Helt greie nyheter ;)

Aller først: jeg jobber med kommentarene. Men siden jeg startet bakfra tar det litt tid. Tid har jeg forsåvidt, sammenlignet med vanlig, men det er også mye som tar tid. Jeg har jo alltid vært opptatt av å bruke tid med barna når de har tid til meg- og i en situasjon som dette blir det satt ekstra på spissen. Andre familiemedlemmer har også behov for å snakke, og så er det nødvendige ærender- som alltid må etterfølges av en halvtime på sofaen eller i senga, siden energireservene er bunnskrapt.

Det siste er litt trist: i dag har oboisten en flott konsert jeg ikke kan gå glipp av. Det er hyggelig og jeg gleder meg, men med starten av uka friskt i minne (hvor elendig man kan føle seg når strikken strekkes for langt…) betyr det at jeg ikke får gått på Munchs store julemarked i dag. Det gjør vondt. Edvard Munch videregående skole har kanskje det flotteste julemarkedet i hele Oslo, og jeg vil så gjerne kjøpe noen av de superfine pepperkakene til de små, og raske med meg noen produkter- kanskje noe som sønnen min har laget- fra en av de mange bodene. Denne skolen har jo mange linjer, blomsterdekoratør og gullsmed, tekstildesign og trekunst, de lager dørkranser og pynt og såpe og pepperkakeformer som ikke bare er sjarmerende men faktisk innmari proffe. Og med musikklinja til underholdning blir det helt topp. Men, bare tanken på å drasse med meg småtassene på full buss og stå som sild i tønne i kafékø… nope, no can do, ikke hvis jeg skal karre meg ned til Grønland kirke senere i kveld for å høre på fjortenåringen. For en gangs skyld er jeg satt sjakk matt.

Jeg har lovet sønnen min- som på karakteristisk stor-tenåring-vis trekker på skuldrene og sier at det ikke er så farlig, men man kan aldri være helt sikker på hvor dypt det stikker- at hvis ting er bra til neste år skal vi dra sammen da. Siste året på videregående.

Manglende julemarked til tross, vi kan ikke klage på julestemningen:

Endelig snø! Endelig, sett fra barnas perspektiv i alle fall, voksne i tidsklemma har ofte et annet syn på saken. Men pent er det. Og utrolig gøy med minstemann som løper rundt seg selv av glede og roper Nø, Nø, Nø!

 

Telefonen ringte ganske tidlig i går, sånn i halv elleve-tiden. En veldig hyggelig dame (det må du kanskje være, for å ha en slik jobb?) presenterte seg som min nye koordinator og forklarte hva som skal skje til uka. Legene har hatt et møte og vurdert informasjonen de har tilgjengelig, og bestemt seg for at jeg skal ha kurativ behandling (Jippi, der kom det fantastiske ordet! Flagget til topps! De har trua på meg, inntil videre i alle fall. Alternativet, altså palliativ behandling, håper jeg at jeg kan slippe å bli tilbudt de neste 30 årene *krysse fingre*). Rent konkret vil det si at jeg skal ha et kjempelangt legemøte på tirsdag der jeg får mye mer informasjon, etterfulgt av PET-scanning og CT i dagene etterpå. Helst skulle de hatt meg på cellegift før helgen også, men det spørs det om de rekker. For planen er altså cellegift først, for å krympe svulsten litt, og deretter operasjon + mer gift og stråling. På den måten håper de å kunne beholde puppen, eller i alle fall deler av den 😉 Nå er jo ikke det en veldig høy prioritet for min del, det holder lenge hvis jeg får beholde livet, men på den annen side sier jeg jo ikke nei takk hvis de kan!

I tillegg til masse medisinsk informasjon, skal jeg også få høre mer om tilbudet de har til pårørende, jeg skal få utdelt materiell til å vise og lese for barn, og en del annen praktisk info. Koordinatoren sa jo det, at hennes pasienter dessverre ofte hadde små eller unge barn, så dette hadde de mye erfaring med. Godt å høre.

Så alt i alt var det en oppløftende telefonsamtale. Men etter at den første jubelen over ordvalget til legene- kurativ versus palliativ- slo det meg at jeg egentlig må leve i limboland til resultatene av PET og CT er klare. Det er jo veldig enkelt, og veldig brutalt- får jeg en negativ PET er det gode sjanser for å bli helt frisk. Men får jeg utslag (i verste fall at jeg «lyser som et juletre», som det heter i The fault in our stars) blir jeg jo aldri frisk, det er bare snakk om å forlenge.

Med andre ord, den aller verste usikkerheten gjenstår. Likevel (sett bort fra det totalt usannsynlige scenarioet at jeg fikk en telefon om at alt var en misforståelse, det var bare en helt ufarlig vanncyste… og det visste jo alle at ikke ville skje, kanskje med unntak av mannen min) var det de beste dårlige nyhetene jeg kunne fått, og etter Turbos fiolintime og skoleinnskriving tok jeg med meg henne og minstemann innom nærsenteret, der vi kjøpte ny julestjerne, adventsstake, amaryllis og julestjerner bare for å feire. Skoleinnskriving. Normalt hadde det vært et innlegg bare i seg selv, for det er jo en stor dag (og ikke en udelt enkel dag, for oss som søker barna inn på en annen skole enn den hyggelige nærskolen, snufs), en merkedag i femåringens liv. Nå ble det bare en parentes, fort unnagjort med mamma mens pappa var sammen med Bison et annet sted og alles tanker var på helt andre ting 🙁 Jeg trøster meg med at første skoledag skal feires desto mer.

Det ser fremdeles ikke ut i månelys her. Det store stearinlyset på pianoet er rødt, ikke lilla, julestjerna er framme alt for lang tid i forveien, vi mangler juleputene i sofaen og det er rot overalt. Men snøen har falt, Den store telefonen var ikke så verst, og selv om jeg går glipp av Oslos beste julemarked får jeg med meg konserten. Og det var endelig minstemanns tur til å trekke kalenderen i dag!

 

Nå er det helg. Vi er slitne, alle mann. De store er slitne av bekymringer og jobbstress og eksamener og konserter, de små er utslitte av julemoro og skogsturer med barnehagen og juletrefester. Vi har litt program i helgen, men ikke mye, og sånn skal vi holde det. Etter dansingen i morgen skal jeg be storebrødre ta med de små ut og base i snøen. Deretter skal vi fyre i peisen, kanskje bake litt pepperkaker- med kjøpedeig-, og se en julefilm eller to. Lese i bokstabelen med julebøker.

Neste uke er neste uke. Neste uke kommer med mer informasjon og nye bekymringer og nye gleder, men nå er nå.

Ønsker alle en nydelig førjulshelg! <3

20 tanker om “Helt greie nyheter ;)

  1. Tusen takk for at du er så raus og oppdaterer oss på utviklingen. Jeg tror vi er mange lesere av bloggen din som tenker på deg og setter stor pris på at du deler med oss 😘

    Riktig god helg til deg og familien din!

    • Tusen takk, Vibeke, og gleden er virkelig på min side ved å dele og få så mye fine kommentarer i retur. Det varmer! Det er mye fokus på de mørkere sidene av internett, fake news og kommentarfeltmobbing om dagen (med rette, dessverre), men jammen er det ikke mye fint her i cyberspace også! 🙂

  2. Setter veldig pris på at du tar deg tid til å dele oppdateringer med oss nå midt oppi alt. Det var ikke noe kjekt å lese forrige oppdatering, og jeg har tenkt på deg. Du kjenner ikke meg, men jeg har fulgt deg siden en barselsgruppe-mamma på Facebook tipset meg om bloggen din da vi var i permisjon i 2014.
    God helg til deg og dine!

    • Tusen takk for det! Og artig å tenke på at jeg har holdt det gående siden 2014- og minst like artig at du har hengt med! Det synes jeg er skikkelig stas 😉 Disse barselgruppebabyene har jo vokst seg riktig store siden da, nå er det full fart i alle retninger!

  3. Stort hurra for kurativ!!
    God helg til dere alle.
    Og jeg sier som mange andre her. Jeg kjenner deg heller ikke, men jeg krysser fingre og tær for at det blir gode resultater framover.

    • Tusen takk for kryssing! Det har jo åpenbart fungert veldig bra hittil, så jeg satser på at det funker videre også. Og jeg setter virkelig stor pris på det, at du krysser fingrene for nettopp en du ikke kjenner- det er veldig fint gjort 🙂

  4. Så godt med en oppdatering 😊 har tenkt masse på deg de siste dagene!

    Jeg har forresten for første gang kjøpt amaryllis, inspirert av deg. Tenkte det kan være gøy for ungene siden man praktisk talt ser den vokse. Foreløpig mest morsomt for mor, men fireåringen er ganske entusiastisk når jeg viser hvor mye den har vokst på under en uke. Satser på at det blir en juletradisjon framover 😊

    • Haha, amaryllis er vel en av de blomstene som kan skilte med skikkelig vokse-action, i hvert fall! Men pass deg for avhengighetsskapende effekt- for meg blir det nå ikke skikkelig jul uten amaryllis (tror jeg har skrevet noen frustrerte innlegg tidligere år, der jeg timingen ble feil og amaryllisen blomstret for tidlig. K-R-I-S-E der, altså!).

      Og tusen takk for gode tanker 🙂

  5. Krysser fingrene for at juletrebelysningen holder seg langt unna røntgenbildene dine! (Hørte nettopp ferdig The Fault in our Stars på Audible, den likte jeg!)

    Håper dere får en så god julehelg som mulig <3

    • Tusen takk, Marit! Håper oppkjøringen til jul går fint hos dere også, til tross for uventede avbrudd og slikt.

      The fault in our stars, ja <3 Det er vel nesten obligatorisk for ungdommer på alder med mine eldste å ha snufset seg igjennom den boka, og den er rørende for oss voksne også. Jeg så filmen på en eller annen langflyvning- må vel ha vært turen til Sør-Afrika- og jommen ble det ikke rusk i øyet på a'mor også. #lettrørtogflau

  6. Takk for oppdatering – har tenkt på deg siden siste innlegg.

    Og så bra at det hjalp å krysse fingre for de beste av de verste nyhetene.

    • Det hjalp! Så jeg kommer til å fortsette å krysse til fingrene går ut av ledd! 😉

      Tusen takk for tanker og kryssehjelp, det setter jeg stor pris på!

  7. Kurativ er ikke et ord jeg har vært borti før, men det er definitivt et godt ord.

    Men altså, skoleinnskriving? Turbo? Er du helt sikker på at hun virkelig er blitt så stor…? Jeg holder på min teori om at barnefamilier lever i en helt og mye raskere annen tidssone enn oss barnløse, hvor tiden hvertfall på enkelte områder praktisk talt står stille

    • Ja, skoleinnskriving! 😮 Det er helt, helt absurd. Når attpåklatten (for det var det hun var, helt til det kom flere av dem…) skrives inn på skolen, da føler du deg gammal altså, uansett tidssone… Hovedpersonen selv tar det dog med knusende ro, selv om det varierer litt hvor lyst hun har til å begynne på skolen. Noen dager er hun helt klar, men når de skal noe spennende i barnehagen blir hun straks mer tvilende til dette skoleprosjektet. Kan nå det være nødvendig, da? 😉

      «Kurativ» var nytt for meg også, men meningen var innlysende nok. Jeg liker’e!

  8. Glad for at svaret var av det positive slaget (gitt sammenhengen)! Nå må du vel bare prøve å henge med i svingene framover på alt legene har planlagt for deg. Alt annet har du verdens beste grunn til å delegere vekk eller droppe helt (og det inkluderer bloggingen, selv om det er veldig fint å bli oppdatert). Tenker på dere!

  9. Så var det kanskje nok en grunn til at silkeveien ble en helt annen vei og at dere faktisk endte opp med et frisk barn uten ekstra behov. (Husk at dette kommer fra en ateits).

    Godt at det var gode dårlige nyheter denne gangen, måtte det fortsette med slike. Kos dere med film og pepperkake baking.

    • Tusen takk! Det ble Love Actually, faktisk, så da er det Grinchen som gjenstår. Og Reisen til Julestjernen. Eller Polarekspressen… Det er så mange fine julefilmer at det er vanskelig å velge- og vi kan jo ikke sitte og se på film hele tiden heller! 😀

      Min ateistmann er helt enig med deg. Det er rett og slett så mange tilfeldigheter her at det ser ut til å ligge en slags mening bak det- så kan man heller ha forskjellige teorier om hva det bunner i… eller om det rett og slett bare er en kjempemessig, veldig heldig tilfeldighet. Uansett er det jo bra nå, at ikke Minstemann krever noe oppfølging utover det vanlige. Altså utenom det at han er en nesten-toåring og er herlig sjarmerende og umulig 😀

      • I din situasjon kan man faktisk sitte å se på film hele tiden.

        Hva med en julefortelling?
        Den må jeg ha med meg. Og polarekspressen.
        Og så likte jeg den nyeste på Netflix. Som het Christmas cronicle

  10. Takk for at du oppdaterer, har tenkt så mye på deg. Og så bra at det blir kurativ behandling, det blir sikkert ingen søndagstur det heller, men da er det i hvert fall godt håp!
    Ønsker dere en fin adventshelg!

    • Tusen takk, Ina, håper dere også koser dere masse i førjulstiden.

      Nei, noen søndagstur blir det sikkert ikke, og det er mulig jeg undervurderer hvor pyton det faktisk er. Men så lenge legene har godt håp om å ta knekken på utysket er jeg villig til å gå både søndagsturer, tunge torsdagsturer og skikkelig kjipe blåmandags-turer. På med turskoene! 😉

Det er stengt for kommentarer.