Ordknapp onsdag

Jadda! Tilbake i mer eller mindre vanlig rytme- eller mangel på sådan.

Eller så er det bare slik at dagens korte innlegg skriver seg selv. Det er jo lille 17. mai! Dagen som er nesten like spennende som den store. De små, og særlig femåringen, har gledet seg leeenge. 16. mai markeres grundig i barnehagen. Det er tradisjonelle 17. mai-leker med is til premie. Det er flaggheising og eget barnehagekorps, og ungene har laget egne rosetter til å ha på jakkeslaget. Pølser til lunsj. Og så er det «skrangletoget» før lunsj- toget for hele barnehagen, der alle mann alle marsjerer (ja, de som kan marsjere, da. De andre trilles i vogn) fram og tilbake på sletta og roper hurra. Senere på dagen går «det ordentlige toget», der nærskolens sporty skolekorps stiller opp og samler med seg 4- og 5-åringene fra de forskjellige barnehagene i nærheten og går en ordentlig runde.

Ikke rart Turbo har gledet seg nesten like mye som til Lucia. Og jammen var ikke værgudene skikkelig på barnehagebarnas side i år! 🙂

Storesøster viser hvordan det skal gjøres. Flagg er superviktig.

… unntatt for treåringer som nettopp har begynt å sykle til barnehagen.

Gubbevarr’mævæl, som min gamle farmor fra Gjøvik ville sagt, for en fantastisk dag! Det eneste «problemet» var at det var i overkant varmt, men jeg klager ikke. Og ungene fikk som sagt is (antagelig etter harde forhandlinger med FAU, hehe). Perfekt!

Spente barn til høyre, skolemusikk marsjerende til venstre. Så henger man seg på, og går videre til neste barnehage. Nydelig!

(for ordens skyld: jeg får ikke blåst opp bildet uten å forringe kvaliteten. Hvis noen andre får til det, så gi meg et vink’a- jeg vil så nødig gjøre meg skyldig i å publisere identifiserbare bilder av andres barn. Jeg tror som sagt dette skal være safe, men det er også det eneste bildet som kan legges ut fra dette sjarmerende toget. Men tro meg- sjarmerende er det!)

— OK, hva er det som foregår her? Minstemann er smått undrende over opptrinnet, og har ikke helt sett sjarmen med barnetog og korps. Ikke så rart kanskje, med tanke på at han først ble folkeregistrert i kongeriket i dag (det var derfor jeg ikke fikk sett Bison i skrangletoget. På det tidspunktet satt vi på Skatt Øst og ventet utålmodig på bevegelse i køen… Men nå kan vi hake av enda en formalitet, og begynner å se ende på papirarbeidet vårt) 😉

Men selv om det er toget som er stas, kaster man jo et blikk på øvrige omgivelser også. Og jeg fant, jeg fant- slettas modigste mann, som henger ut Haugesundflagg på kampdagen!

Vel hjemme igjen fikk jeg hjelp av en blid treåring til å lage… noe som minner om 17.mai-stemning. Matmessig sett er 17. mai en nedtur her i huset. Vi eter så mye is og pølse og vårruller i skolekaféen, og er så slitne etter en hel dag i Oslo sentrum og med leker og moro, at tanken på å vippe opp laks og bløtkake er helt uoverkommelig (og heller ikke særlig fristende, med tanke på at ingen er sultne likevel). Derfor jukset vi litt og lagde 17.maistemning med jordbær i dag, med en oppskrift jeg aldri har prøvd før. Forteller mer i samleinnlegg senere, men det var skikkelig godt!

Men det var ikke bare lille 17. mai, det er også dagen før 17. Hehe. Hvordan ligger vi an? Svaret er «sånn passe», her representert ved skjorte til tørk. På den annen side er dette en ganske rolig 17. mai. Ingen kafétjeneste, kake til levering eller dugnad i lekeboden etter toget. Noen av oss drar nok tidlig til byen, småguttene kommer ikke ned før det har gått omtrent hundre skoler i tog- begge skolene vi skal se kommer helt på slutten av remsa. Da får jeg også se eldstejenta igjen, hun er ute på det siste russesprellet og jeg skal rope et ekstra «Hurra» for at russetiden er over- selv om hun har vært aldri så grei. Dessuten gleder jeg meg allerede til å få av meg bunadskoene!

God 17. mai! For store og små, i by og på land, og i skauen for de som ikke orker dagen overhodet. La oss håpe på oppholdsvær, i det minste! 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *