytta med mormor allerede på lørdag og ikke har planer om å komme ned før han har lyst. På hytta leser de litt fag- sånn er det å ha en lærermormor, men han har bare godt av det-, går på ski, tar badstu, leser litt, ser på filmer, han øver litt, og ellers soser han rundt og tar livet med ro. Jeg er så utrolig glad for at han har sjansen til det nå i vinterferien. Er det én av ungene som virkelig trenger noen dager i rolig tempo, så er det han. Han har løpt fra den ene øvelsen til den andre i hele januar, mange ganger i uka, fredagskvelder og lørdagsmorgener og hele søndager. Ut av døra halv åtte om morgenen og hjem igjen klokka ni om kvelden. Han liker det og trives med det (og helt ærlig er jeg redd for at alternativet til en travel hverdag hadde vært endeløs krangling om mobilbruk og spilling…), men det er slitsomt. Nå får han fred og ro, og langsomme samtaler på skitur med mormor. Det er godt for ham.

Ballerinaen hadde også tenkt seg på fjellet, men en konsertinvitasjon til Marcus og Martinus satte en stopper for det. Men husets tiåring er ikke tapt bak en vogn, selv om hun hang litt med leppa over å ikke få kommet seg på hytta. Hun ringte til oldemor, og vips ble det et to dagers overnattingsbesøk. Nå er hun hjemme igjen, akkurat tidsnok til å rekke akedagen på SFO i morgen. Hun lider med andre ord ingen nød.

Eldstejenta jobber litt, og leser fag, og møter venner. Det blir også noen timer i arbeid med skolens teaterproduksjon, som har premiere rett over ferien, men hun er (heldigvis) ikke tungt involvert. Fotballhuet spilte kamp i dag, et knepent tap mot FFK, og nå har han ferie for alvor. De neste dagene har han følgende overveldende oppgavemengde: kjøpe en bokhylle, og fornye passet. Det bør være levelig 😉 De to små er i barnehagen og Gubben stresser med foredragene sine. Jeg stresser med en selvfyllende innboks kombinert med lettere panisk opplæring av vikarer.

Men vi har ikke noen fiolintimer eller sangkurs, ingen kjøring til dansetimer eller henting fra orkester. Ettermiddagene er rolige og fine, det er ingenting vi skal rekke. Lyst er det også, både til og fra barnehagen!

Det er gode dager, en liten pust i bakken. Samtidig vet vi at vi har spennende tider i vente. Jepp, gode dager. Faktisk så gode at jeg ikke klarte å motstå fristelsen til et bitte lite frampek mot vår, og det selv om julestjernene mine fremdeles nekter å dø så jeg kan få jula ut. Ergo; tulipaner i vinduet, foran snøen i hagen, og halvdaffe julestjerner på stuebordet. Mangler bare pepperkake-ostekake, så er årstidsforvirringen komplett, så det har jeg tenkt å lage til fredag.

Tulipaner foran snødekt tilhenger som ikke kom seg til Grønmo før det ble for glatt i bakken 😀 Idyll her, altså!

Ikke en dårlig vinterferie i det hele tatt. Selv om jeg savner hytta! Det ligger jo ikke an til noen påskeferie i år heller (eller det gjør det jo, men ikke akkurat i den norske fjellheimen), men vi satser på at 2019 blir et knakende godt kvikklunsj- og appelsinår. Så får denne vinteren bli et mikkmakk av vår og jul, papirarbeid og jubel, fridager og stress. Det er ikke så verst, det heller!

3 tanker om “enslagsvinterferie.no

  1. Om du fortsatt har pepperkaker, kan jeg anbefale denne varianten! Brukte klementiner i stedet for jordbær, men det ble skikkelig juleaktig og friskt!

    Ikke alle ferier kan være helt etter boka, og noen ganger er jo bare fraværet av daglige gjøremål og ting man må rekke en ferie i seg selv!

    Tenk for en spennende tid dere går inn i! En overgang for alle involverte parter! Har dere opplevd noe særlig til søskensjalusi og slikt ved tidligere familieforøkelser?

    • Hmm, skulle du linke til en spesiell oppskrift her, ref «denne varianten»? Eller er det pepperkake-ostekaker generelt du snakker om? Til det siste er jeg absolutt enig! Den «vanlige» ostekaka er jo kjempegod, men den har vært kjørt så mange ganger på repeat at jeg nesten blir litt lei… og da var julevarianten et friskt alternativ! Det er definitivt en sjanse for at den blir med året rundt, for å få litt variasjon.

      Vi har- bank i bordet- ikke hatt de største problemene med søskensjalusi per se. Det er jo bare eldstejenta som har vært enebarn noen gang, og hun ble storesøster nesten før hun rakk å bli stor nok til å bli sjalu. For de yngre barna er det sånn at de alltid har hatt flere søsken, så jeg tror ikke de tenker over det. Noe som selvsagt ikke betyr at det ikke er episoder der de kan bli sjalu på hverandre eller ønske seg noen som noen andre har (eller får lov til… eller kan… eller får oppmerksomhet for). Vi prøver å fordele det noenlunde likt, med litt mer på de som av ulike grunner trenger litt mer i forskjellige faser, men om vi får det til bestandig er en annen sak. Men denne gangen skulle det forundre meg om det ikke ble litt klabb og babb i starten mellom de to yngste guttene. Bison er heldigvis en veldig omsorgsfull liten fyr som er glad i å passe på- men vi får se hva som skjer når det går opp for han at den lille søte babyen (som dog ikke er helt baby) faktisk skal… være her, for alltid 😉 Dette blir nok et tema utover våren.

      Og før det koser vi oss med ikkeferien vår 🙂 Ferie er som kjent å gjøre noe annet (den forslitte påstanden tåler noen runder til, haha!).

Det er stengt for kommentarer.