En passe grøsselig bursdag!

Som jeg har tilstått tidligere: barnebursdager er ikke min sterke side. Jeg gjør det, fordi jeg må, og det skal innrømmes at de bursdagene vi har hatt stort sett har vært ganske vellykkede. Men å få huset fullt av spinnville unger (jeg har lest at økningen i aktivitets- og desibelnivå ikke kan tilskrives sukker, slik den populære myten har villet ha det til lenge. Men om det nå ikke er sukker som har skylda, så er det ett eller annet som skjer med barn når de er samlet mange på ett sted med det formål å ha det gøy. Litt som hos oss voksne, med andre ord) er ikke min favorittaktivitet, og i all hemmelighet trekker jeg et lettelsens sukk over at det på vår skole ikke er kutyme for at ALLE barna må feire bursdagen sin HVERT år. Noen gjør det hvert år (kudos til mor og far!). Andre feirer aldri. De fleste gjør det innimellom, og det er en ordning som passer meg aldeles utmerket.

WP_20160107_002

Noen lager treetasjes Frost-kake. Jeg lager slange av melis. Forbedringspotensiale, absolutt, men gutta var fornøyde- særlig med øynene, som de påsto var «orn’tli illuminati-øyne» (eventuelt bare to stekt egg-godterier som mor hadde gått løs på med saksa).

WP_20160107_006

Good ole’ pølsetusenbein. Stakkars ungene mine har blitt utsatt for denne slageren så mange ganger at de tror det er en obligatorisk del av bursdagsfeiringen.

Og jeg innrømmer det glatt: jeg er litt misunnelig på de som elsker å stulle og stelle med kaker og invitasjoner og temafester og hjemmelaget pinjata. Det blir helt sikkert morsommere på den måten. Finere også. Og mer forseggjort. Her i huset begrenser bursdagene seg til ballonger, skuffekake og pølsetusenbein. Fjorårets førsteklassefest glimtet riktignok til med noen skumkrokodiller fanget i gele (hei! Det er kreativt, er det ikke?) men ellers er det fint lite oppfinnsomhet å spore. Vi prøver litt stoppdans og kanskje en fiskedam, men min barndoms store ForeldreSynd, videobursdagene, fenger jo ikke lenger, nå som NRK Super viser barneprogram hele dagen og enhver fjerdeklassing på mystisk vis har sett altfor mange skumle klipp fra Ringenes Herre uten å spørre om lov.

Men i år gjorde Gubben og jeg noe nytt. Vi kjøpte oss ut av det, for første gang. Selv om jeg synes det er kult med alt de andre foreldrene finner på- lekelandbursdag, Freiabursdag, svømmebursdag, skøytebursdag og bowlingbursdag- har jeg alltid vært av den litt sidrumpa sorten. Den der «Pytt, det er så koselig å ha det hjemme atte, og så bremser vi forventningene litt og legger lista lavere for andre også»- sorten. Ungene har levd greit med det, tror jeg, de har i alle fall vært fornøyde (eller kanskje bare utslitte) etterpå. Utslitte har i alle fall vi voksne hvert, etter panikkrydding, panikkmatlaging, og deretter 140 desibel i tre timer, men guri så deilig og stille (og rotete) det er når partyet er over.

Men i år var det tolvåringens tur til å ha party, og vi visste at han hadde lyst til å gjøre noe kult. Megazone, kanskje (stønn! Hva som helst, men ikke Megazone!), eller kino. Lekeland har gutta boys i sjuende klasse vokst ut av. Kanskje ikke mentalt, hehe, men i alle fall fysisk. Jeg turte ikke tenke tanken på alle småbarnsforeldrenes bebreidende blikk hvis Gubben og jeg skulle komme trekkende med en bøling digre slamper som hoppet på trampolina så treåringene spratt veggimellom.

En kjedelig, kjedelig desembermorgen inne på Fotsoppen fikk jeg et skikkelig Blues Brothers Halleluja-moment. Reptilparken! Reptilparken! Arrangerer de bursdag? Har vi mulighet til å reservere på forhånd? Og ikke minst: ville det være kult nok for husets kommende 12-åring, som har akkurat så urealistisk høye forventninger som alderen skulle tilsi?

Google er min venn, og jammen arrangerer ikke parken bursdager. Riktignok ikke store greiene, man må blant annet ta med egen mat og sitte på gulvet når det ikke er åpent i bakgården, men det spiller ingen rolle for en gjeng tolvåringer så lenge man kan holde slanger og mate kameleoner. En ordentlig omvisning, skulle de få, og det er jo strengt tatt mye viktigere for gutta boys enn et pent oppdekket bursdagbord. Arrangementets enkelhet gjenspeilet seg også i prisen, som var mer enn hyggelig.

Som sagt, så gjort. Überstolt av meg selv fordi jeg hadde klart å se lenger enn jul midt i desember, fikk vi booket plass og printet ut kule invitasjoner. Da dagen endelig opprant var det riktignok en del som hadde glemt å melde avbud, og siden de ikke er så mange gutter i klassen i utgangspunktet ble det en relativt liten gjeng som troppet opp for å se på reptilene. Lillesøster på snart åtte fikk aller nådigst lov til å være med hun også, og inn toget Gubben med 5-6 guttevalper og en lillesøster på slep.

Suksess! Det ble grøssing og hvining. Selv gutta som var mest tøffe i tynet bleknet en tanke når det var tid for å få holde den største slangen. En ung, entusiastisk og heftig tatovert guide fortalte om reptilene til gutter som var lutter øre og syntes dette var superkult. At de ikke var så mange var egentlig bare en fordel, mente gubben, for store grupper hadde vært vanskeligere å holde styr på og de hadde fått mindre tid til å holde/mate dyrene.

WP_20160107_15_25_52_Pro

WP_20160107_15_11_31_Pro

WP_20160107_15_16_35_Pro

WP_20160107_15_33_30_Pro

Bursdagsbarnet selv var strålende fornøyd. For det første synes han at slanger og øgler er nesten like spennende som dinosaurer og/eller solsystemet. For det andre fikk han stort sett penger i bursdagsgave 😉 For det tredje, og her blir mammahjertet en tanke ømt, så unner jeg ham faktisk den gleden det er å se at kompisene synes at bursdagen din var MEGAKUL. Jeg formelig så hvordan han vokste et par ekstra centimeter når de utbrøt at det var den kuleste bursdagen på lenge, asså! Stakkars lille gutten min, som enten har måttet klare seg uten bursdag, eller med en lusen hjemmefest uten verken kokosbollefabrikk eller minecraftturnering. Det var verdt hver krone, og bakeinnsatsen som måtte starte klokka halv fem om morgenen.

Selv er jeg også en erfaring rikere. Jeg kommer nok fremdeles til å være en forkjemper for Passe Kjedelige Hjemmebursdager, men når det gjelder håndterbare grupper av større barn, så var Reptilparken bare genial- og det tror jeg at forestillinger, museer og andre arenaer kan være også. Så lenge man kan spise litt kake i et hjørne er faktisk utvalget bredere enn Megazone eller hjemme- en trøst for alle de av oss som ser fram til år etter år etter år med barnebursdag og fremdeles har tiltakslyst og kreativitet på størrelse med en ert 😉

WP_20160107_15_36_16_Pro

… eller en slangehjerne (stor kropp og liten hjerne, kunne sønnen min fortelle).

PS. For de som måtte være interessert, går Kjære mamma-programmet i kveld på TV2 Livsstil. Litt grøsselig, det også 😀