Pingviner, pingviner… tur til Betty’s Bay

(skrevet i Word på mandag, som var dag… 20, trur eg)

Hvis du spør en tilfeldig nordmann om hvilke dyr han forbinder med Afrika, vedder jeg på at de fleste svarer løver. Elefanter. Sjiraffer eller flodhester, kanskje. Store og eksotiske dyr.

Slik har jeg også tenkt, i snart 40 år (og det ble ikke nevneverdig endret under turen til Uganda, annet enn at fantasidyrene mine fikk selskap av den alltid tilstedeværende marabou-storken. Og DEN er rar, den!). Men etter denne turen vil svaret mitt være annerledes. Afrikanske dyr betyr nå pingviner og skilpadder. På en delt tredjeplass finner du guineafowl og struts. Etter turen på strutsefarmen har jeg lært masse om struts, ikke minst at det er afrikanske strutser som er de ekte strutsene, og at de australske emuene ikke er på langt nær like imponerende. Jeg har sett dem ved siden av hverandre, så dette er sikker kunnskap! Guineafowl er overalt, det er dem vi møtte aller først i parken i Durbanville, og det er deres fjær som ligger i lommeboka mi. Skilpaddene tar vi med fordi de er overalt. Virkelig. Vi har vært på gepardfarm- med skilpadder. Sommerfuglverden- med skilpadder. Lekeland- med skilpadder. Strutsefarm- med skilpadder. Jeg tolker det slik at skilpadder ikke bare er søte og morsomme, men også så enkle å holde at du kan slenge dem inn hvor som helst og få dem til å trives med minimal innsats.

Men pingviner? Joda, vi kommer aldri til å glemme de sørafrikanske pingvinene, for vi har fått dobbel dose! Vi tok jo en rundtur som blant annet gikk til Simon’s Town, det klassiske stedet for pingvinspotting. I dag fikk vi se enda flere- og da i helt frittgående tilstand. Noen få steder var det tilrettelagt for hekking, med små nedgravde plasthus til pingvinene, og der var det sperret av med tau så vi ikke skulle tråkke rundt i eggene. Men ellers vagget pingvinene fritt rundt, og vi fikk nær- veldig nær- kontakt med dem. Hadde vi hatt tid og været vært enda bedre (det var mer enn bra nok for oss, men jeg tror ikke lokalbefolkningen tenker på overskyet og 22 grader som badevær selv om frosne nordmenn mener det er godt innafor) ville vi jammen tatt oss et bad sammen med dem.

I dag var altså en forhåndsavtalt dag, der vi bare kunne rusle ned klokka halv ti og lene oss tilbake i bilen. Vi kjørte først ut av Cape Town og inn i Stellenbosch. Der stoppet vi på Giraffe House, som ganske riktig inneholdt den berømte sjiraffen Gerry- og hans to koner. Turbo har sjiraffen som favorittdyr, så det passet riktig så bra. Og det var mer… sjakaler, traner, geiter med horn, et utall forskjellige hjorte- og kattedyr, strutser, krokodiller, slanger og sebraer. Og Timon og Pumba! Vi fikk matet strutsene igjen, Bison synes det er kjempegøy, og det var på alle måter et helt topp stoppested. Hvis noen skulle være i tvil: Cape Town-området er GULL for barn. Lekeplasser på hvert hjørne, nært til sjø og strand, og dyr, dyr, dyr overalt. Vi har havnet på det perfekte stedet!

Vi må ha sett ti forskjellige hjortedyr, eller «bok», som det heter på Afrikaans. Rugby-laget (som har vært dominerende på TV de siste dagene, heter Springbok, og så er det ørten typer til). Her en bitteliten en, med horn. Se den lille kalven, Turbo var helt fasciner og ville helst ha den med hjem i kofferten. Og jepp, hun må fremdeles ha vogn. Der kommer virkelig familien Snål, med en nestenbaby, en vill treåring, og den eneste som sitter i vogn fyller fem om bare noen uker…

Vi fikk utdelt små bøtter med fôr, til Bisons store glede. Han sprang rundt og ville mate alle. Strutsen er den store favoritten, og i motsetning til sine søsken finnes han ikke redd. Han fikk også matet geiter og alpakka, men fikk streng beskjed om å holde seg unna krokodillene.

Monter på monter med slanger. Kvelerslanger, pytonslanger, kobraer. Men her skjønte ikke Gubben tegninga, for hvor er boomslangen? Han kikket bak steiner og langs sanden, og hadde visst ikke fått med seg at boomslang betyr «treslange».

Selveste Gerry.

Etter Giraffe House kjørte vi videre og kikket på høye fjell som var merket av skogbrann, små, pittoreske badesteder og sørafrikansk veiarbeid med tilhørende kø. Vi stoppet for lunsj, og kjørte deretter litt tilbake til… Betty’s Bay! Der tok vi stolt bilde av Turbo ved siden av både det engelske og afrikaanske skiltet («Bettysbaai»), før vi ruslet ned til pingvinene og også ble overrasket over alle rock rabbits som spratt rundt føttene våre, tydelig vant til folk. På vei ut av den bittelille landsbyen, for det meste bestående av hytter og sommerhus, stoppet vi ved skiltet igjen så Bison fikk ta bilde, og vi døpte den ene strandpytten til «Bettys brother’s bay» Deretter kjørte vi tilbake langs False Bay, og FOR noen strender de kan skilte med! Vannet er også langt varmere enn ved Table Bay der vi bor, og der iskalde dønninger fra Atlanterhavet sørger for en langt kjøligere, «norsk» badetemperatur. Ved neste tur (!) må vi få lagt inn et par overnattinger ved en av de mange badebyene langs False Bay. Hvorfor det heter False Bay, forresten, det er jo et pussig navn? Jo, for i gamle dager seilte skutene sørvestover, sørvesteover, alltid sørvestover, før de endelig kunne runde Kapp Det gode håp… og så var det ikke Kapp det Gode Håp allikevel, det var False Cape. Og den digre bukta mellom False Cape og Cape of Good Hope ble da hetende False Bay. Men det er ingenting falskt over lange, hvite strender og temperert badevann. Det varmere vannet bringer også med seg en økt risiko for haier, men takket være et par øyer med store sel-kolonier (haiens favorittmat) går det gjerne årevis mellom hver gang en hai prøver seg på mennesker, og da er det som regel surfere som er langt fra land. Likevel er det både hai-speidere på post og nett der det tidligere har vært kjente angrep. Vi som holder oss i vannkanten bør med andre ord være ganske trygge for hai, og godt er det. Jeg er nemlig ikke det spor hippen på å se disse vesnene annet enn i akvariet, og hopper glatt over tilbudet om Shark Cage Diving!

Betty’s Bay! Også kjent som Bettysbaai, og etter vår tur dit med småsjalu lillebror: Betty’s Brother’s Bay!

Lunsjen måtte vi ta i Kleinmond, siden Betty’s bay er så lite at det knapt finnes annet enn en liten kiosk og noen feriehus. KabelJoe’s restaurant kunne skilte med en barnemeny etter mitt hjerte: Chips, Hake and chips, Hake nuggets and chips, Calamari and chips… Er det fiskerestaurant, så er det fiskerestaurant. Og ungene spiste rubbel og bit av posjonene med calamari og fisk!

Betty’s bay. Ca 20 grader varmere enn det ser ut som for en nordmann! Det tenkte jeg mange ganger da vi kjørte gjennom landskapet som minnet litt om norsk snaufjell. Det ser velkjent ut, helt til du åpner bildøra og lurer på hvem som glemte å slå på fryser’n.

Gutt møter pingvin. Dette er altså andre gangen vi har pingvin som hovedmål på Sør-Afrikaturen vår (derav innledningen), og vi kom tett innpå også i Simon’s Town. Men i Betty’s Bay kom du helt tett innpå i naturen, de vagget rundt overalt og hadde det helt topp, nesten uten turister og uten gjerder og gangstier man måtte holde seg til.

Jeg digger dette stedet.

… og, ikke bare pingviner, faktisk. Det lille brune dyret, som hoppet rundt der med hele slekta si, er en såkalt «rock rabbit», og er den nærmeste slektningen til- ta-daaa!- elefanten!

Hjem kom vi ikke før halv seks- glade, fornøyde, og ganske trøtte. Alle unntatt Bison, som hadde sovet i bilen og kunne holde det gående til langt på kveld. I slike settinger synes jeg det er helt greit å la ham se på Fly, brann og redning på iPaden, mens far koser seg med film på TV og jeg leser aviser. Det finnes ingen bedre måte å forstå et land på enn ved å lese lokale aviser, og legge merke til reklamer. For tiden er det langt mest dominerende artikler om Winnie Madikizela-Mandela, der avisene har ett og annet kritisk innslag innimellom all hyllesten. Det er jo ingen tvil om at det er et stort menneske som har gått bort, men noen uforbeholden hyllest er det vanskelig å gi henne etter all kontroversen. Men på TV ruller og går det med sørgevaker og folkemengder i gatene. Her i Cape Town er det lett å glemme hvor fattige majoriteten faktisk er- men det ser du på slike kjøreturer som i dag, der du beveger deg ut av sentrum. Township på township på township, et og annet strøkent nabolag med piggtrådgjerder og svømmebassenger, etterfulgt av et halvshabby et og så et par township’er til. Med eller uten geiter, tøy til tørk på snorer mellom blikkskurene, og spillende barn- men alltid med en del paraboler, i alle fall i de townshipene som har strøm.

Alt i alt: en super dag, deilig fiskelunsj ved stranden, dyr og pingviner og moro, og enda flere bilder på OneDrive. All is good!

******

Og dagen i dag? Vi har vært på Home Affairs-kontoret for å endre minstemanns opplysninger i det sørafrikanske folkeregisteret. Det var akkurat like ille som alle har sagt at det var. Fire timer i 30 varmegrader uten luft, og med verdens mest uoversiktlige køsystem, uforståelige skjemaer og skranker som stort sett var ubetjent. Men nå er det gjort, vi har avgitt underskrifter og papirer og fingeravtrykk, og i samme slengen var vi innom adopsjonsforeningens kontor og satte en stolt, blå nål litt til høyre for midten av Oslo på Norgeskartet som henger der.

Bare så du ikke skulle være i tvil- det er disse tingene du kan fikse i denne etasjen. Har du noe annet, må du pelle deg et annet sted (der det sikkert er like lang kø).

PÅ vei hjem svingte vi innom Tyger Valley kjøpesenter for å kjøpe koffert (!). Det ble også en tur på lekerommet der, og ikke minst Baskin Robbins og Dunkin’ Donuts. En Cinnabun klarte jeg heller ikke å motstå. Det er med andre ord ikke bare lommeboka som må på slankekur når vi kommer hjem, men noe av moroa på tur er jo å spise, er det ikke?

Men herlig dag, 28 grader (utendørs), sol og blide barn. Dessuten har minsten fått en tann! Seks stykker fikk han før han kom til oss, men den sjuende ble vår. Hurra for ny tann! Nå skal jeg slappe av foran Champions League få orden på kjøreplan og bestilt billetter til Ballerinaens danseforestilling (er?) både som deltaker og støttedanser på to grupper en eller annen gang tidlig i mai, kikke på mulig sommerkurs for Turbo og Ballerinaen- NB må ikke kræsje med Sommerskolen-, og legge inn betaling for Hudøy (vi fikk plass. Hurra!) og Blokkfløytistenes tur til Wales (har vi én deltaker, eller blir det to? Kommer an på eldstejenta, må spørre om hun har fått sommerjobb og evt i hvilke uker).

Norge er langt borte, men i høyeste grad fremdeles på radaren 😉

En tanke om “Pingviner, pingviner… tur til Betty’s Bay

  1. Jeg elsker disse oppdateringene, rekker visst ikke alltid å kommentere, men leser rubbel og bit 🙂 Helt rart å tenke på at så mye papirarbeid, skuffelse og venting har blitt til denne turen!!

Det er stengt for kommentarer.