Tilbake på nett!

Det måtte jo skje før eller siden- vi ble tomme for nett. Da vi bodde privat i Durbanville var det bare å koble seg på, men her må vi kjøpe nettilgang selv. I en butikk med helgestengt og faste åpningstider, og vips var det gått et par dager til. Nå begynner det virkelig å bli surr i systemet mitt, så jeg gir opp å holde orden på dager og rekkefølger og sier meg fornøyd med ikke nødvendigvis kronologiske rapporter og små stemningsbeskrivelser. Men selv om nettet svikter, har man heldigvis alltid Word. Så dette klotet jeg ned 8. april. I dag har vi hatt en lignende dag, bare at vi dro til Akvariet igjen. Fremdeles mye å se! Dessuten fikk vi kjørt Thomastoget, noe som var skikkelig gøy for de små (og bare sånn passe gøy for mor, men det er jo mye glede å hente i reaksjonene deres, da…)

******

21:29 viser klokka, og jeg er akkurat ferdig med middagen, kald pizza, og nå står valget mellom å ta oppvasken (som bør gjøres), rydde (siden vaskedamene kommer i morgen), ta en dusj. Eller sitte her. Av frykt for å havne enda lenger bakpå, blir det det siste. VI er blitt gode på å rydde og vaske før fuglene fiser!

Men sånn er det, det er jammen ikke mange minuttene som er til overs til fri benyttelse når sistemann er lagt. Dagene starter mellom 6 og 7 en gang, og det er gjerne litt baluba i løpet av natten, så å sitte oppe til midnatt er ikke et alternativ. De som tror at det er minstemann som står for nattevåk, må tro om igjen. Han er den skumleste babyen jeg har møtt noen gang. Ikke bare sovner han alene i senga si uten et pip (det skal sies at jeg alltid venter til han er tydelig trøtt, men likevel!). Men når han våkner, så gjør han ingenting! Eller, han leker med kosekluten sin, ligger og ser seg rundt, hvis vi drøyer det veldig lenge setter han seg opp og finner fram en bamse… men han sier ikke ifra. Ikke et knyst! Downright scary, it is, for en som er vant til hyyylende, vræælende unger, helt til de lærer seg til å tusle ut av senga si selv og stille seg på gulvet foran dobbeltsenga og være furt fordi du ikke ligger ved siden av lenger.

I løpet av ferien har jeg tatt en beslutning: når vi kommer hjem, skal The Terrible Two lære seg å sovne alene. Jeg kjører allerede pussing, lesing og nattasang ganger to, snart tre. Det tar sin tid, men det er en type verdifullt samvær jeg ikke vil noe annet enn å bruke tid på. Men på alle de timene jeg (eller i visse tilfeller Gubben) har brukt på å sitte inne på rommet og vente på at de skal sovne, kunne vi ha gjort noe virkelig stort her i livet. Så når vi kommer hjem, er det slutt.

 

… men enn så lenge går det i ett absolutt hele dagen, og leggingen tar halve kvelden, og deretter må mor og far bare legge seg på lading til en ny morsom dag. Misforstå meg rett, vi har det fantastisk. Dette har vært og er et eventyr av det virkelig store slaget, som jeg er dypt takknemlig for at vi får oppleve- alle vi fem som er her. Det er morsomme dager, langsom tid sammen, og mye lek og kos og spennende opplevelser. Men av de fire bøkene jeg idiotisk nok pakket med meg, er jeg så vidt halvferdig med én.

Nå som vi går inn i den siste hele uka, begynner tankene uvergelig å dra seg i retning hjemkomst, og hva som skjer da. For denne permisjonen varer ikke evig, tiden må brukes godt. Det er en del ting jeg vil endre på i hverdagen, og nå har jeg for første gang på lenge tid til å gjøre noe med det. Resultatet jeg håper å få til, er at vi ikke bare fortsetter der vi slapp når permisjonen er over, men at vi har fått på plass et system og en arbeidsfordeling som gjør hverdagen litt mindre hektisk og logistikken litt mer overkommelig. Som igjen gir mer uthvilte og glade foreldre. Selv om vi kommer hjem som to oppvridde vaskefiller (én måneds intensivt småbarnsliv med masse følelser, toppet av det som antagelig er Hjemreisen Fra Helvete… jo, jeg tror vi kommer til å vakle av flyet og kollapse i mormors ventende armer. Men der kan vi ikke bli liggende for lenge, det er musikktime allerede klokka ett…), får vi nok en flying start. Jeg hører rykter om at tiåringen har vasket på toppen av skapene på badet, og når det har kommet til dét nivået aner det meg at huset er mer presentabelt enn det har vært på lenge. Så er det bare opp til PermisjonsHelle å holde det sånn videre.

Men nå foregriper jeg begivenhetenes gang. Tross alt har vi nesten en hel «sydenferie» igjen her. Den tiden skal vi bruke til å kose oss maksimalt. Heldigvis er vi i en by der det ikke er vanskelig! Turbos problemer med å gå har gjort de siste dagene i overkant stillesittende, men i dag våget vi oss til Waterfront igjen. Gubben har fikset reisekort til oss, så nå er det bare å hoppe på lokalbussen som går rett borti gata. Det er enklere når vi har stor jente i vogn. På Waterfront var gjensynsgleden stor hos de små. Thomastoget er fremdeles ute av funksjon (buuuu!), men ansiktsmalingen var på plass, og isen hadde flere toppinger enn ungene noen gang hadde sett! Mor fikk tårer i øya av å se fireåringen stavre seg langsomt og krokbøyd bort til ansiktsmalingen, men maleren gjorde seg flid og lagde en ordentlig fin jungelprinsesse. Det veide opp for at hun måtte se på småbrødrene leke på lekeplassen mens hun selv satt pal i vogna. Vi hadde en veldig fin dag der, men dro tidlig hjem (og Bison var kjempetrøtt, så han sovnet- hvilket er det jeg betalte for med en kjempesen legging i kveld), og tok heller en tur ned til stranda i femtiden. Bison badet, Turbo skrek og hylte fordi det ikke var så lett å bade med dårlige bein likevel- total idyll, med andre ord. Og det ordnet seg- alt ordner seg så lenge det finnes masse morsomme skjell på stranden!

Høytidsstund, dette!

Jungelprinsessen Turbo. Legg merke til at hun har både diamanter OG glitter! #fireåingslykke

… og softis med en hel rekke spennende toppinger!

Victoria Wharf, kjøpesenteret på Waterfront, er stort. Stoooort. Jeg har kjøpt bittelitt, og gått forbi en rekke butikker med flotte varer (en ekte husmor tenker alltid på jul!) og fine suvenirer og artige klær og billige sko. Jeg lar skattene fly forbi, med tungt hjerte, for å kombinere shopping med tre småbarn og mann er oppskriften på å ødelegge en ellers fin dag. Så jeg lar være. Ting vi IKKE har gjort i Sør-Afrika, som alle sier vi burde: spist middag på restaurant. Shoppet. Dratt på vinsmaking (smakt vin i det hele tatt, faktisk. Jeg begynte å si til Gubben at han eventuelt kunne ta med noe hjem fra Taxfree’en, men stoppet midt i setningen da jeg hørte hvor teit det ble… hæsjtægg harevignokhåndbagasje). Safari. Toppen av Table Mountain. Men vi har det fint uansett, vi, dette var jo aldri ment å være noen ferietur selv om det føles sånn.

Men mest for moro skyld, her er et skilt til en av de få avdelingene på VW jeg overhodet ikke føler noen sorg over å gå glipp av 😀

Den bittelille stranda rett nedenfor leiligheten vår. Jeg tror faktisk, helt oppriktig, at livet mitt ville vært bedre hvis vi hadde strand og digre lekeplasser rett utenfor huset, og badetemperaturer ni måneder i året. Men… jeg nyter det mens det varer.

Må bare ha med denne beachboy’en: kutt i kneet, trøtt som en dupp, alltid like blid!

Han var mest opptatt av at han hadde kakepynt på låret! Også kalt skjellsand.

Sur jente blir blid igjen takket være artige skjell. De er det mange av her.

Dette er virkelig balsam for sjelen (hvis ungene holder fred i fem sekunder). Her: obligatorisk bilde av tær foran sjø, men jeg viste selvkontroll nok til å ikke legge det ut på Facebook da jeg så at temperaturen i Oslo viste tre sure grader.

I morgen skal vi på «ordentlig» tur igjen. Guiden vår henter oss halv ti (før det må vi vaske og rydde som sagt, og mate minstemann, spise frokost, og ikke minst ta våre daglige runder med Uno før fiolinspilling. Det er slike ting som gjør ferie så bra! Tenk å spille Uno rett etter frokost. Jeg tror jammen Uno rett etter frokost skal bli et nytt tiltak i heimen også. Kanskje ikke akkurat i ukedagene, da…). Vi skal til Betty’s Bay, noe vi selv foreslo ene og alene på grunn av navnet- men i følge guiden er det et fint sted for en utflukt og kan skilte med frittgående pingviner og det varmere False Bay-vannet. På vei hjem skal vi få hilse på sjiraffer- jentungens favorittdyr!

Så i morgen ligger også an til å bli en fin dag. Fin, hektisk, og antagelig ikke over før jeg skal legge meg, haha!

********

PS fra 10: april: den siste setningen der slo til på absolutt alle fronter 😀