Det er ikke størrelsen det kommer an på…

(… unntatt når det gjelder biler og pizzaer, men det er en annen historie 😉 )

Puh! Jammen er det godt å synke ned i sofaen, når barneselskapet har takket for seg og gjestene har tuslet hjemover i septemberregnet. Det var en stor suksess og vi har fremdeles trommehinnene i behold, men jammen lager de lyd, fireåringene.

Vi har hatt bursdag. Fireårsbursdag! DET er en stor ting, det. Bison har vært så spent at han nesten ikke har trodd at det faktisk skulle skje, at han også skulle få bursdagsfest med vennene sine. Onk’li bursdagsfest!

I år igjen var det Vaiana som fikk plass på krona. Bison strålende fornøyd på vei hjem fra barnehagen på selve bursdagen.

I ungenes omgangskrets har det stort sett vært fireårsdagen som markerer starten på selskapsårene. Noen feirer treårsdager og andre starter på femårsdagen, noen har ikke barnebursdag i det hele tatt, og alt er like greit. Men veldig mange starter på fireårsdagen, noe som passer meg utmerket. Det var bare min eldste datter som fikk toårsdag med barnehagegjester (og åtte kaker og nyvasket kjøkkengulv, noe som bare viser hvor desperat jeg var etter å fremstå som Supermamma. Hehe.)

Kutymen er enkel og lettfattelig, også for barnehagebarn med sin utpregede sans for rettferdighet: man inviterer de på avdelingen som går i samme klubb, eller samme klubb pluss klubben over/under, eller hele hurven. Turbo inviterte sin klubb og klubben over da hun ble fem år i mai, totalt 7-8-9 gjester.

Men når det gjaldt denne bursdagen måtte jeg en tur inn i tenkeboksen. Det ville overhodet ikke være rart om Bison inviterte sin klubb, og klubben over. Han har vært i flere bursdager til de «over seg» og leker mye med dem. Problemet er at det er Turbos klubb, og i og med at Turbo også er på hjemmebane ville det lett blitt veldig lite Bisons bursdagsfest og veldig mye Turbos vennetreff. Jenter på fem år- særlig garvede storesøstertyper- trumfer lett gutter på fire, så selv om det var fristende å invitere dem lot vi være (og informerte for sikkerhets skyld barnehagen i tilfelle noen syntes det var rart. Når det gjelder bursdager er det bedre å informere litt for mye enn litt for lite, det er så kjedelig med misforståelser).

Bamsekake er allerede spist, det gjorde vi i familiebursdagen. Med fire fireåinger og en femåring (og en nysgjerrig og matglad lillebror!) kjører jeg mer trad- og enkelt. Sjokoladekake funker alltid! Siden min sønn er særdeles opptatt av store maskiner for tiden, bestemte jeg meg for å prøve noe nytt…

Det er første gang DETTE har vært en naturlig del av kakebakingen.

Det skulle ligne en byggeplass. Veit ikke helt om jeg fikk det til, men…

Hovedpersonen mente den var innafor!

Da endte vi på antallet…. tre. Tre gjester. Og Bison, da. Pluss Minstemann, som naturligvis er klengete tilstede som halvannetåringer flest, og Turbo, «Turbo får komme på festen selv om hun er i storeklubben, for hun bor jo i huset mitt», som Bison sa. Tre gjester er kanskje ikke så mye å slå i bordet med. Men det holder for en fireåring som aldri har hatt bursdagsfest. Tre gjester er mer enn nok. Og heldigvis kunne alle komme.

Forberedelsene startet dagen før. Etter turninga svingte vi innom Nille, der han fikk velge nøyaktig hvilke ballonger, servietter og papptallerkner han skulle ha. Bare det er stort i seg selv! Mor hadde vært innom Panduro for å sikre seg noen aktivitetsgreier som jeg håpet ville treffe riktig aldersmessig. Siden vi ikke satset på utebursdag er det greit å ha noe som holder oppmerksomheten i noen minutter av gangen, i hvert fall 😉

Akkurat sånn skulle det være. Pakatroll (også kjent som Paw Patrol), Lynet McQueen, serpentiner og gullkopper! Og en liten slange fra Panduro, som vakte stor begeistring hos gjestene. Hva skulle vi med den?

Dette!

Slangene får et tørk etter første strøk, og ble mer dekorert siden. Så fikk de bli med hjem, sammen med gullmedaljene de fant i «skattejakten» som storesøstrene arrangerte. Det, pluss gaveutpakking, var i grunnen alt av «program» vi hadde. Gode venner finner jo på masse av seg selv!

Det ble en virkelig super bursdag. Akkurat passe av alt. Litt bråkete, men noe annet ville vært fryktelig rart! Ingen tårer, ingen veltede brusglass (!), ingen som ikke likte pølsetusenbein. En super, superfornøyd liten kar som har hatt bursdagsselskap, han også.

Etter å ha lagt dukene til vask kom jeg opp i stua og fant disse to stående foran vinduene… Tror de var skikkelig gladslitne, begge to 😀

3 tanker om “Det er ikke størrelsen det kommer an på…

  1. Tror det er lurt å starte med små selskap. Som du skriver, så er spenningen over eget selskap ofte stor! Vi hadde en gang en liten knert, som nå er en lang slamp, som rett og slett kastet opp og var søvnløs i spenning over eget selskap… Hva ville han få, hvem skulle komme og kake, hvilken kake ville han ha?! Vi startet, etter ett godt råd, med en gjest pr år, 3 gjester i 3årsdag, 4 i fireåsrdag etc, det skar seg jo med skolestart, men da var knerten større.

    • Det var et godt råd! Helt nytt for min del, jeg har aldri hørt det før, men det er jo logisk. Små barn, små selskaper, så kan de vokse seg større sammen.
      Vi har vært i noen større bursdager i gruppa ganske nylig, som tilsynelatende gikk veldig fint. Men, der var det snakk om utebursdag og alle hadde værgudene med seg. Jeg kan se for meg at det utgjør en ganske stor forskjell i dynamikken 😉

      For Bison holdt det i alle fall i lange baner med de tre gjestene hans pluss husets øvrige beboere. Vi manglet ikke desibel, for å si det sånn- men moro var det!

  2. Lavterskel barnebursdag er knall! Tenk at disse småbrødrene er fire år alt, og ikke egentlig så små lenger!

Det er stengt for kommentarer.