Ordknapp onsdag: SOPP

Høst, ditt navn er sopp.

Nei, det er ikke matauk og traktkantareller det er snakk om. Dessverre. Selv om  misunnelse og beundring bobler om kapp når jeg ser mine venners velfylte soppkurver på Facebook og Instagram, har jeg aldri kommet så langt som til å faktisk… gjøre noe med det. En vakker dag… 😉

I mellomtiden finner vi likevel mye glede i sopp. Bare fordi den er så… soppete. Soppete og morsom! Likheten mellom sopp og store maskiner er kanskje ikke så slående sånn ved første øyekast, men den er der: det er helt umulig å haste forbi uten å stoppe og se på.

Her, for eksempel, fant vi en fluesopp på vei til barnehagen. Turbo kan informere om at fluesopp er giftig, for de har de lært på turklubben for femåringer. Hun lekser opp for Bison om at det er superviktig å vaske hendene etter å ha tatt på røde sopper med hvite prikker, eller så kan man faktisk DØ AV DET (litt usikker på sannhetsgehalten i dette, men på den annen side kan fireåringer når som helst trenge en påminnelse om å vaske hender, så jeg lar det ligge 😉 )

Mens vi haster nedover fra Gaustad for å rekke pianotimen, er det bom stopp. Bison har funnet Noe Viktig. Noe Viktig viser seg å vokse langs gjerdet til naboen, og vi bare mååå koste på oss i alle fall et bittelite soppestopp!

— Se, mamma!

Hva da, tenker jeg, som er mest opptatt av å få parkert lillebrors vogn et sted med nok tak over til at den ikke blir altfor våt hvis det begynner å regne. Jeg ser ned, på vogna, på lillebror, på veske og tutekopp og hundreogørti poser, men femåringen min har blikket med seg. Og går dermed ikke glipp av de ekstra morsomme soppene, de som vokser oppe i et levende tre! Altså, wow!

Sopp i plenen har vi også fått. Et sikkert høsttegn, det også. Men jeg tror jammen jeg skal skygge banen når Gubben (= den minst likegyldige personen på dette feltet, han som føler i det minste et lite fnugg av ansvar for det bedrøvelige området utenfor huset som kalles for «plen») barker sammen med Soppoholikerne våre, i en kamp om å klippe gresset kontra la soppene være i fred. Det aner meg at det blir full krig som ender at min mann danser en skjev tango over gressmatta i et forsøk på å klippe plenen rundt soppene.

I’m outta here, man! 😀

En tanke om “Ordknapp onsdag: SOPP

  1. Jeg kan på et vis forstå dem, de er jo litt fascinerende disse soppene, hvordan de dukker opp som en naturlig del av høsten. Rare kan de være også, og de florerer helt plutselig. Jeg er ikke veldig opptatt av matsopp, det er noe med konsistensen å tygge på jeg aldri har blitt venn med. Men jeg tok meg i å fotografere sopp jeg også da jeg gikk turer som en del av mitt eremittopphold i en av Brumunddals tretopphytter i forrige uke 😉

Det er stengt for kommentarer.