Ordknapp onsdag

Virkelig ordknapp, virkelig onsdag. Onsdag for omtrent halvannen time siden, da Bison endelig hadde sovnet og jeg labbet opp i stua for å hente fireåringen. Storesøster legger seg bittelitt senere, og siden Gubben er i Stockholm på noe jobbgreier hadde jeg sendt henne ut av rommet etter at vi hadde lest om den lille havfruen som bygger lekeplass. Tiåringen, Turbos faste partner in crime rett før leggetid, var på dansing og skulle ikke hentets før senere, så Turbo ble sendt opp i stua for å være sammen med hvemnåenn som var der akkurat da. Det er jo alltid noen i stua.

I stua fant jeg to lange tenåringsslamper i sofaen, og American Ninja Warrior på full guffe på skjermen. Ingen Turbo (og det skjønner jeg godt, American Ninja Warrior-våset kan skremme vekk hvem som helst). Det var ingen Turbo på kjøkkenet heller. Ingen Turbo i senga til mamma og pappa. Og ingen Turbo på do. Hmmm.

Hvor hadde hun gjort av seg?

Nede i hybelen til storesøster, såklart. Der satt de og konverserte og drakk te (uten sukker, siden året i England har satt sine spor hos familiens attenåring og hun har lagt ned forbud mot sukker i teen. Sukker er juks).

— Eh, hei dere. Bison har sovnet. Kommer du opp, Turbo?

— Nei, vi er ikke ferdig!

— Turbo har rett, mamma, vi er faktisk ikke ferdig. Vi er midt i en samtale her. Hun kan komme opp om ikke så lenge.

— Ja, for det er leggetid snart, og…

— Om IKKE SÅ LENGE, ok?

— Vel…ja. Jo. Ok, da.

*mamma tusler opp trappa igjen*

Søstre, ass. Jeg har ofte lurt på om det er forsvarlig med så stor aldersforskjell, kanskje de blir helt fremmede for hverandre, kanskje det ikke er vits med søsken når de ikke går to klasser fra hverandre på skolen, følges ad gjennom skolegangen, og har et typisk norsk, gjennomsnittlig aldersforhold.

Tru’kke jeg hadde trengt å bekymre meg om det heller, gitt 😉

3 tanker om “Ordknapp onsdag

  1. Så søte! Håper disse søstrene som har invadert oss også gir noen sånne øyeblikk! Hittil går det mest i uforstående blikk: «er du her i dag også???» eller stafett i skrik for å vekke den som (nesten) har sovnet…

    • Haha, «er du her i dag også?» 😀 Det er de vel nødt til å venne seg til, før eller siden. Så søtt! Stafettskriking er derimot ikke spesielt søtt. Jeg har hatt noen sånne situasjoner, med de to «småbarnsparene» jeg har hatt, og det er fryktelig frustrerende. Men da har jeg jo visst at i alle fall den eldste er på vei til å sove bedre og mer forutsigbart… Kan ikke tenke meg hvor mye mer dere har, som har to stykker som er like små! All respekt til dere.

      Men de fine øyeblikkene kommer. Bare vent, snart rotter de seg sammen mot dere og finner på moro bak deres rygg, og fniser av sin egen oppfinnsomhet. Eller løper rundt og leker i sola, mens dere kan sitte med en kopp te i skyggen og lese bok og kjenne at livet er ikke er det verste man har. En venninne av meg er tvilling, og hun sier at det er kos med søsken og ekstra kos med tvilling! <3

  2. Søsken, og søstre er gull! Og aldersforskjell trenger ikke bety mer enn forskjellig alder. Man kan ha mye felles allikevel. Heldigvis! Vi er 4 søsken, fordelt på 19 år, og jeg er i midten. Så om jeg ikke hadde så mange å bryne meg på som barn, er vi der for hverandre nå, når vi er voksne. Og det var stas med en stpresøster å besøke i ferier (hun flyttet da jeg var 4 år) og det var hyggelig med en lillesøster som kom på beøsk da jeg var student. Og vi er jo søstre!

Det er stengt for kommentarer.