Ordknapp onsdag

Veldig ordknapp 😉

Det er heftige dager her nå- med barnehageinnkjøring på dagtid og full rulle på ettermiddagen. Jeg ser også at ukerytmen fra i fjor holder seg, med kaos-bananas i ukas begynnelse og gradvis nedtrapping mot helgen. Det blir ikke mye tid til å pusle ved pc’en (annet enn å bestille skolebilder, laste ned noter, sjekke Det Sorte Hullet i nettbanken, logge inn i fjørti portaler for å få orden på lekser, øvelser osv osv) mellom søndag og onsdag, men det ligger noen kladder og venter på ukeslutt. Da skal jeg også svare på de hyggelige kommentarene etter forrige innlegg- til info går barnehagestart pent, pyntelig- og over all forventning! Men vi tar det rolig. Vi har goood tid.

I mellomtiden må jeg bare slenge inn et politisk ukorrekt Ordknapp onsdag-øyeblikk. Tittelen er altså IKKE «Den skal tidlig krøkes…

…  som god Fortnite-spiller skal bli»

Men ja, dette er et glimt fra uka som gikk. 100% ekte. Ikke noe jeg er spesielt fornøyd med, men før leserne måtte begynne å kladde bekymringsmeldingen må jeg bare presisere følgende: Minstemann sitter der i kanskje halvannet minutt før han går lei. Han skjønner nemlig ikke bæret av hva som skjer på skjermen, det er totalt uinteressant (derimot er det enkelte av mine litt større barn som ikke kan være til stede når storebror spiller. Det er vel derfor han sitter der midt på lyse dagen sammen med minstemann. Noen er senere hjemme på grunn av aktiviteter, så da skynder eldstesønnen seg å spille mens det er (nesten) fri bane).

Det er litt morsomt, vi er sånn ca den eneste familien jeg kjenner som ikke har eid en spillkonsoll før 17-åringen gikk til innkjøp av en brukt Playstation for sin første sommerjobb-lønning. Det har ikke vært vits i. Ungene er altfor travle, eller har vært altfor travle, og ingen av dem har vært spesielt interessert heller. Den ene som kanskje har savnet muligeheten for å game er han som jaffal ikke skal ha noen konstant TV-spill-fristelse tilgjengelig (vi krangler mer enn nok om PC og mobil som det er, ellers takk!), de andre har ikke egentlig brydd seg. Før eldstemann tydeligvis har fått spillglade venner på vgs og tok grep sjøl, for egne penger. Han spiller sjelden, da, for han er fremdeles en travel fyr, og dessuten litt for glad i å legge seg tidlig til å kunne sitte oppe om natta (ja, for i tillegg til å mangle spillkonsoll har vi- shock horror- bare én TV, og fram til Far skrur av eller går og legger seg er det null sjanse for å få spille der). Men noen ganger logger han seg på, når kysten er klar og de mest påvirkelige søsknene ikke svirrer rundt ham. Minstemann er ikke stor nok til å tilhøre den kategorien… ennå 😀

En annen grunn til at jeg lar dem sitte der, er dette:

Brotherly love, man!

Det jeg tror Minsten får ut av de korte minuttene foran TV-skjermen sammen med eldstemann, er en følelse av kameraderi. De er gutta, lissom (det sier i alle fall storebror, og klemmer lillebror inntil seg og dunker ham litt kameratslig på skulderen. Og minstemann gliser, dette er kult)

Dette er sikkert ikke anbefalt, men så lenge det er snakk om noen minutter i uka, toppers, lar jeg det passere med god samvittighet. Relativt god samvittighet, i hvert fall. For å si det sånn, det er mye annet jeg har mer dårlig samvittighet for, haha, men det får bli til en annen gang.

Ordknapp onsdag

Virkelig ordknapp, virkelig onsdag. Onsdag for omtrent halvannen time siden, da Bison endelig hadde sovnet og jeg labbet opp i stua for å hente fireåringen. Storesøster legger seg bittelitt senere, og siden Gubben er i Stockholm på noe jobbgreier hadde jeg sendt henne ut av rommet etter at vi hadde lest om den lille havfruen som bygger lekeplass. Tiåringen, Turbos faste partner in crime rett før leggetid, var på dansing og skulle ikke hentets før senere, så Turbo ble sendt opp i stua for å være sammen med hvemnåenn som var der akkurat da. Det er jo alltid noen i stua.

I stua fant jeg to lange tenåringsslamper i sofaen, og American Ninja Warrior på full guffe på skjermen. Ingen Turbo (og det skjønner jeg godt, American Ninja Warrior-våset kan skremme vekk hvem som helst). Det var ingen Turbo på kjøkkenet heller. Ingen Turbo i senga til mamma og pappa. Og ingen Turbo på do. Hmmm.

Hvor hadde hun gjort av seg?

Nede i hybelen til storesøster, såklart. Der satt de og konverserte og drakk te (uten sukker, siden året i England har satt sine spor hos familiens attenåring og hun har lagt ned forbud mot sukker i teen. Sukker er juks).

— Eh, hei dere. Bison har sovnet. Kommer du opp, Turbo?

— Nei, vi er ikke ferdig!

— Turbo har rett, mamma, vi er faktisk ikke ferdig. Vi er midt i en samtale her. Hun kan komme opp om ikke så lenge.

— Ja, for det er leggetid snart, og…

— Om IKKE SÅ LENGE, ok?

— Vel…ja. Jo. Ok, da.

*mamma tusler opp trappa igjen*

Søstre, ass. Jeg har ofte lurt på om det er forsvarlig med så stor aldersforskjell, kanskje de blir helt fremmede for hverandre, kanskje det ikke er vits med søsken når de ikke går to klasser fra hverandre på skolen, følges ad gjennom skolegangen, og har et typisk norsk, gjennomsnittlig aldersforhold.

Tru’kke jeg hadde trengt å bekymre meg om det heller, gitt 😉

En vakker avslutning i Lilleborg kirke

— Same procedure as last year, Miss Sophie?

— Same procedure as every year, James.

Den siste mandagen i skoleåret er det alltid konsert i Lilleborg kirke. Det er det samme hvert år: noen strykere, noen pianister, noen oboister. Aldri fullt lokale, men akkurat passe mange elever som opptrer (det kan vi ikke si om alle andre konserter). Variert repertoar, fra Bach og Vivaldi til Star Wars og Adele. Spente barn, stolte foreldre, store øyeblikk som fanges på smarttelefonene for å sendes til bestemor og tante Randi.

Det var en vakker konsert i år også.

WP_20160620_002

 

WP_20160620_003 - Copy - Copy

WP_20160620_004 - Copy

WP_20160620_007

WP_20160620_009

WP_20160620_010

WP_20160620_012

Ja! Min mellomste sønn som spiller Gavotte av J.S. Bach! Fikk hørt det!

WP_20160620_014 - Copy - Copy

WP_20160620_013

WP_20160620_015 - Copy - Copy

WP_20160620_016 - Copy - Copy

WP_20160620_017 - Copy - Copy

WP_20160620_018 - Copy - Copy

Ja, det var en vakker konsert. Trur eg.

Hæsjtægg drasserpåsmåsøsken

hæsjtægg theterribletwo

hæsjtægg bedrelykkenesteår

😀