Måke med motor

Klokka er 06:13, og Bison og jeg sitter alene i den mørk stua og ser på et dansk naturprogram om edderkopper på NRK nett-TV. Enn så lenge er det stille, ingen trampende tenåringer eller masete småsøsken. Det er bare oss to, snøen som laver ned utenfor, snorkene til bikkja og en enorm, forstørret hoppe-edderkopp på skjermen.

Vi hører ikke at hun kommer, men plutselig står hun midt på stuegulvet med et fortumlet uttrykk i ansiktet. Trøtt, men likevel i farta. Og det er ikke så rart, når man tar i betraktning hva hun har å fortelle:

— Mamma, jeg har sett måker med motor!

— Atte hva? Sa du måke med motor?

— Ja! Måker med motor!

— Hmm, sikker på at du ikke har drømt nå, lille venn? (jeg har fremdeles den hysterisk morsomme «monster med rare tenner»-flyturen hjem fra Zakynthos friskt i minne, selv om det er to og et halvt år siden. Den gangen insisterte hun på at hun hadde sett et monster med rare tenner oppe i skyene, det var det eneste hun snakket om på flyet og gjennom taxfreen og bagasjehallen og helt til vi satt i bilen på vei hjem. Monster med raaaare tenner. Ganske sikkert et resultat av skyer, tordenvær og en veldig trøtt liten 3,5-åring)

— Nei, jeg har IKKE drømt! Jeg så det helt på ordentlig! Nede hos Lars og Petter, det er måker med motor og det spruter også!

— Spruter? (finnes det noe sånt som en ildsprutende måke? Eller… ugh, hva skjer egentlig når måker- en gang sjøfugler, nå bygatenes søppelfugler- spiser en dårlig kebab? Tanken på sprutende måke er uansett frastøtende).

— Ja! Helt på ordentlig mamma, jeg tuller IKKE!

Noen ganger skjønner du instinktivt at det vil være et grovt overtramp å le, selv om du kan ha god lyst.

— Kom og se da, det er helt sant. Jeg lover.

Hun trekker meg bort til vinduet og jeg kikker ned på gårdsplassen til Lars og Petter. Og der kommer den. Snøfreseren. Også kjent som en måker, i entall og ikke flertall slik jeg feilaktig trodde, og den har motor.

Og spruter heldigvis bare snø.

(Litt pjatt i dag, men hverdagsøyeblikkene er jo alltid verdt å ta vare på. Alt kan ikke handle om sykdom og elendighet heller, og småbarn er en evig kilde til minneverdige hjemmesnekra ord og pussige kommentarer. Heldigvis!)

4 tanker om “Måke med motor

  1. Kjenner jeg er litt glad for at det bare var en snøfreser og ikke en ordentlig måke med motor. Da hadde jeg nok aldri befunnet meg utendørs igjen

    • Haha, samme her! Ser for meg slike ordentlig ilske, hissige, motordrevne saker som spyr ut gnister både foran og bak… det holder lenge med vanlige måker, ellers takk 🙂

  2. Sånne øyeblikk må jo være litt medisin i seg selv! Og sprutende måke er vel neppe noe som forsvinner fra netthinna med det første etter å ha lest dette….

    • Nei, denne vil nok inngå i klassikerne og bli dratt fram i konfirmasjonstalen 😉
      Og ordet «snøfreser» har nå forsvunnet fra vårt felles vokabular, heretter heter det bare måke med motor. Men får ikke mer moro enn man lager selv (selv om jeg bare venter på første gang noen glemmer seg og bruker «måke med motor» i samtale med noen andre, haha!)

Det er stengt for kommentarer.