Ordknapp onsdag

Veldig ordknapp 😉

Det er heftige dager her nå- med barnehageinnkjøring på dagtid og full rulle på ettermiddagen. Jeg ser også at ukerytmen fra i fjor holder seg, med kaos-bananas i ukas begynnelse og gradvis nedtrapping mot helgen. Det blir ikke mye tid til å pusle ved pc’en (annet enn å bestille skolebilder, laste ned noter, sjekke Det Sorte Hullet i nettbanken, logge inn i fjørti portaler for å få orden på lekser, øvelser osv osv) mellom søndag og onsdag, men det ligger noen kladder og venter på ukeslutt. Da skal jeg også svare på de hyggelige kommentarene etter forrige innlegg- til info går barnehagestart pent, pyntelig- og over all forventning! Men vi tar det rolig. Vi har goood tid.

I mellomtiden må jeg bare slenge inn et politisk ukorrekt Ordknapp onsdag-øyeblikk. Tittelen er altså IKKE «Den skal tidlig krøkes…

…  som god Fortnite-spiller skal bli»

Men ja, dette er et glimt fra uka som gikk. 100% ekte. Ikke noe jeg er spesielt fornøyd med, men før leserne måtte begynne å kladde bekymringsmeldingen må jeg bare presisere følgende: Minstemann sitter der i kanskje halvannet minutt før han går lei. Han skjønner nemlig ikke bæret av hva som skjer på skjermen, det er totalt uinteressant (derimot er det enkelte av mine litt større barn som ikke kan være til stede når storebror spiller. Det er vel derfor han sitter der midt på lyse dagen sammen med minstemann. Noen er senere hjemme på grunn av aktiviteter, så da skynder eldstesønnen seg å spille mens det er (nesten) fri bane).

Det er litt morsomt, vi er sånn ca den eneste familien jeg kjenner som ikke har eid en spillkonsoll før 17-åringen gikk til innkjøp av en brukt Playstation for sin første sommerjobb-lønning. Det har ikke vært vits i. Ungene er altfor travle, eller har vært altfor travle, og ingen av dem har vært spesielt interessert heller. Den ene som kanskje har savnet muligeheten for å game er han som jaffal ikke skal ha noen konstant TV-spill-fristelse tilgjengelig (vi krangler mer enn nok om PC og mobil som det er, ellers takk!), de andre har ikke egentlig brydd seg. Før eldstemann tydeligvis har fått spillglade venner på vgs og tok grep sjøl, for egne penger. Han spiller sjelden, da, for han er fremdeles en travel fyr, og dessuten litt for glad i å legge seg tidlig til å kunne sitte oppe om natta (ja, for i tillegg til å mangle spillkonsoll har vi- shock horror- bare én TV, og fram til Far skrur av eller går og legger seg er det null sjanse for å få spille der). Men noen ganger logger han seg på, når kysten er klar og de mest påvirkelige søsknene ikke svirrer rundt ham. Minstemann er ikke stor nok til å tilhøre den kategorien… ennå 😀

En annen grunn til at jeg lar dem sitte der, er dette:

Brotherly love, man!

Det jeg tror Minsten får ut av de korte minuttene foran TV-skjermen sammen med eldstemann, er en følelse av kameraderi. De er gutta, lissom (det sier i alle fall storebror, og klemmer lillebror inntil seg og dunker ham litt kameratslig på skulderen. Og minstemann gliser, dette er kult)

Dette er sikkert ikke anbefalt, men så lenge det er snakk om noen minutter i uka, toppers, lar jeg det passere med god samvittighet. Relativt god samvittighet, i hvert fall. For å si det sånn, det er mye annet jeg har mer dårlig samvittighet for, haha, men det får bli til en annen gang.

En tanke om “Ordknapp onsdag

Det er stengt for kommentarer.