#detteskjedde

Et aldri så lite feriemirakel…

#detteskjedde: klokka er drøyt ni, det våte badetøyet er hengt opp, småungene sover tungt etter enda en innholdsrik sommerdag, gutta spiller TV-spill, Gubben pusler på kjøkkenet. Balkongen er min og bare min. Jeg har gresk yoghurt med vannmelon, eple, peanøtter og honning, og rykende fersk kaffe. Åsne Seierstad, sent men godt. 24 deilige varmegrader (klokka ni!). Og fred og ro.

Det som ikke synes på bildet, men likevel er er en del av det: fuglesang. Svak latter og prat i det fjerne- livet leves på balkongene i disse dager. Instagrampostene som forteller at eldstejenta har kommet seg fra Bratislava til Budapest og alt er tipp topp. Følelsen av solkysset, nydusjet kropp innsmurt i Elizabeth Ardens guddommelige grønn te-lotion og deretter innhyllet i en ekte japansk bomullskimono.

Noen ganger er det all right.

Klokka 21:55 synker sola ned bak åsen og vi kan notere nok en fantastisk sommerdag i minneboka for sommeren 2018.

Mitt luksusøyeblikk endte selvfølgelig lenge før, siden en mamma med bok på balkongen tydeligvis framstår som litt ensom og med behov for selskap 😉 Så da fikk jeg selskap, først av min mann og så av en tenåringssønn, der satt vi og pratet om at jammen er denne sommer’n fin, selv om fotball-VM er over og vi ikke har reiseplaner. It’s good. It’s all good!

 

 

Ferieplaner 2018: Kjør repeat!

Bor du i Oslo? Har du vært og sett vikingskipene på Bygdøy? Naturhistorisk og Geologisk museum på Tøyen? Kon Tiki? Har du vært i Holmenkollen (eller, er du kanskje så gammel at du har vært i Tryvannstårnet, den gangen selveste Tryvannstårnet var en spennende attraksjon?) Har du vært på Teknisk museum og Barnekunstmuseet og Folkemuseet og Munchmuseet og Popsenteret og Hjemmefrontmuseet og Skolemuseet?

Jepp, vi også (nå hørtes dette plutselig veldig ut som selvskryt. Presisering: Vi løper virkelig ikke fra det ene museet til det andre, jeg skal slett ikke late som noe annet. Men tar du et museum eller tre per år blir det fort en del likevel). Som en del av standard oppvekst AS har jeg dratt med meg ungene på alle disse tingene, pluss en hel del mer. Noe av det frister til gjentakelse. En god del annet er litt sånn been there done that, har du sett det én gang er det i grunnen nok.

Årets staycation er herved åpnet! Vi hentet de små tidlig fra barnehagen i går og dro til stranda, for virkelig å markere starten på ferien. Nå venter to uker barnehagefri. De var over seg av begeistring over å dra på stranda en fredag ettermiddag, selvfølgelig, og hva er vel bedre enn en storebror som hopper uti og leker når mamma og pappa er i det feige hjørnet?

Og se her, da! Lille tassen som var vettskremt første gang vi satte ham ned på sanda i Cape Town har nå blitt en ekte strandløve. Vasser ut i vannet og graver i sanda, Gubben måtte slite med å holde følge.

… men så slo det meg, da vi suste forbi vikingeskipene og så skiltet til Kon Tiki på vei ut til Huk en tidlig sommerdag: jeg må til pers igjen. For det hjelper jo fint lite at vi har vært der før, når det er snakk om et nytt sett unger!? Det var de andre, tenåringene og kanskje tiåringen, som var med til Barneknustmuseet og Naturhistorisk museum og ble smått skuffet over de begredelige vikingskip-restene ute på Bygdøy. For The Terrible Three er dette helt ukjent territorium, og hvis ikke vi tar oss i nakkeskinnet og tar runden om igjen vil det forbli sånn. Det gjelder ikke bare rene severdigheter heller. Turer i Østmarka. Friluftsdagen på Sognsvann. Verdens morsomste dag på Akershus festning (stønn). Selv barnebondegården på Ekeberg er vel noe vi bare såvidt har vært innom mens de minste var… babyer, de fleste minnene er fra evig langt tilbake og The Terrible Two husker vel knapt at de har sett hestene der oppe.

Mer feriesysling: et kjempehus til Lynet McQueen, med eget godterirom og sauna! Treåringers fantasi kjenner ingen grenser.

Tanken var sådd. Kommer det noen dager i sommer med dårlig vær og uten særlig program, får vi snu bunken og begynne forfra. Med både spennende og mindre spennende severdigheter. Dette blir naturligvis et langtidsprosjekt, siden ikke alle severdigheter passer alle aldere og de yngste i gjengen er ganske små. Men likevel, det var et skikkelig Eureka-øyeblikk jeg hadde der i bilen, med den egentlig ganske selvfølgelige innsikten om at de yngste har startet med blanke flater og det er opp til oss å ikke bli så sedate at vi glemmer dette og flyter på gamle erfaringer, som om eldstejentas ville trommedans på Barnekunstmuseet i 2004 på mystifistisk vis overføres til Turbo via telepati.

… og grilling og kos i kolonihagen til bestemor, etterfulgt av bordtennis og fotball. Årets sommer er fantastisk for de som har styr på kjøkkenhagen sin, min stemor trenger ikke å kjøpe en eneste grønnsak før langt uti september. Imponerende (imponerende var også trikset med å fylle noen IKEA-kasser med vann. Vi tok med noen bøtter og kanner, og vips var ungene underholdt helt til middagen var klar)!

I ukene som kommer vil alt dreie seg om å finne den rette balansen. Balansen mellom aktivitet og stillhet, moro og kjedsomhet, mellom å holde på rutiner og la det flyte litt. Å være på ferie hjemme er noe annet enn å dra et sted, men selve rutinebruddet i seg selv gir rom for nye opplevelser. Det skal vi se til å utnytte.

… og finner vi ikke på noe en dag, så kan vi altså bare kjøre repeat 😉

Lappeteppeferie og dovask

Jeg liker ordet «staycation». Konkret, positivt og dekkende. Man har ferie, og er hjemme, og bruker dagene til å stresse ned, ta livet med ro, la humla suse, gjøre det som faller en inn, tilpasset etter vær og humør.

Når vi ikke drar til Spania i sommerferien- det vil si annethvert år- har vi i prinsippet staycation. I prinsippet? Ja, for sender ikke dette uttrykket tankene i retning av fred og ro? Det er det langt mindre av, og det skyldes ikke bare de tre søte små i alderen fem og under 😉  Men vi har lang tradisjon for å stappe mest mulig inn i hjemmeferiene våre, godt hjulpet av Excel og påminnelser i Outlook. Det gir mye moro, aktivitet og læring for barna. Og det fører til at Gubben og jeg stort sett kjører, henter, står på Oslo S eller Gardermoen og vinker ha det til de søte små, for så å få enorme mengder skittentøy i retur en uke eller to eller tre senere. Ja, og så er det vår jobb å betale. Må ikke forglemme det, selv om i år markerer det første året der en av ungene skal på selvbetalt ferie. Det er eldstejenta som droppet russebuss og utagerende feiring og heller la de oppsparte pengene i en interrailbillett (neida, jeg vet at jeg er langt fra objektiv, men det ER et ganske fornuftig valg, er det ikke?).

Stuebordet en onsdag i sommerferien: Beethoven, Gershwin, Bernstein. Den eneste som mangler er Reichenauer. Han har nok å øve på, fjortisen.

Sommeridyll, altså. Men ingen staycation- snarere et lappeteppe av mange mindre turer og opplegg. I tillegg til Geiloturen vår har Ballerinaen først vært på ArtCamp og dansecamp. Nå er hun hjemme noen dager før hun setter kursen mot Hudøy. Oboisten har vært i Wales- en helt fantastisk tur, etter bildene å dømme, og dessuten ga han knapt lyd fra seg overhodet. Noe som jaffal tyder på en veldig god uke!). Nå skal han snart en uke på hytta med mormor, og før og etter det er det intens øving til et konsertprosjekt senere i sommer. De to eldste har jobbet mye- den ene på Sommerskolen og den andre på Tusenfryd. Men de rakk en tur i Aurlandsdalen med mormor. Hun har for øvrig tatt med seg The Terrible Two på kanotur i dag, vi har fått bilder med stolte barn i redningsvest som poserer ved siden av fire feite abborer. Resten av sommeren består altså av Interrail for en, Galdhøpiggen for noen andre, vi har litt Sommerskoleplaner og helt andre sommerskoleplaner (les: snikstarte på pensum, øve på orkesterprosjekt, lese spansk og engelsk nå som dagene tross alt er mindre hektiske enn vanlig). Eldstesønnen håper på at vi skal få klemt inn en tur til Køben her et sted, men jeg lurer veldig på hvor det skal kunne plasseres. Eventuelt kan det ende med at bare noen tar en tur. Vi får se.

Og innimellom alt dette håper jeg vi kan få til en staycation, i alle fall for de små og oss voksne. En sånn ordentlig en, der vi våkner uten (mekanisk) vekkerklokke, kikker på været og bestemmer oss for enten å dra på stranda eller ta en tur til dyrene på Lindeberg, eller kanskje bare gå i Totoroskogen og bake boller etterpå. Og gjør det samme dagen etter, og dagen etter, og dagen etter (muligens avløst av en værkrise som må løses ved hjelp av Leos Lekeland, kino eller Reptilparken), helt til de små er lei og lurer på om de ikke kan gå i barnehagen snart.

Langgrunt, langgrunnere, Onsakervika. Null stress at ungene er 30 meter ute i vannet når det bare når dem til midt på leggen. #favorittstedforlatemødre

Mangelen på kontinuitet og langsom, uforstyrret tid er faktisk litt plagsom. Det blir mye fram og tilbake, tjo og hei, noen kommer og noen går og noen skal jobbe. Jeg skulle så gjerne hatt mer fellestid, sammen alle sammen. Selv de nesten voksne. Men den uforstyrrede tiden får vi ta til neste år, i huset i Spania der absolutt ingen kan komme seg lenger enn en dagstur til Alicante eller kanskje Valencia (skjønt hvem vet. Neste år rotter kanskje de eldste seg sammen og stikker til Madrid et par-tre dager, det skulle ikke forundre meg!). Men i år er det tid for opplevelser, og det er fint det også. Jeg tror samtlige unger i år er fornøyde med sitt eget program, og det får være det viktigste. Så får vi voksne heller leve med å være bakkemannskap og savne familietiden akkurat dette året.

Hva yngstemann tenker her? Kanskje noe slikt som: – Men mamma daaaa, du lovet at det var slutt på danseoppvisninger og konserter når det ble sommerferie. Du lovet! Men sånn er ikke livet, og fredag ettermiddag måtte vi sette VM-kampen i opptak og dure ut til Lillestrøm for å se på storesøster. Igjen.

… og, som jeg oppdaget, vi må leve med å vaske do. Det var en ny variant, men i kjølvannet av en sommerskole vi ble bedt om å delta på må de altså be om foreldreassistanse til dovask på slutten av dagen (i tillegg til en ikke ubetydelig deltakeravgift, såklart). Opp med hånda, hvem kan vaske skole-do i ferien sin?

Dovask? I ferien?! Jeg har, når sant skal sies, mer enn nok med å holde min egen do i presentabel stand. På den annen side: skitt au, pun intended. En svale gjør ingen sommer, og litt dovask ødelegger heller ikke ferien. En titt inn i krystallkula for Sommerferie 2018 avslører klesvask, boller, turer i Totoroskogen, kjøring, henting, avslutninger, skrubbsår på små knær, krabbefiske, brev fra Hudøy, neglebiting over Instagram-livstegn fra tenåringer på tur, konserter, fagbøker, grytidlige morgener, store mengder bagasje, morgenkaffe i sola. Og dovask. Jeje! 😀