Årets julegave!

Beklager forsinkelsen- og dette blir kort og slurvete.

Men JAAAAAAAAAA dette går veien, folkens! De fant ingenting skummelt på bildene, ingen tegn til fjernspredning, og noen bedre tidlig julegave kunne vi ikke ha fått.

Det var en veldig rar følelse å sitte der på venterommet, med TV og ukeblader og brosjyrer, kaffe og te og alle mulige distraksjoner som bare funket sånn halvveis, og vite at nå får vi snart svaret. Om ti minutter, eller fem, eller to, kommer det en person og henter oss, og så lurer vi ikke lenger.

Svaret dukket opp i form av en ung, lys mann med røde basketsko under den hvite legeuniformen. Av en eller annen grunn hang jeg meg opp i skoene, jeg måtte smile av synet og tenkte at dette er et godt tegn. Om det ikke er et godt tegn, så er det i alle fall et tegn på at dette er en kul fyr. Min onkolog, faktisk.

Vel inne på kontoret setter vi oss og han spør hvordan det går med meg.

— Joda, det går greit, men (understatement of the year) det har vært en lang uke, da…

Det skjønner jeg. Du har sikkert vært bekymret for prøvene, men de var fine, og nå har vi laget en plan som…

— De var fine?

— Ja.

— De var FINE?

— Ja!

… det var et aldri så lite under at jeg fikk med meg noe som helst annet fra samtalen, men han kunne kjapt dra meg ned på jorda med noe annet.

Men altså, fine. Det er vanskelig å beskrive den følelsen av lettelse. Det er nesten på høyde den første gangen jeg mistet en unge- det var i Tivoli i 2001, jeg snudde meg bare mot Fotballhuet som lå i vogna si i et halvt sekund, så var eldstejenta søkk borte. Den umiddelbare interne dialogen gikk omtrent slik:

Hjelp, hun er borte! Men, vi er i det minste i Tivoli. Det er et inngjerdet område med masse folk overalt.

*fem sekunder senere*

Herregud, vi er i TIVOLI! Det er kanskje inngjerdet, men det er jo reneste godteributikken og det soleklare førstevalget for både gærne kidnappere og pedofilimonstre. Jenta mi har bollekinn og musefletter og en toårings troskyldige blikk, dette har allerede gått fryktelig galt! Paniiiikkkkkkkk!

20 minutter senere kunne jentungen plukkes opp bak disken i en suvenirbutikk. Og det, sammen med følelsen av å oppdage Fotballhuets åtte år gamle, solbrune nakke inne i kajakkutleia på Hvalstrand etter at jeg hadde lett i en halvtime og var overbevist om at han hadde druknet, står øverst på lista over Lettelser I En Kjedelig Dames Liv.

Men torsdagen troner på tredje plass. Like mye for Gubbens del, tror jeg, som kvelden i forveien hadde kremtet og spurt, Du, spredning er vel ikke så farlig hvis det bare er… litt? med bedende øyne.

På veien ut var jeg så lykkelig og lettet at jeg måtte ta noen hoppende dansetrinn, og resepsjonisten ble sittende og klø seg i hodet. Gubben, som kom diltende bak med veska mi, måtte stoppe og lattermildt forklare.

Så altså: Lykke. Lettelse. Dyp, DYP takknemlighet. Og uendelig med varme tanker til de som ikke får samme gode beskjed.

Selvsagt er det jo ikke over nå, det er nå det begynner. Det er fremdeles en diger svulst (nå 6,5 cm, opp en centimeter siden første måling!) i puppen som de vil krympe og uskadeliggjøre med masse ekkel cellegift. Etterfulgt av operasjon og deretter stråling og hormonbehandling i årevis. Og jeg kommer vel aldri helt «av kroken», for tilbakefall er ikke uvanlig (og da er spredning igjen et høyaktuelt tema). De planlegger fremdeles å prøve å beholde puppen, noe jeg absolutt setter pris på så lenge det ikke medfører en eneste promille større risiko for tilbakefall. Men her og nå er det fremdeles «NED» som er målet for turen jeg legger ut på. NED- No Evidence of Disease. Jeg kan tåle mye for å komme dit!

…. og hvorfor logget jeg meg ikke på med en gang og ropte ut min glede? Nei, for legen hadde oppdaget noe annet, noen forstyrrelser på EKG’en som måtte sjekkes ut (gjorde det i dag tidlig, på Rikshospitalet), og dagens planlagte cellegiftkur ble strøket i påvente av ny informasjon.

Men den viktigste grunnen til forsinkelsen- og dette blir litt rart å skrive om i samme åndedrag som dødelig sykdom- men vi har altså hatt de mest kaotiske ukene i hele år, og de siste dagene har nesten vært verst av alle. Alle er syke, influensaen gir seg ikke, ungene hoster og griner og en går i barnehagen, den andre blir hjemme, neste dag er det omvendt, en tredje har eksamen, en fjerde har konsert, far har feber, mor har feber, jeg måtte på legevakta onsdag kveld fordi dobbel Paracet og Ibux ikke maktet å få feberen under 40. Og i natt har jeg ikke sovet etter klokka tre, takket være intense smerter i skulderen og nedover siden som gjør det umulig å puste ordentlig inn, hoste eller snu seg i senga. Det er mulig det er en senvirkning etter CT-væsken, hun som tok testen sa at det kunne komme reaksjoner etter omtrent en uke, men fy søren så vondt- hadde det ikke vært for at jeg kommer rett fra hjertesjekk på Riksen hadde jeg trodd det var et begynnende infarkt. Minsten er sår i halsen og vil ikke spise (han er en liten fyr, han trenger å spise! Bekyyymring!), så han er hjemme med oss selv om han egentlig skulle vært med The Terrible Two til mormor for å lete etter nissen i skogen. Å si at vi er utslitte er en grov underdrivelse.

Glade jul fra oss, liksom 😀

Men vi fikk da karret oss til byen i dag og kjøpt de siste gjenværende julegavene. Gubben er ute og kjøper julemiddagen akkurat nå. Blomsten til oldemor står ferdig innpakket i gangen, amaryllisen blomstrer, KID kunne tilby halv pris på julelys i siste liten og det blir jul i år også.

Det blir jul i år også.

Med juletre i stua og ikke i kroppen. Selv om alt annet er på halv tolv, så vil jula 2018 gå inn i historien som en av de lykkeligste julene noen gang. Første cellegift er satt til 27. desember, da er jeg sikkert ikke like lykkelig, men den tid den sorg. Det er opptil flere dager til 😉 Gleden er uansett stor her hjemme. Like stor som haugene på vaskerommet.

Og med det beklager jeg igjen det rotete og slurvete og sene innlegget, og vil samtidig takke for alle koselige kommentarer og meldinger jeg har fått fram til nå, både her og i utallige andre kanaler. Det har vært en opplevelse i seg selv, og jeg håper hver og en av dere tar til dere takknemligheten selv om svarene ikke akkurat kommer i sanntid.

Ha en fantastisk siste førjulshelg! Peace and love! <3

21 tanker om “Årets julegave!

  1. Åh, så enormt glad og lettet jeg ble på dine vegne nå!!❤️

    Du kjenner ikke meg, men jeg har fulgt deg (i annet «forum» 😉) siden du var gravid med Turbo, og jeg har en jente som er et par uker yngre enn Bison (i tillegg til en gutt på 6). Jeg er full av beundring for hvordan du står på for familien din, og jeg elsker å lese de herlig kaotiske oppdateringene om hverdagslivet deres!

    Dette høres sikkert helt fjernt ut, men jeg har vært oppriktig bekymret for deg de siste ukene, og ble veldig, veldig glad over å lese dagens fantastiske nyheter! Ønsker dere en super jul 🎄🌟❤️🎅🏻

  2. God jul, kjære kjære deg og alle dine nærmeste <3 Kjenner deg fortsatt ikke (på ordentlig), men har fulgt nervøst med i flere dager nå, og her renner det tårer av lettelse og glede. For en lykke – tross alt.

  3. Fantastisk de ikke fant spredning. Godt du får feire jul med familien uten cellegift i kroppen. Det gleder meg at dere kan få noe som ligner på normal julefeiring.
    Kos dere masse i julen. 🎄🎅😊

  4. Jeg er så glad på dine og deres vegne! ❤️❤️

    Er dette en utrolig fortvoksende svulst? En cm på så kort tid, er det vanlig? Betyr det at du sannsynligvis ikke har hatt den så lenge?

    Håper hjertetestingene viser at alt er bra. Selv har jeg hatt en hjerterytmeforstyrrelse en gang (merket det selv), og da hadde jeg lungebetennelse. Vet ikke om det var noen sammenheng, men de klarte ikke å finne noe galt på en 24-timers EKG jeg tok, og jeg har aldri kjent det siden. Håper dette gjelder deg og, at det har slått ut på noen prøver kun fordi du er syk i tillegg.

    Håper du snart blir i bedre form og kan feire en fin jul med alle du er glad i ❤️

  5. Åh, nå ble jeg så utrolig glad! Ikke at jeg forventet at du skulle oppdatere oss med en gang, men jeg begynte å bli oppriktig bekymret når det ikke kom noen nyheter. Men så er alt så bra det kan være og du beholder kanskje puppen til og med. OG om du skulle bli dårlig av cellegiften så slipper du hvertfall det midt oppi julaften. Nei, nå klarer jeg bare ikke skrive noe fornuftig, for det her var så fantastisk bra nyheter 😊😊😊😊

  6. Dette var årets julegave for flere enn deg altså 😉
    En ny bok eller en genser kan ikke måle seg med at noen har sluppet unna dødsdommen. ❤

    God jul og nyt noen stille dager

  7. Så godt å lese denne oppdateringen ❤️❤️ Har sikkert sjekket mail og FB 50 ganger det siste døgnet og ble så bekymret! Jeg skjønner jo at det er mye som skjer, men katastrofetankene kommer fort i sånne situasjoner…

    Riktig god jul til deg og familien, og god bedring på alle kanter. Her lever vi i spenning for å finne ut hvor aggressivt det mageviruset barnehagen sendte med som julegave er…

  8. Åh, dette var godt å lese, godt juletreet holder seg på utsiden av kroppen! Jeg krysser fingre og tær og alt som er for at det går veien videre også.

    Sender alle gode tanker for en god julefeiring! ❤️

  9. For en fantastisk nyhet sånn rett før jul. Masse ønsker om en avslappende jul for deg og familien.

  10. Åh, så utrolig godt å høre! *tørket diskret et par tårer* Har tenkt mye på deg disse dagene. Nyt juledagene – at cellegiftoppstart utsettes til etter julaften har jo sine fordeler også…

  11. Tenk at man kan bli så glad for fremmede menneskers gode nyheter! Som flere andre har jeg vært en stille leser i flere år, faktisk siden Mafaldas dagbok fra hun var gravid med Turbo 😉 Jeg husker jeg var helt fascinert av denne damen som ventet barn nummer fem, og nå har du jammen to til! Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har startet en argumentasjonsrekke med «du vet hun bloggeren med syv barn?» Mannen min er godt kjent med den, for å si det sånn! Du er kort sagt min mammaguru, den jeg tenker jeg skal bli en dag når jeg bare kommer over ditten og datten. Her om dagen skrev du vel noe om at du tidligere har vært mer kynisk og livstrøtt, og det er kanskje det mest oppløftende jeg noengang har lest!
    Uansett. Jeg har tenkt så mye på deg. Og dette gjorde meg bare så glad! Håper veien videre går sånn nogenlunde greit, at du kanskje får beholde puppen, eller hvem bryr seg, håper du får leve til du er 90, med eller uten pupp!

  12. Jeg ble så utrolig glad på dine og din families vegne når jeg leste dette innlegget. Jeg håper du får en fin jul sammen med gjengen, så får du ta nedturene når de kommer. Det er sikker mye enklere å takle cellegiftkurene også når du vet at det ikke er spredning. Klem hele gjengen fra meg og NYT julen . Vi heier på deg alle sammen <3 <3 <3

  13. Selv om jeg ikke kjenner deg, føler jeg at det å lese dette var den beste julegaven. Det er langt igjen, men ikke så langt som det kunne vært, og det er HÅP! Det gjør meg glad helt innerst i hjertet.

    God jul!

  14. Så fantastiske nyheter, nå ble jeg utrolig glad og lettet på dine vegne!

    Ha en riktig god jul med familien din!

  15. Har aldri kommentert på en blogg før. Men har lest denne bloggen i noen år, og alltid vært full av beundring for alt du får til. Selv om jeg aldri har møtt deg har jeg tenkt mye på deg den siste tiden. En fantastisk god nyhet! Ønsker deg og dine en fredfull jul.

  16. Masse lykke til med behandlingsstart i dag. Jeg håper at det ikke er så ille som forventet og at du blir tatt godt vare på deg av sykehuset og alle rundt deg. Mange varme tanker herfra!

Det er stengt for kommentarer.