Frihelger?!!

Mai, kjære mai. Det drar seg til på alle fronter. Veiledningssamtale 15. mai, barnehagefeiring 16. mai, barnetog 17. mai, konfirmasjon 21. mai, huskonsert 22. mai, bursdag og huskonsert 23. mai, Drøbak Junior Challenge 27. mai, kompaniforestilling 30. mai, pianokonsert 31. mai, her har jeg sikkert glemt en hel masse, men så lenge det ligger i Outlook lever vi trygt (-ish).

Men. Det blir ikke bare travlere. For første gang siden juleferien har vi frihelger. Som i «helger uten faste aktiviteter, helt til fri disposisjon». Joda, de eldste har ofte jobb eller treninger og øvelser og slikt, men vår innsats der begrenser seg til en sjelden taxitur, for øvrig holder de styr på det selv.

Dansesesongen, derimot, er kort. med unntak av kompaniet, da. Og med det er lørdagene der Bison danset fra 10-11, Turbo og Ballerinaen fra 12-13, sistnevnte med en ekstra tåspisstime fra 14-14:30, et tilbakelagt stadium. Du kan si det sånn at lørdagene ble tilbragt på kulturstasjonen, eventuelt i evig kjøring fram og tilbake- særlig etter at Ballerinaen fikk seg «jobb» på danseinstituttet på Majorstua i tillegg og måtte fraktes dit på morgenen og kjøres derfra og til nedre Grünerløkka i rekordfart for å rekke sin egen time (#optimistiskplanlegging). Når vi endelig var i mål, var vi stort sett så pumpa (av barnedansens fysiske utskeielser eller av lørdagstrafikk) at det ikke ble stort mer ut av den dagen, annet enn middag og spede, mislykkede forsøk på husarbeid.

Jeg husker vi sto der i vinter og var i tvil angående minstemann. Skal, skal ikke. Turbo hadde endelig «vokst fra» 3-4-åringskurset sitt og var klar for å danse på en større time, alene. Klart vi måtte være til stede, men å sitte utenfor med en bok og en kaffe er ikke verdens tyngste jobb. Dessuten passet det perfekt med kurset til storesøster. Vi kunne sluppet unna med én kjøring og en kaffetime hver lørdag, mens jentene danset samtidig i forskjellige saler. Enkelt. Lite energikrevende. Ganske fristende også, jeg må innrømme det. Det er jo ikke som om vi ligger på latsiden i ukas øvrige dager, det satt langt inne å ofre en potensielt ganske fredelig lørdag på De Oppbyggelige Aktiviteters Alter.

Men Bison. Gutten som elsker å være i bevegelse, og som nå var stor nok til å hoppe på det kurset Turbo skulle forlate. Han hadde vært med et par ganger før jul og syntes det var stor stas. Borte var all surringen og den dårlige konsentrasjonen på slutten av «babykurset», dette var mer action, perfekt for en treåring. Og helt ærlig, det er ikke fair at mor og far legger til rette, ordner og fikser for storesøsken og tar seg helt ut på det, og så er det ikke noe igjen til husets minstemann. Hva skulle Bison gjøre på lørdagene, annet enn å drasses inn og ut av bil eller settes foran Thunderbirds når travle storesøsken ikke gidder å finne på noe annet? — Pffft, sa jeg til Gubben, det blir litt mer mas, men det overlever vi jo. Støvsugingen kan vi ta til sommer’n.

Og jeg har ikke angret et sekund. Han har hatt det kjempegøy på dansing, han har fått brent av masse energi (et ikke uvesentlig poeng i dansesesongen på Oslo Kulturskole, de månedene det er bånn gass er også de månedene det er litt ekstra tiltak å komme seg ut av huset), og som alltid ligger det jo masse trening i slikt. Trening? Ja, på sånne ting en treåring må lære seg. Bison og hans dansekompiser med og uten tiara har verken lært å ta piruetter eller danse chachacha, men å stå i kø, det er en av tingene man trener på på dansing. Vente på tur. Følge instruksjoner. Øve på ting som er vanskelige. Ikke minst i denne settingen har dansingen vært veldig nyttig, og fra fullt kaos på starten av semesteret står småttisene nå i (ganske) rette rekker og venter (nesten) tålmodig på tur.

Så hurra for dansing, og jeg dreper gjerne lørdagene mine til høsten også. For all del. Men, nå som vi har vært på dette kjøret en stund var det jammen herlig å oppdage at man kan bruke lørdagene til andre ting.

Mor kan endelig finne fram og systematisere arbeidet med skrivebøker. Bare kort, kort tid av gangen, men jenta er overmoden for å få ordentlig tak på skrivingen og det er bare tiden som har manglet. Not so no more!

(og kan jeg bare komme med et hjertesukk? Hva ER det med slike «nybegynnerbøker» som insisterer å ta med både store og små bokstaver samtidig? Hvorfor??)

… eller bare tøyse rundt.

Bison er ikke helt på leser’n ennå, naturlig nok. Planen er å finne bøker med figurer og mønstre så han kan få litt førskrive-trening, men i mellomtiden synes han det er moro å drive med labyrinter. At de er gjort fra før er ikke så farlig! Andre hjernetrim-aktiviteter for Bison er Dyrelotto og Stigespill. Han vil gjerne være med på Uno, men det funker bare sånn passe ikke.

Tiåringen kan ha med en venninne hjem på overnatting, og etterpå flette mammas hår (og ta et litt uskarpt bilde av det).

Ingen helg uten fotball. Min sønn ble overraskende matchvinner da de vant en knepen 1-0 seier, med det minst elegante målet i denne serierunden (pirke en ball ut av hanskene på keeper helt på målstreken etter et mislykket scoringsforsøk, men mål er mål, seier er seier, og tre poeng er ikke minst tre poeng). Men når vi har tid til å tenke oss om og planlegge litt, blir turen så mye morsommere for alle:

Skjønt, enkelte av supporterne ga beng i hele kampen.

Opptil flere av «supporterne», faktisk.

Lørdagsfri = tid til å lage skikkelig god pavlova. Signert min mann altså, jeg skal ikke skryte på meg noe. Men etter en lørdager fylt av bilkjøring, bilkjøring, følging, påkledning, avkledning, tåretørking, bilkjøring, vannflaskefylling, skoknytting og «HEI KLOKKA ER FAKTISK TI OVER HALV, ALTSÅ!», er det ikke så ofte vi får slikt hos oss. Men nå er frilørdagene her, tjohei!

… og slik kan man avrunde en herlig, herlig helg. Opp i badekaret (Lykkeliten sluttet å gråte denne gangen, det går riktig vei!), på med pysjen, og deretter frukt på verandan i kveldssola.

… blant annet. Helgen har også handlet om nabobesøk og hopping på trampoline. Øve på å sykle. Løfte en sandkasse vi har arvet, over på plenen og la ungene gå berserk med de tilhørende lekene. Og surre rundt, ikke minst har vi surret mye rundt. Mulig vi skulle støvsugd litt mer, men det er ikke sommer ennå, er det vel? 😉

Når neste semester banker på døra, etter en lang, slapp sommer, er vi antagelig over-klare for å sette i gang med lørdagsmoroa igjen. Det ER vits i de travle og krevende lørdagene våre, absolutt. Men akkurat nå var det utrolig godt med en pause. Jeg formelig kjenner marginene falle på plass, luksusen av å ikke måtte velge mellom støvsuging eller Dyrelotto, sårt tiltrengt søvn eller en spennende kamp på TV med ungdommen i huset. Eller bare stille spørsmålet «Hva skal vi gjøre i helgen?», siden det faktisk ligger et valg der.

Vi er klare for sommerslapphet!

… i hvert fall når vi har overlevd mai og juni 😀

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *