Vet du hva som er det sikreste tegnet at barna er i ferd med å bli store? Det er når du tenker at det blir slitsomt å begynne på jobb igjen. For å si det sånn: vi har et stykke igjen dit. Høh høh 😀
Altså, det er siste feriedag og jeg burde egentlig sitte her og trekke de store linjene. Kjenne på alle følelsene, fra dyp takknemlighet over en fantastisk ferie, via utmattelsen som følger med (mener ikke å klage, men jeg savner fremdeles en skikkelig god natts søvn… Kanskje i 2020?) til forventning slæsj lettere angst for alt som ligger foran oss. Det er masse å glede seg til i tiden som kommer. Men det er mye ukjent også, både på jobben, med barn og skole (vi har både vgs-elev som er i tvil om linjevalget, og en niendeklassing. Niende klasse kommer alltid med en dose baluba!), kabaler som skal gå opp, og når som helst kan jo telefonen ringe angående Silkeveien og sette livet på hodet. Og det er helt sikkert mye som skal gjøres, ordnes, fikses og planlegges. Samtidig må jeg tenke Stort, legge slagplaner for høstferie, advent og jul, og mikse en passende dose Mindfulness inn i det hele så dagene ikke bare forsvinner i løping og mas.
Tilbake på hylla! Kortjeneste i dag, som gikk ganske greit bortsett fra litt rusk i Eremitage-messen. Men men, vi har nettopp byttet messeledd, det går seg til. Det var godt å være tilbake.
Men det blir ikke så mange lange linjer i dag heller. Vi må ta det første først- komme oss inn i en levelig døgnrytme. Vi brukte nesten tre timer totalt på legging i dag, og det bør helst endre seg faderlig fort (i hvert fall ned til den vanlige halvannen timen, og det gjør ikke noe om det blir mindre heller…) Jeg er litt ute av lage selv, faktisk, og håper det også er snudd med noen brutale morgener og tilhørende tidlige kvelder. Første bud er å være i seng senest klokka elleve. Vil jeg lese Helga Flatlands siste roman, må det bli enda tidligere!
På kjøkkenet ligger det nybakte brødet til avkjøling. På pianokrakken ligger to sett klær til i morgen- tilpasset spådommene til Yr.no-, og det står en pose med skiftetøy i gangen. Ekstra sett med truser og bukser til den ungen som dro på ferie med bleiestump og kom tilbake i tøffe boxere med fly og biler på. Familiekalenderen har begynt å få sine første nedtegninger for høsten, timeplanen for konfirmasjonsundervisning har kommet i brevform allerede (hold av 21. mai, dere!).
Ballerinaen har pakket klar klærne til morgendagens Dansecamp, Fotballhuet har fått treningsplan for uka, eldstejenta har pakket for hyttetur med venninne. Og jeg er innkalt til første møte på jobb allerede klokka ti, noe som gir meg to timer til å skumme igjennom eposten som har kommet den siste måneden (krysser fingrene for at det holder. Det har tross alt vært juli!). I tillegg må jeg flytte en tannlegetime, bestille skolemelk og frukt, maile fiolinlæreren med en innstendig bønn om å slippe lunsjundervisning det kommende semesteret (siden Bisons musikktime starter tidlig en annen dag i uka, og det er grenser for hvor mye velvillighet du kan be om på jobben), og gå igjennom alt styrerelatert som har skjedd i sommer *svart samvittighet*. Det kommer også besøk fra Japan, som jeg burde ha tatt meg mye bedre av, men jeg skal i alle fall møte dem på stasjonen og invitere på middag senere i uka.
Siste feriedag ankom med en Stor Happening: minstemann var i sin første ordentlige barnebursdag! Det var så artig å se hvordan han gjorde store øyne og ikke helt skjønte hva som foregikk i starten, men kviknet til og ble varm i trøya, lekte med kompisene han ikke hadde sett på en måned, og satt relativt pent og stille og spiste pølse og kake etter hvert. Han begynner å bli stor, minstegutten også!
Jepp. Det er så definitivt hverdag. De store linjene og langsomme tankene drukner i detaljene. Som alltid.
Men, det er sånn vi har det, og det er slett ikke verst. Hovedsaken er at vi har hatt en fin ferie- for alle, tror jeg-, og at det skal bli helt greit å begynne på jobb igjen. Og sett bort fra preferanser, så forteller bankkontoen min meg at det er på høy tid å slutte med å bruke penger, og begynne å tjene dem igjen 😀
31 herlige, morsomme, intense, glade, slitsomme og deilige sommerferiedager er over. Takk for følget!