RomjulsTivoliBursdag!!

WP_20141228_021

HER er jeg- øverst til høyre der!

 

Da de eldste barna var små, hendte det ofte at vi feiret jul på Kanariøyene, sammen med bestefar og bestemor. De siste årene har vi vært hjemme, og det kommer vi nok til å forbli i årene som kommer også, fram til den dagen vi har råd til å dra med åtte personer til Thailand midt i høysesongen (sleng på en ekstra null, så er vi omtrent der).

Men hjemmejul er fint, det.  Og i likhet med mange mødre som forbauset kjenner et slags bortgjemt tradisjonsbehov presse på, etter årevis med Det er ikke så nøye med de julegreiene, jeg pynter en potteplante og stikker til syden i stedet, har jeg også gradvis innfunnet meg med at snø, grøt, amaryllis og barnåler som sitter fast i stueteppet til langt uti mars, er noe vi nærmest har plikt til å føre videre til kommende, uskyldige generasjoner.

Men, med julaften flott plassert på en onsdag (hadde jeg ikke vært i permisjon hadde jeg glist hele høsten, ved tanken på mest mulig ferie!) blir det nesten i meste laget, særlig for de yngste. To uker er lenge, ikke minst når det er kaldt ute. Så, siden både tradisjonshensyn og mangel på de åtti tusen Thailandkronene sørger for hjemmejul for ørtende år på rad, og jeg heller ikke i år fikk virkeliggjort drømmen om en førjulstur til Tivoli med de eldste på grunn av tidsnød, tok vi en liten vri- en svipptur til København i romjula. En ekstrabonus er at mellomstemann hadde bursdag på turen. Og selv om ingen av ungene- hittil!- har klagd på mors vanlige bursdagskake, vanket det en stor tommel opp da bursdagsbarnet fikk snusen i planene og kunne se fram til buffet med stort dessertbord på bursdagen sin.

Det var 14 iskalde blå da vi toget bortover mot t-banen for å komme oss til byen og derfra til fots til kaia.

 

WP_20141227_001

 

WP_20141227_002

 

WP_20141227_003

 

WP_20141227_005

 

WP_20141227_004

– Mamma, vi er liksom så… mange!, kom det underveis fra eldstesønnen. Og ja, vi utgjør en fin liten karavane der vi trasker av sted. Men som han kom fram til- det er ikke noe galt i det!

Når det gjelder danskebåten, og Tivoli, har jeg lang fartstid. For riktig lenge siden var det min far som tok turen sammen med meg, så godt som årlig. En praktisk og hyggelig liten utflukt for en helgepappa med fjortis på slep, og vi hadde det alltid hyggelig. Det vil si, ikke den gangen han bestemte seg for å synge karaoke og klatret opp på scenen til tonene av Elvis’ Love me tender. Og jeg, i den mest intense fjortispubertale fasen, holdt på å dø på meg, asså, lissom. Noe så flaut! I etterpåklokskapens lys gjorde han jo dette nettopp for å erte meg litt, og dessuten hadde jeg langt mindre grunn til å være flau enn de fleste andre pårørende. Faren min hadde i det minste sangstemme- en flott og fyldig bass som tidligere hadde sunget Händel og Beethoven, jeg antar at bartenderen hørte langt verre versjoner av Elvis på regelmessig basis. Men jeg var jo altfor opptatt med å synke ned under bordet til å høre etter, så hvordan det låt aner jeg faktisk ikke. Likevel, nå som jeg er voksen, og pappa dessverre er død, ser jeg tilbake på det med en godhet for begge to. Pappaen som ville være morsom, og tenåringsjenta som syntes det var utrooolig pinlig. Et godt minne.

En annen ting jeg husker godt fra turene med pappa, var at jeg fikk barnedrink. Det var andre saker enn brus, gitt, og det var STORT. Så selvsagt har jeg videreført det på våre turer. Er vi på danskebåt, så er vi på danskebåt. Som nordmenn flest, gikk turen rett til baren via kahytten:

WP_20141227_008

Black Beauty til eldstejenta, Red Devil til mor, og Pink Floyd til eldstegutten. Det var i alle fall planen.

WP_20141227_009

 … For strengt tatt var det ikke mye jeg fikk smakt av drinken min. Den ble umiddelbart okkupert av en annen person, som nektet å gi den fra seg.

WP_20141227_012

… og da går det som det ofte går- strak ut på kahytten etterpå. Men i akkurat dette tilfellet var det helt i orden, og langt å foretrekke framfor det som skjedde neste kveld 😉

Da de eldste ungene var små, reiste vi også ofte til Tivoli. Gjerne årlig, og gjerne sammen med min far og stemor. Etter hvert som ungene ble større og planene for sommerferien flere, har det dessverre falt litt bort. Men vi har tatt turen ofte nok til å få følelsen av å være på hjemmebane- bortsett fra en ting: årstiden. Vi dro alltid på sommeren, med de fordeler det har rent værmessig (og de risiki for ulykker det medfører, som den gangen et uheldig barn bæsjet i utendørsbassenget på vei mot Køben. Det var flauere enn Elvis! Siden den gangen har badebleier heldigvis blitt et hverdagslig fenomen). Jeg var veldig spent på hvordan det ville bli å være i Tivoli i minusgrader. Og jeg så for meg at de hadde gjort mye ut av julestemningen. Jeg ble ikke skuffet!

 

WP_20141228_046

 

WP_20141228_033

 

WP_20141228_029

 

WP_20141228_030

 

WP_20141228_041

WP_20141228_040

 

Det hadde nok vært enda litt koseligere med snø, men de hadde tatt julestemningen helt ut og kjørte jul i alle kanaler. Og gløgg, julevarer, fat med glødende kull til å varme hendene på (genialt!), brente mandler og julepynt. Rett og slett godt med julehygge, selv om de gode gamle Tivoli-landemerkene også var på plass:

 

WP_20141228_050

 

WP_20141228_015

 

WP_20141228_025

 

WP_20141228_016

Churros! OK, ikke helt spanske, men Tivoli-churros duger lenge. Spesielt når man er småfrossen og kald på fingrene.

 

WP_20141228_032

Rød pølse. Ytterligere forklaring er kanskje overflødig, men jeg må påpeke at det var så vidt jeg rakk å ta bilde av den. Tretti sekunder senere var den borte!

For min del var møtet med attraksjonene også et hyggelig gjensyn. Fjellet, Den Flyvende Koffert, Odinekspressen… alle de gode gamle traverne. Ungene var i tre hundre, og droppet gladelig lunsj for å løpe rundt og få tatt flest mulig karuseller.

Mannen min har aldri vært med på de tidligere Tivoliturene, det har vært min og barnas greie sammen med besteforeldrene. Når han hører «fornøyelsespark», går tankene til Disneyland og Tusenfryd og andre rene fornøyelsesparker. Så han ble overrasket over at Tivoli var såpass lite, og ikke hadde flere attraksjoner. Men for de av oss som er sentimentalt knyttet til dette stedet (og som finner Disneyland ganske usjarmerende- for det må jeg innrømme at jeg gjør) er det lite som slår Tivoli. Med julestemning i tillegg ble det bare enda bedre, og det eneste jeg har å innvende på turen var nettopp dette at det ble for lite tid. Gubben, de to yngste, og jeg strandet nemlig utenfor terminalen- ventende på en shuttlebuss som aldri kom. Av frykt for å oppleve det samme på vei hjem gikk vi også tidlig, og resultatet ble at vi knapt fikk gjort halvparten av det vi ønsket, og aller verst: de hadde verdens kuleste julestjerner på halv pris og jeg hadde ikke tid til å se på det (kjerring-dialekt for «Krise og katastrofe»)! Heldigvis gikk de eldste barna i forveien, så de hadde en ekstra time til å nyte moroa. Fordelen med store barn som drar på årlig kor-tur til København og kan finne frem på egenhånd 😉

 

WP_20141228_013

SÅ utrolig stusslig er det å være de tre barnevognene som ikke kom med shuttlebussen. Kaldt var det også!

Båtturen tilbake var like fullpakket som turen ned: ungene ville bade, det ble middag med buffet og stort dessertbord, og store barn fikk raide taxfreen på jakt etter gode klær- og sminke-kupp sammen med mor (bare store størrelser igjen av Superdry, til sønnens store fortvilelse). Deretter tok jeg frivillig barnepasset på lugaren med de to yngste, mens resten av gjengen spilte på hester og drakk barnedrinker. De fire eldste ungene delte lugar på turen, vegg i vegg med vår, og det gikk aldeles strålende. Ikke noen problemer i det hele tatt, om vi ser bort fra et lettere kaotisk og rotete gulv.

 

WP_20141229_007

Vår lugar, rett før ankomst Oslo. La oss være ærlig: dette stinker småbarnsforeldre lang vei. Ikke gadd vi å kjøpe med oss kvota heller, to barnevogner pluss bagasje er virkelig mer enn nok å holde styr på!

Og konklusjonen? Det klassiske «Vi var alle enige om at det hadde vært en fin tur»? Ja, faktisk. Tivoli om vinteren kan anbefales. Båttur med seks unger kan anbefales. Bursdag med buffetmiddag kan definitivt anbefales, og så lenge man har en datter med Kindle å låne bort kjeder man seg ikke i hjel på lugaren der man passer på de små som sover (forhåpentligvis).  For meg ble det noe nytt, men mest av alt et hyggelig gjensyn med en langt over gjennomsnittet sjarmerende fornøyelsespark.

Turens nedturer var dette med dårlig tid, ekstra viktig å være obs på hvis man har barnevogn og risikerer å ikke komme med på bussen. Og hvis man er av typen som liker litt action og tut og kjør, bør man nok være forberedt på at det ikke blir fullt så mange turer på Odinekspressen som man kanskje hadde håpet. Barnevogner, og ikke minst innholdet i dem, gjør at det blir mye trasking og gåing, og lite hyl og hvin på toppen av pariserhjulet. På den annen side: det gikk bedre enn turen til Aqualandia i Spania i fjor, der jeg betalte full inngangsbillett uten å i det hele tatt bli våt. Jeg fikk jo til sammen fire turer på attraksjonene, noe som ikke er så aller verst. Og selv om det ikke ble akkurat dette:

 

WP_20141228_021

(for det var jo bare tull, selvsagt. Jeg elsker karuseller og berg- og dalbaner, men jeg har intet ønske om å kjenne middagen kile bak drøvelen. Slike ting som dette overlater jeg med glede til den yngre generasjon!)

Så fikk jeg likevel med meg det fineste av alt: Turbos aller første karusell-tur. Å være vitne til den forandringen som foregår i en ettårings hode når karusellen går fra å være skummel, til interessant, til veldig morsom- det er verdt turen i seg selv!

 

WP_20141228_037

Karuselfie med Turbo. Lykke!

6 tanker om “RomjulsTivoliBursdag!!

  1. Åh, så utrolig herlig! Og fristende, ikke minst!

    Takk for det gamle året, håper vi får ta del i mer galskap og glede i det nye!

    • Så bra at det frister 😀
      For det var absolutt en bra ting å ta seg til i romjula. Ikke var det særlig dyrt heller, slik jeg trodde det kanskje ville være i ferien. Hadde vi ikke vært så mange ville turen vært ganske rimelig. Og ikke minst var det veldig, veldig hyggelig. Tivoli passer for alle, både små barn, større barn og også for voksne som bare vil ha et lite avbrekk. Tror jeg fint hadde kost meg der på egenhånd 😉

      Og takk for at du henger med og leser og kommenterer innimellom! Det er veldig hyggelig. Hva 2015 bringer blir spennende å se, men vi satser på at det blir nok hverdagsgalskap til å klemme ut en og annen morsom post. Et spesielt rolig år blir det neppe- heller fremad i alle retninger! Håper du og dine får en flott nyttårsfeiring og en god start på det nye året!

  2. Jeg gleder meg til å følge med på et 2015 med full fart fremad i alle retninger! Takk for i år og godt nytt år!!

  3. Takk for koselige, morsomme og reflekterte bloggposter i 2014. Gleder meg til å følge deg videre i 20 15, Helle!

    Jeg vurderer København som reisemål når min neste niese blir gammel nok til at hun og jeg skal på tur. Selvom London funket utrolig bra på tante-niesetur og jeg digger byen, er det noe i at forandring fryder. Noen ganger. 😉

    Ønsker deg og dine et feiende flott 2015. 🙂

    • Tusen takk for fine ord, Trine, og jeg er veldig glad for at du henger med på lasset! 🙂 Håper du også får et feiende flott 2015. Det startet kanskje med tåke, men det tyder jo bare på forbedringspotensiale!

      København er nok et godt tips for niese-tur. Tivoli bør appellere til barn i de aller fleste aldersgrupper, og så er jo selve byen flott også. Forrige gang vi var i København var på sensommeren, og vi ble bra lange i maska da vi sto der med fire unger og oppdaget at Tivoli var stengt. Da var gode råd dyre, og vi hoppet på en sightseeing-båt og vandret deretter tilbake til fergen til fots. Og tro det eller ei, det ble nesten bedre enn Tivoli. Eldstegutten, som var 10-11 år tok bilder i alle retninger og syntes sightseeingbåten var spennende. Vi fikk sett en kirke bygget kun av småstein, og Den Lille Havfrue helt på ordentlig (og ikke minst en brennmanet ved siden av Havfruen, til mellomstemann på sju år sin begeistring). Men sånn er det jo med alle byer- har man tid, er det mye spennende å se.

      Du høres ut som en supertante, da, som tar med niesene på slike turer. De er heldige! 🙂

      • Så bra tips. Takk for det, det er morsomt å være sammen med dem. Niesen min og faren hadde begynt å øve på engelsk nå i julen, så det spørs om det må bli London på henne også. Hehe 😉

Det er stengt for kommentarer.