Geilo- kort oppsummert

Geilo var, kort oppsummert, en skikkelig opptur.

Bokstavelig talt opptur. Opp, opp, opp, og på toppen så det sånn ut. #femtenårsidensist

Jeg er SÅ glad for at jeg flesket til og meldte på femåringen på dette kurset, til tross for tvil om både det ene og det andre. Hun, som strengt tatt ikke ante hva «kurs» var for noe rart før vi dro, har hatt det fantastisk gøy, lært masse, og i tillegg fått øvd opp det vi i mine korps-dager kalte for «ambis», altså øvemuskler. Etter fire dager med flere timers undervisning og øving har tålmodigheten blitt trent like godt som ferdighetene, og når vi kommer hjem kan jeg nok glemme mas om «Kom igjen, bare én gang til, vi skal jo spille Lille Pusekatten tre ganger!» Jeg har sett samme forvandlingen før, etter oboistens første NUSO-uke. Før han dro, måtte vi gnåle  på vår ambisiøse sønn for å få ham til å øve 20 minutter, da var han nemlig sliiiiten. Nå? En time, halvannen time? Null problem.

She nailed it! Med dypt alvor, men uten sjenerende nerver, går tøtta opp, bukker med fiolinen under armen, og spiller Allegro med akkompagnement. Der var det overstått, nå er det null stress med konserter i tiden som kommer.

Timeplan for tifeldig valgt dag. For Turbo, som jo tenker at «fiolin» betyr en halvtime hver tirsdag og en gruppeøvelse på onsdag, that’s it, var jo dette sjokkerende. Men etter de første undrende «Hæ? Skal jeg spille IGJEN?» falt hun fort inn i rytmen.

Men vi har fått så mye annet også! Gutta (og til tider alle tre) har kost seg i lekerommet. De har fått nye venner. Turbo har spilt sin aller første solokonsert, og det gikk så bra! Stor fjær i hatten, og det kuleste er at i etterkant er det liksom «no biggie». Jaja, jeg spilte solo, hva er det til middag i dag- og det er en flott innstilling å ha videre. Jeg hilser det sensasjonsløse velkommen i så måte! Hun har fått høre de store spille (joda, hun har jo vært vedheng til alskens konserter, det startet da hun var fire dager gammel og hun har kjørt løpet siden. Men nå var det hennes eget arrangement), spilt gruppekonserter, og på toppen lært å danse folkedans av en fryktelig artig og flink fyr fra Frikar. I det hele tatt har hun fått en super musikalsk vitamininnsprøyting før sommeren.

Min gærne, gærne sønn. Denne pålen var mye høyere enn den ser ut som, jeg var vettskremt. Men han bare er sånn- må høyere, må lengre, må balansere, klatre, hoppe… det blir noen skrubbsår i løpet av en sommer. Men denne gangen gikk det godt- både opp og ned! 

Dyp konsentrasjon over lufthockey i pausen.

Den som gjetter hva Bison driver med her, vinner en tusenlapp. Men det er virkelig, virkelig ikke mulig å tippe, med mindre du er 3,5 år og har et fanatisk forhold til David Attenborough og Blue Planet. Ingen får derimot premie for å gjette at shortsen var våt i løpet av fem minutter. 

Busted. Hvordan man oppfører seg på hotell med buffet-lunsj sier mye om personligheten. For min del: tre grønne bønner og en liten bit fisk (må sette et godt eksempel for ungene, ikke sant?), og så fort de har spurtet til Lekerommet er det full fråtsing blant fromasjer og puddinger. Grovbrød med makrell i tomat har jeg nok av hjemme, ellers takk.

 Vi har også hatt vår andel av familieidyll og følelse av at dette funker. To voksne med tre små på tur, det ble ingen lang grillkveld på oss og vi har vært fraværende fra den voksensosiale biten med VM på kvelden, foredrag om musikalske temaer og slikt. Men vi har kost oss, gått små turer, vært i bassenget og hatt musikkurs med de minste (de hadde flere musikksamlinger for småsøsken hver dag, stort pluss i min bok!). Vi har dyttet ned maten på skift, men i det minste ikke vært den familien alle flykter fra i matsalen. Vi har også slitt med litt for sene kvelder og litt for tidlige morgener, trøtte barn og ganske trøtte voksne også, og på den aller første dagen- selveste roadtrip-dagen- noterte jeg meg både spy og tiss på vaskelista mi, der jeg sto over vasken på baderommet med en splitter ny flekkfjerner fra den lokale Rema’en. Min første suvenir fra Geilo, en ganske passende sådan. Det er liksom typisk oss, det. Hehe.

Kose- og læringsfaktor: Ni poeng av ti mulige.

Avslapningsfaktor: Fem poeng av ti mulige (hehe), ikke minst takket være den nattlige seansen der først én unge og så én unge til krabbet opp i senga mi og henviste meg til den litt mindre behagelige sovesofaen. 

Gjøre hyggelige ting sammen-faktor: Ti av ti mulige. Fordelen med å reise med småbarn er at det er ikke så mye som skal til for å gjøre det morsomt. En maurtue. En lekeplass. En rar trerot som ser ut som Gruffalo. En tur i bassenget. Dessert til lunsj. De har kost seg, og vi har kost oss med dem.

Sosial faktor: sju poeng av ti mulige. Det blir nok bedre til neste år, men i år har vi holdt oss mye for oss selv. Men det dukket opp en del kjentfolk som vi fikk pratet litt med, ungene har blitt kjent med mange, vi har knyttet noen fiolinbånd som kan være greie å ha hvis Turbo får lyst til å spille i orkester etterhvert. Ikke minst,  minstemann har sjarmert hver eneste person i nærheten, inkludert de kinesiske turistene som kommer i busslaster om kvelden og drar neste dag.

Det rigges til grilling første kvelden. Mens andre satt utover kvelden i både hyggelig og mindre hyggelig (tenk lite insekt som flyr rundt med en høyfrekvent «Bzzzz») selskap, var vi med våre tre små av den raskere sorten. Sånn ble det nå, en annen gang kan vi sikkert klage over myggen, vi også.

Så hurra for kurs og for å prøve nye ting! Eller som Gubben tørt kommenterte da noen påpekte at Geilo var et underlig valg av sommerdestinasjon; når vi nå hadde blåst av praktisk talt hele feriebudsjettet på en måned i Sør-Afrika rakk ikke vekslepengene lenger enn til Geilo.

Men det holdt det. Og nå står hjemmesommer for døra- med fabelaktige 27 grader på terrassen.

 

 

2 tanker om “Geilo- kort oppsummert

  1. Hihi, rakk ikke vekslepengene lenger enn Geilo, nei. Han får nå sagt det!

    Høres ut som et spennende og bra opplegg!

    • Hehe, ja- det hender han glimter til. Ikke så fryktelig ofte, han er mer tekniker’n i familien, fra tid til annen kommer det noen perler.

      Opplegget var absolutt bra. Vi er fristet til en retur neste år- selv om det er mulig været spilte oss et puss. Sommer-Geilo er kanskje ikke fullt så imøtekommende til vanlig som det var i år, med sol og rekord-temperaturer 😉 Men, det viktigste skjedde jo innendørs, og det var i aller høyeste grad verdt turen.

Det er stengt for kommentarer.