Eggjakt, vasking og et blikk framover

På den aller siste, begredelige rest av påsken- andre påskedags kveld- får jeg tid til en halvtime foran Surfacen og gjør et forsøk på å samle tankene, som både vil bakover og framover.

Bakover, til påskehelgen vi har hatt. Med påskevigilie til over klokka ett om natta (absurd kjøretur hjemover, gjennom Oslos travle nattegater, der folk sjanglet og lo og småkranglet, og det plutselig slo meg Ja, det er jo lørdag. For alle de som ikke bor i en permanent småbarnsboble er det kanskje sånt man gjør en lørdagsnatt?? Jeg var dog lykkelig over å ikke ha noen hodepine da jeg våknet dagen etter, det holdt lenge med trøttheten) og ny messe dagen etter, der organisten blåste ørene ut på oss alle med siste sats av Widors symfoni nummer seks og ble belønnet med spontan applaus.

Vel hjemme igjen hadde ungene klart å løse påskehilsenen fra påskeharen på hytta. Jeg er ikke superstreng på at påskeegget skal deles ut på påskemorgen, selv om det er den som slukker sorgen (*nynner alt-stemmen*). Vanligvis får de egget, mens vi er der oppe, komplett med rebus fra mormor og påfølgende leting. Men i år glemte vi det nesten fram til avreise- og å stappe bilen full av unger som nettopp har proppet i seg godteri er ikke å anbefale. Derfor ble egget med oss hjem, og delt ut på riktig dag. Jeg (eller Påskeharen, da!) tok en enkel utgave av mormors rebus, med lapper spredd rundt i huset.

WP_20160327_001

De må selvsagt starte i postkassa, der første hint venter. Det peker til diverse steder rundt i huset, der det ligger nye lapper. Noen oppgaver er enkle, andre er vanskeligere («Ta apostlenes hester til et sted det skal ryddes» krevde for eksempel hjelp fra de aller eldste, ellers ville de hatt fritt valg i hele huset…)

WP_20160327_005

Et sted det er varmt sier seg derimot nesten selv. Så enkelt at selv Turbo kan!

WP_20160327_003

Egget, i gigaformat, ble til slutt lagt under dyna til Turbo- et sted der egget kan drømme fine drømmer 🙂

Været har ikke vært med oss de siste påskedagene i byen. Vi hadde tenkt oss en tur rundt Østensjøvannet- en god, gammel tradisjon for de eldre barna og en garantert supersuksess for yngstemann som er veldig opptatt av gakk-gakker. Men vi har vel gått fram og tilbake til fruktbutikken og ikke så mye mer. Derimot har vi vært ganske så effektive på ryddefronten, og det gleder meg å fortelle at vi går inn i april med ikke bare et relativt rent hus, men også:

  1. Lyspærer i alle utelysene
  2. En ganske ryddig bod nede, og jeg er ikke ferdig ennå
  3. I nevnte bod ligger en del vinterdresser og regntøy ferdig vasket og sortert, og alt vi ikke kommer til å bruke er- flagg og fanfarer!- kastet.
  4. Vitrineskapene i stua er tømt, vasket, og (langt færre) ting satt på plass igjen.
  5. Skoskapet (der apostlenes hester skulle dra) er ryddet, det også!
  6. … OG, toppen av bokhylla inne i stua, og området mellom hylla og databordet, er ryddet for unødvendige ting som bare blir lagt der «inntil videre».

Nå kan Fosterhjemstjenesten bare komme (helst såpass raskt det ikke blir rotete igjen) 😉

Vi har også hatt det utrolig hyggelig. Ikke at hverdagen ikke er hyggelig, men det å ha langsom tid sammen, kanskje særlig med de store som så ofte flakser av gårde i alle retninger, det er veldig fint. Og eldstejenta har tilbragt masse tid med åtteåringen, de har laget oversiktsplaner og øvd på fløyte og lillesøster har fått overnatte på rommet. Mellomstemann tok Turbo med ut for å fylle jord i potter og så gulrotfrø, helt på eget initiativ. Om kvelden har vi trøkket oss sammen i sofaen og sett på Young Morse og latt skravla gå, om dagen har Bison demonstrert stadig flere kunster og Turbo fått hjelp til å tegne den ene tegningen etter den andre. Fine, fine dager.

Og det var påsken, og nå er den over.

Sukk.

Nå er det bare den stygge våren igjen. Rent estetisk altså. Før den vakre, lysegrønne våren og alle blomstene er det halvråttent løv og smeltet hundebæsj i grusen og ikke mye å skryte av.

WP_20160328_001

Noen som har lyst på en deilig nype fra i fjor, midt i gråværet?

Men det skal bli fint med hverdag igjen. Turbo og Bison vil nok vise stor gjensynsglede i barnehagen, og selv skolebarna begynner å bli klare for å komme seg inn i sitt vante gjenge igjen. Jeg sitter her og, tja, gleder meg ikke veldig til å stå opp halv seks i morra og stresse videre, men det blir nok bra et sted mellom kaffekopp nummer to og tre.

Så nå begynner vi på strekk nummer to av 2016: Fra påsken til sommerferien. På de neste tre månedene skal vi klemme inn en konfirmasjon, en femtiårsdag, en sekstiårsdag (med svært motvillig sekstiåring, så jeg vet ikke helt hva vi skal finne på der…), en treårsdag, en 84-årsdag, en førstekommunion, et ADHD-seminar, to forskjellige danseoppsetninger, 17. mai, infohelg for utvekslingselever, skoletur til Berlin, loppemarked til inntekt for nevnte skoletur, fotballtur til Göteborg, kortur, og Gud vet hvor mange konserter, avslutninger, cuper og kamper på toppen av det vanlige programmet. Og midt oppi dette skal noen utrede om vi er egnede foreldre for Gutt X, med møter og hjemmebesøk og hele pakka. I tillegg er det høysesong på min jobb og potensielt veldig travelt.

Jeg gleder meg. Jeg gjør faktisk det! Mulig jeg har en skrue eller to løs, men jeg tror våren skal bli ganske så bra. Selv om gjørelista er lang kommer jo dagene bare en og en. Dessuten har vi gjort dette før, og overlevd hver gang.

Og ikke minst: vi skal IKKE arrangere 17. mai i år. Vi skal komme når vi vil og dra hjem når vi vil, og la noen andre rydde. Hæh hæh hæh hæh! 😀

Gooood påske!

Endelig! Påskeferie!

WP_20160319_003

 

WP_20160319_007

Påsken: høysesong for diverse kreasjoner fra barnehage og skole. Her er årets fangst. Den gule kyllingen der har jeg en tvilling til, for Turbo lagde i fjor da hun gikk på liten avdeling. Flaks at de er merket med navn, for å si det sånn, for de er like nonfigurative begge to!

Jeg har ikke vært så flink til å ta skikkelig påskeferie. På jobben min har vi fri på onsdagen i påsken, så det er bare mandag og tirsdag som gjenstår. Og det er jo ikke så mye (er det lett å tenke noen uker i forkant, og så sparer man feriedagene til en annen gang. Ikke før Fjellvettreglene og Poirot dukker opp på TV går det opp for deg at mange andre faktisk nyter en lang, sammenhengende ferie på det tidspunktet… og angeren kommer krypende inn).

Men i år! I år blir det skikkelig påskeferie! Det kan vi takke min eldste datter for, eller rettere sagt hennes planer om utveksling. Tanken på at hun ikke er her neste påske fikk fart i rumpa på a’mor, gitt. Nå SKAL vi på fjellet, alle sammen. Og ikke bare to dager og dure ned til en eller annen trening eller noe slikt, nei, nå skal vi minst ha fire-fem dager helt i fred og ro. Med appelsiner og kinasjakk og quiz og svartbrente pølser i bålpanna. Så det så!

… og slik blir det. Vi drar opp på mandag og blir til fredag. Sammen med min mor og hennes mann og hans datter blir det fullt hus. Moren min og mellomstemann er der oppe allerede, og sendte følgende bilde av kjøleskapet etter ankomst:

V__E563

Jo’a, varer vel noen dager, det der.

Fem dager på hytta, alle sammen sammen. Vel, nesten. For eldstegutten har selvsagt treninger mandag, tirsdag og onsdag- mulig han melder avbud på den siste der (det må da være greit?), og tar toget opp til oss. Kanskje han blir litt lenger også? Jeg føler litt på det at jeg må ned igjen til i alle fall noen av påskemessene- kombinasjonen fjelltradisjon og kirkekor er utfordrende for mange i koret. Årets definitive høysesong i koret kræsjer front mot front med forventningene om hyttetur eller reiser, så som så mange andre går jeg for en kompromissløsning. Jeg går glipp av oljevigselsmesse, skjærtorsdag og langfredag (spektakulære saker, det der, og en annen påske vil jeg gjøre det omvendt bare for å få dem med meg. På den annen side slipper jeg Trond Kvernos Improperia Salvatoris Nostri, som jeg synes er i voldsomste laget, hehe), men rekker palmesøndag, påskenatt og første påskedag.

Palmesøndag, ja. Jeg skal synge, men vet ærlig talt ikke helt hvordan det skal gå til. Min kjære mann er på sin årlige guttetur til Trysil, så med mindre jeg får de store til å passe de små kan det bli vanskelig å stille opp likevel. Vi har støtt og stadig små besøkende på galleriet når det skjærer seg med barnepass for noen, men både Turbo OG Bison i over en time… det blir nok mer gjeter-virksomhet enn sang, er jeg redd. Tross alt er det ikke så lenge siden jenta til Peder og Frida tråkket på orgeltangentene midt under prekenen.

WP_20160319_012

 

WP_20160319_015

 

WP_20160319_025

… mens vi venter på andreklassingen. Turbo har sluknet i vogna, god og mett på muffins, og Bison utgjør en stadig løpende fare for sine om givelser (og ikke minst seg selv).

Men hver dag har nok med sin egen plage, og den første feriedagen vår har i alle fall vært knall! Det var siste danserunde før påske. Eldstejenta danset med Bison, mens jeg tok Turbo, og etterpå var vi Ville & Gale (ekte feriemodus der, altså) og dro til Cocoa og drakk kakao med chili og marshmellows mens åtteåringen hadde sin runde. Så shippet vi henne bort til bussterminalen så hun fikk dratt til oldemor, eldstejenta dro på jobb og eldstemann til treningsfeltet for å spille med noen kompiser. Hva påskeblomster angår har kjøpt en skikkelig billig, sorry bukett avkuttede påskeliljer på Rema. Det er liksom ikke vits i å investere så mye i påskepynt når vi er borte hele tiden. Takk og pris for den vurderingen, for Turbo brukte buketten som vekselvis kikkert, paraply og fiolin på vei hjem.

Nydelig, varmt vårvær, hestehov langs veien, og rolig tempo. En super dag, krydret med diverse oppdateringer fra min mann som rapporterte om knallgode forhold og en viss mengde melkesyre i bakken (og høy stemning i hytta etterpå. Jeg unner ham denne turen av hele mitt hjerte, men skjønner ærlig talt ikke at han orker. Disse gutta spretter det første påskebrygget før de har kommet ut av Oslo fredag formiddag og holder det vel mer eller mindre gående hele helgen, bare avbrutt av litt ski, søvn og gourmetmat. En imponerende prestasjon av en gjeng slitne småbarnsfedre i sin verste alder!).

Nå er de små i seng, eldstejenta er ute og spiser med venner, og Fotballhuet og jeg skal kose oss med junk food (vår mor-sønn-spesialitet, det der, når vi er alene hjemme. Dagens meny består av løvbiff og pommes frites- og sjokolade til dessert!) og se på Virtuos-finalen. En av finalistene var i Nepal sammen med eldstejenta i høst, han har til og med skrevet sitt eget stykke…! Og under alt dette ligger følelsen av spirende vår og høytid og forventning, og ikke minst: tanken på de ti blanke dagene som ligger foran oss. Spesielt avslappende blir det neppe, men hyggelig? Gjett på ja!

Ønsker alle som måtte stikke innom en riktig god påske! Bypåske, hyttepåske, jobbepåske eller utenlandspåske- hva det enn måtte bestå i, så håper jeg dere får det knall!

… og karsen? Ja, den blir med opp på hytta den (det er jo virkelig det vi trenger, oppå berget av bagasje og bleier og hundemat og unger stappet sammen i bilen- fire karsebeholdere av den skjøre sorten….!). Same procedure as every year, James 😉

WP_20160319_006

Dette barnehagekunstverket signert Bison blir derimot hjemme, av naturlige årsaker!

I den stille uke…

… er det fryktelig stille. Unormalt stille. Og verre- eller bedre?- skal det bli.

Det startet jo med sedvanlig kaos. De fire største ungene skal dra til England i slutten av påsken, og man skulle kanskje tro at det rakk, sånn opplevelsesmessig. Men kravet var unisont: vi MÅ ha litt hyttepåske også, ellers blir det jo ikke påske! En hyttetur må til, selv om det blir fort og gæli, og selv om fotballhuet hadde kamp på fredagen og treninger mandag og tirdag, og ballettfrøkna skulle danse på lørdagen («Vi minner om at det ikke er påskefri i palmehelga, og husk at nå er det ikke mange uker igjen til forestillingen! Vi oppfordrer derfor alle som har mulighet til å komme»… javel, javel).

Løsningen var like enkel som genial: jeg dro på fredagen, sammen med sjetteklassingen og babyen. Vi skulle ta toget til Kongsberg etter skolen, og møte min mor der for siste rest av turen. Vi dro av gårde med godt mot, og litt utdatert tog-kunnskap (jeg ble passe lang i maska da toget vi hadde tenkt å ta bare braste forbi perrongen, men nå er det vel sånn at ikke alle tog stopper på Nationatheatret lenger…), men noen timer senere var vi vel oppe på hytta og kunne kjenne roen senke seg. Vel, noen av oss, i hvert fall. Vår lille halvtårsgamle sjarmør var ikke mye rolig, verken før eller etter leggetid, men hyttestemningen var det ikke noe å si på.

 

WP_20150327_004

Se der, lillebror, der er Drammenselva!

Dagen etter, da ballerinaen hadde danset ferdig, satte mannen min, Turbo, ballerinaen og fotballhuet nesa mot fjellet. Eldstejenta hadde tatt en tur til oldemor i steden, men uansett var vi mer enn mange nok: med oss, min mor, hennes mann og hans datter ble det en utfordring å få nok plass rundt bordet til påskelammet. Men det gikk, det også. Der det er hjerterom er det husrom, er det ikke så?

WP_20150328_008

Påske = brettspill. Denne gangen Villkatt.

WP_20150329_002

Turbo was here…

WP_20150329_005

WP_20150329_007

WP_20150329_012

WP_20150329_019

WP_20150329_021

Juks, juks, juks. Men hvor streng skal man egentlig være, når alle ungene er bortreist på påskemorgen? Mormors tradisjonelle eggejakt fikk komme en uke på forskudd.

WP_20150329_014

Sjalu hund. Ikke får hun pølser, og ikke får hun godteri. Ikke rart hun synes fryyyyktelig synd på seg selv (hun er god til det).

Vi dro ned igjen søndag kveld, bortsett fra første- og sjetteklassingen, som sendte oss følgende flotte bilder fra mandagen på fjellet. De har tydeligvis hatt det travelt, både med å bygge hoppbakke og lage snømann. Jeg er så glad for at de får slike dager på fjellet, jeg innbiller meg at det er nettopp slike minner som står igjen når de en gang blir voksne og tenker tilbake på barndommens dager…

V__A019

 

V__C266

 

V__FB90

I dag tar de toget hjem, det samme gjør eldstejenta, og etter eldstesønnens trening gjenstår bare oppakking og klesvask og nedpakking- og så er de klare til å møte på Flytogterminalen klokka 05:45 for et annerledes påskeeventyr- tur til Oxford med bestemor. Det blir nok fantastisk!

Og… slik blir altså påsken i år. Et lite krabbefantom, en turboguri, og mamma og pappa. Hjemme, i byen. Men jeg tror det kan bli en fin påske, det også.

Lille Turbo er forresten i barnehagen disse tre første dagene. Det er et resultat av nøye overveielse. Saken er jo at vi blir hjemme, bare vi fire, hele resten av påsken. Siden koret virkelig har høysesong og det er korvirksomhet nesten hver eneste dag, reiser vi ikke opp på hytta igjen, og i sånn passe småkaldt vær er fem hjemmedager nok for vår lille frøken. Vi kommer til å gå tur…. og gå tur, og gå tur. Rundt Østensjøvannet og rundt omkring i byen, nedover Vålerenga og på kryss og tvers i Frognerparken, men det er grenser for hvor mange turdager vi trenger på rad. Dessuten har vi en del småtteri som må ordnes- mannen har hatt noen møter på jobb, jeg har vært hos tannlegen, vi må kaste avfall på Grønmo og stikke innom IKEA, ta et par runder i hagen og utenfor huset for å gjøre klar til våren… alle sånne ting som ikke nødvendigvis er så spennende for Turbo, eller rett og slett ikke lar seg kombinere med henne («Kan du sitte stille og vente her en tre kvarters tid, Turbo, mens mamma ligger i tannlegestolen?» Nei, tro’kke det, altså…). Så da er den beste løsningen at hun får noen luksusdager i barnehagen med få barn og mye voksenkontakt, mens vi gjør unna alt det kjedelige og gjør tur-skoene klare til en traskende torsdag, fredag, lørdag, søndag og mandag. Dessuten er det jo ikke lenge til hun skal ha en hel uke fri.

Så slik er det her. Den stille uke er virkelig en stille uke, uten verken ungeståk eller kjøring og henting. Akkurat nå er det bare babyen, mannen og jeg selv hjemme- Turbo er som sagt i barnehagen og eldstemann på trening. Det eneste som ikke er stille er vår lille bleieskurk, som krabber rundt i alle retninger og øver seg på å dra seg opp etter ting (rettere sagt, etter peiskanten. Som er i mur og skifer, og fryktelig hard mot små, myke haker. Sånn sett blir det travelt, for vi må fyke etter ham hele tiden og forhindre større eller mindre ulykker) eller forske på stikkkontaktene.

WP_20150329_022

 

WP_20150330_002

 

Stille på grensen til kjedelig? Ja, det blir jo nesten det. Men, det er fint det også. Vi får kose oss med tanken på at de store barna får oppleve mye spennende i England, og traske rundt i nabolaget og nyte følelsen av å ikke være bundet til klokka for en gangs skyld. Og med de store barna ute av huset kan det bli litt tid for bare mor og far også- hvilken luksus å se påskekrimmen helt for seg selv!? Ikke for det, når vi sitter her i tosomhet går tankene raskt til ungene og hvordan de har det, og huset kjennes underlig tomt og trist. Men det gjelder å ta vare på den bittelille alenetiden vi har, så løsningen blir vel å lage seg noe godt, skyve tanken på barna bort for en stakket stund, å nyte at det for en gangs skyld bare er han og jeg i sofaen.

Og hvem vet? Kanskje jeg endelig får tid til å lese alle Restore-pdf’ene som jeg har lastet ned i hui og hast gjennom fastetiden. For var det ikke noe med et påskebudskap her et sted også, av den typen som drukner i påskemarsipan og familieliv og skal-bør-må? Jo, det var det. I tillegg har jeg, med fare for å  bli cliffhanger-kryptisk, en del å tenke på. Og kanskje jeg ikke bare skal synge og spise påske i år, men leve påske?

WP_20150329_009

 

WP_20150331_005

Turbos påskeegg, og førsteklassingens dansende kylling. Er den ikke morsom?

Jo, det er definitivt en plan! 🙂 Ønsker alle en flott påske videre, med eller uten marsipan, skivær, kladdeføre, hjemmekos, kirkebesøk, svidde pølser, storbytrasking, museumsturer, svømmehaller eller rett og slett bare en spennende bok.