Romance And Glamour, Part One <3

«Monaco- or rather its capital of Monte Carlo, has for a century been a symbol of glamour. So, get ready for an unforgettable trip to the playground of the rich and famous! The Mediterranean waters, luxury accomodations and glitzy establishments await your arrival!»

Det er ikke akkurat noen nøktern beskrivelse vi leser, i reiseinfoen min mann har fått tilsendt fra jobben. Her skal forventningene skrus skyhøyt opp, allerede før ankomst. OK, vi skjønner. Dette skal bli stort, flott og spennende. Gammeldags luksus med et hint av sjøluft, Grace Kelly og veteranbiler. Glamour and glitz, ja takk. Det er ikke akkurat slik at vi vasser i det sånn til daglig, så vi tar gjerne en dose av alt.

Men vent litt. Det er reisemålet som er glamorøst, ikke prosessen. Per akkurat nå er vi fremdeles langt unna Monte Carlo, og jeg har vel aldri følt meg mindre glamorøs og glitzy. Det var en gang, for ganske lenge siden, at det å planlegge og forberede en reise var både spennende og morsomt. Vel, det er som sagt lenge siden. Etter at det kom barn med i bildet har denne prosessen gått fra å være et hyggelig tidsfordriv til et lite mareritt. «Spennende og morsomt» har blitt byttet ut med «stressende og slitsomt», og rent personlig har nevrosene nådd slike høyder at jeg bare kan drømme om å få sove kvelden før en reise. Mye av denne bloggen handler om å finne ro og glede i en travel tilværelse.  Tankens kraft og vanens makt. Evnen til å se de små vakre tingene i det store kaoset, and all that jazz (all those clichés). Men alle gode intensjoner mister sin kraft rett før en reise. Jeg har gitt opp, nederlaget er et faktum: dette er og blir pyton. Et kort resymé av Monaco-turen hittil:

  • Midten av juli: Mannen informerer om at han er en av et lite antall ansatte som kan få reise til Monaco i oktober. Tenker «Pokker, synd det er så kort tid etter termin, ellers kunne vi tatt oss en tur».
  • Slutten av juli: Finner ut at to-fire uker etter termin er til å leve med. Vi kan i alle fall prøve. Melder på far, mor, Turbo på 1,5 år, pluss en foreløpig navn- og fødselsdatoløs deltaker.
  • Starten av august: Snille slektninger melder seg frivillig til å være sammen med skolebarna, som må bli hjemme.
  • Midten av august: Kommer på at nevnte slektninger har tellekanter overalt, inkludert i roteskuffen. Panikk.
  • 11. september: Får fødselsdato på siste deltaker i orden
  • 20. september: Får navnet på plass, og søker om pass. Stress.
  • Uka før høstferien: Napp på PramPack på Finn.no! Kanskje vi får den første ferien noen sinne uten ekstrakostnad for ny barnevogn?
  • Høstferien: Mann og barn reiser i alle retninger, mor og baby blir igjen og rydder i rolig tempo. Kanskje dette går bra likevel?
  • Fredag før avreise: De to største kommer hjem, endelig! De har masse å fortelle, og enda mer å spre utover alle husets flater. Ikke like ryddig lenger nå.
  • Lørdag før avreise: Mann og småbarn kommer ned fra fjellet, hurra! Stor gjensynsglede, og enda mer skittentøy som stinker bål. Ingen gjør mine til å pakke ut noe som helst.
  • Søndag kl. 08:00: Innser at huset ser fullstendig bomba ut.

WP_20141005_006

Er dette en ryddig kjøkkenbenk??

WP_20141005_007

Er dette en ryddig peishylle (og litt på siden av saken, er det en god stuelampe som lager farget lys og store skygger? *lei*)?

  • Søndag kl. 08:30: Innser at ingen synes å ha noe påtrengende behov for å gjøre noe med det. Kjefter og smeller med moderat styrke, og begynner å brette tøy fra det ene av de tre tørkestativene.
  • Søndag kl 11:00: Mellomste jenta synger i kor. Pause.
  • Søndag kl 13:30: Mor pakker desperat for seg selv, halvannetåringen og babyen. Far mumler noe om at han må stryke noen skjorter, så er han ferdig.

WP_20141005_005

Fjellvettregel nummer 11: Aldri tur med småbarn uten miniesker rosiner. Tilsvarende ligger også i stellebagen. Selvsagt.

  • Søndag kl 13:40: Far kommer på at han må ha bukser også. Spør om de er vasket.
  • Søndag kl 13:50: Mor maser for 147. gang om at alle barn må rydde opp i sitt eget rot. Minimal respons.
  • Søndag kl 13:53: Mor begynner å miste lysten til å dra på tur.
  • Søndag kl. 14:00: Sønn må kjøres til trening.
  • Søndag kl. 14:30: Far har fremdeles ikke pakket. Begynner å se på YouTube-videoer for å se hvordan PramPack egentlig fungerer.
  • Søndag kl 14:50: Far har fått den svære Simoen inn i Prampack’en. Tar seg en pause.

WP_20141005_008

Vanligvis brukes fyrstikkeske som målestokk når noe er veldig, veldig lite. Vel, ikke denne gangen.

  • Søndag kl 15:00: Ingen har ryddet, men alle vil se United-kampen.
  • Søndag kl 15:15: Mor ferdig med å pakke. Mangler bare rydding og støvsuging av to etasjer, pluss nytt sengetøy på to senger og generell støvtørking i den delen av stua som er dekket av ikke ferdig utpakket bagasje.
  • Søndag kl 16:00: Mann og barn jubler over tre poeng på Old Trafford, og lurer på når Vålerenga spiller. Far har ikke strøket skjorter, men begynner å lage middag.
  • Søndag kl 16:15: Mangler et par ingredienser. Drar og handler.
  • Søndag kl 16:30: Lager fremdeles middag.

WP_20141005_003

Nydelig fiskegryte med tomat og fløte. På en j****a dårlig dag.

  • Søndag kl 17:00: Babyen er sulten, stua er fremdeles rotete, mor har fullstendig mistet lysten til å dra på tur.
  • Søndag kl 17:15: Noen har satt igjen en skål med fiskegryterester på bordet. 1,5-åringen kommer tuslende. Jada!
  • Søndag kl 17:20: Far lurer på om det er på tide å printe ut billettene.
  • Søndag kl 17:25: Printeren er tom for blekk. Far drar til kontoret.
  • Søndag kl 18:00: Mor vil aldeles ikke på noen forbaska møkkatur (og nei, ikke på noen sånn «Skal skrive festlig petit til Foreldre og barn, og smører på litt ekstra frustrasjon»-måte. Jeg har oppriktig lyst til å be mann og barn dra sin kos, sånn at jeg kan være igjen og gjøre det ryddig for barnevaktene helt i fred. Monaco er sikkert forferdelig kjedelig, uansett).

…og så videre, og så videre, fram til…

  • Søndag kl 23:30: Far stryker den siste skjorta, og er ferdig med pakkingen. Mor har skrevet en A4-liste med ukesoversikt til barnevaktene, pluss en gjøreliste til avreisemorgenen. Begynner å få hvilepuls.
  • Søndag 23:45: Babyen våkner. Hvilepuls borte. Det samme er forsikringsbeviset, og den ene ladekabelen til Surfacen som huser alle episodene av Drømmehagen.

Men, vi er i alle fall sånn halvveis ferdige. Bagasjen er pakket, og huset er ikke så aller verst. Resten får vi ta i morgen tidlig.

Og vi overlevde jo, men det har vært en grusom dag. Jeg er trøtt, nervøs, og overhodet ikke fornøyd med noe som helst. Verken med pakkingen, ammetoppene eller hvordan det ser ut her. Akkurat nå føles glamour, glitz og romantikk lysår unna, det har faktisk sjelden vært fjernere. På den annen side: når vi først har kommet oss ut, låst døra, og setter kurs mot Gardermoen, da er gjort gjort og spist spist. Det er ikke mer vi rekker, likevel, og så lenge vi har pass, billetter og penger (og minirosiner og Drømmehagen), så går det meste seg til. Tid for å senke skuldrene, puste ut, og forsøke å slappe av og la tankene fly… Skjønt, apropos fly: før vi kan erklære ferien for åpnet, gjenstår det jo en aldri så liten flyreise.

 

En flyreise- med en baby og en (svært sta og høylytt) halvannetåring. Det må jo bare bli Romance and Glamour, Part Two, det!