Jentehelg!!

Denne helgen har vi et tilnærmet testosteronfritt hus.

Gubben dro på torsdag. Han skulle  på den årlige turen til Trysil med kompisgjengen, for å stå på ski og drikke (hvilken av disse to aktivitetene som er viktigst har jeg ennå ikke fått klarhet i). Avreisen forløp temmelig greit, til tross for at han i et øyeblikks hjelpsomhet ville fylle opp parafintanken og deretter gikk rett i dusjen- noe som førte til følgende utrop fra badet: Helle! Du må ut! Ut NÅ! Parafiiiinen! – og jeg kom løpende ut til en tank som sto på vidt gap og en lyseblå, liten parafin-elv som rant nedover veien utenfor huset. Nå er det «heldigvis» såpass mye is igjen at vi ikke sto i umiddelbar fare for å eksplodere ved første forbipasserende sigarettsneip, men jeg antar at hundrelappene bare rant nedover, de også.

WP_20150305_005

Mann konstaterer at den tidligere nesten fulle tanken nå er nesten tom. En full tank koster rett under 2000 kroner, og i tillegg stinker hele nabolaget parafin. Hurra.

Deretter måtte han gjemme seg for Turbo, som neppe ville sett med blide øyne på at far forsvant på en helt vanlig ettermiddag. Litt av et syn, en voksen mann som huker seg ned bak garasjen og tekster intenst med somlevennene som skulle vært der for tjue minutter siden.

På fredag kvittet vi oss med gutta boys. Først ut var eldstemann, som skulle på konfirmanthelg. Sukk og stønn og isj og æsj. Jeg kan jo alt fra føøøør, mamma, hvorfor må jeg være med daaaa? Ikke bare er eldstegutten usedvanlig hjemmekjær, men denne helgen kostet ham både en trening og en bortekamp- noe som ikke bidro til å øke lysten til å dra. Men, obligatorisk konfirmanthelg er obligatorisk konfirmanthelg. Klokka kvart på fem var Mammataxi A/S og motvillig tenåring på plass foran Café Lyst.

WP_20150306_003

Motvillig sønn på vei mot gjengen som venter på buss. Det var visst grusomt å måtte være med på dette, og det kom til å bli gørr. Desto større lettelse å motta følgende sms fredag kveld: «Natta mamma, det har vært skikkelig gøy i dag!»

Deretter var det mellomstemann sin tur. Dette er den aller første peff-helgen hans, og første gang han er på noe mer krevende enn morotur med troppen sin. Ikke at stundens alvor gjorde noe med motvilligheten til å pakke skikkelig (det er like vittig hver gang mine to sønner skal på tur: den ene stjeler den eksklusive skinnbagen vi fikk i Monaco, og stapper den full av Abercrombieklær, hårgelé og Beckham-parfyme. Den andre tar den første, styggeste bagen han finner, stapper tre truser og fire umake sokker oppi, og erklærer seg «ferdig», om så han skal sove utendørs eller være borte en uke. En viss balanse hadde definitivt gjort seg her!), men da vi nærmet oss møtestedet skjønte jeg at han var litt smånervøs, likevel. Jeg håper han får en fin tur, og ikke møter større utfordringer enn hva han kan mestre.

WP_20150306_008

Speidertaxien- ikke meg denne gangen- har kjørt av gårde i retning Nittedal. Mor står tilbake på plassen og ser mot kveldshimmelen. Lillegutt er i ferd med å bli stor, han også.

OK, så da var både mann og to gutter ute av huset. Hva gjenstår da?

Jenteheeeelg! 😀

Ja, med babyen på slep, selvsagt. Og han er jo gutt. På den annen side har jeg jo nettopp trålet diverse chartersider, og der er barn under to år kun kategorisert som «spedbarn». Kjønn et er det visst ikke så farlig med, så da antar jeg det samme prinsippet gjelder hjemme hos oss. Dessuten er han så søt at han like gjerne kunne vært en jente (førsteklassingens ord).

Så, vi har jentehelg. Bare girlsa hjemme. Tankene går umiddelbart til forrige gang vi bare var jenter i hus.  Det er vel et drøyt år siden nå, for jeg husker vi satt ved stuebordet og spiste junkfood mens vi så på åpningsseremonien til Sotsji-OL (og lo av den ringen som ikke åpnet seg). Lille Turbo, ikledd den røde fleece-dressen som lillebror nå bruker, hadde akkurat lært seg å dra seg opp langs bordkanten og stabbe rundt, og det gjorde hun til gangs den kvelden- mens hun stjal pommes frites fra alle oss andre.  For hennes del endte kvelden med at hun sovnet på stuegulvet. Kanskje hun er vanskelig å legge nå, men det er virkelig ingenting mot hvordan hun var da!

WP_20140208_001

Februar 2014. Turbo har sovnet på gulvet etter å ha raidet bordet under Sotsji-åpningen. Denne røde dressen er for øvrig i ferd med å bli for liten til lillebror, som er født langt senere på året.

Junkfood? Pommes frites?

Ja, og det med den beste samvittighet. Jeg skal ikke si at vi aldri går på McDonald’s eller Folkets Kebab, for det gjør vi en sjelden gang. Når alle er sultne og frosne etter en cup i gråvær og vi ikke rekker å lage ordentlig middag likevel, for eksempel. Men det skjer ikke spesielt ofte. Og  det har blitt en del av luksusen med jentehelger, eller guttehelger, eller mor og eldstesønn alene-helger: vi kjøper med oss middagen og spiser den (gisp!) i stua. Kanskje med en film. Eldstegutten og jeg hadde en minneverdig lørdag med Pizza & Kina-ekspressen og Blues Brothers, vi var uanstendig sent oppe, og nøt følelsen av å bare være vi to og gjøre litt opprør mot de vanlige reglene. Hvis det er noen som burde ha dårlig samvittighet for pommes frites’en, så er det jeg- for jeg spiser det jo hver gang jeg er alene med noen av barna, mens de bare spiser det når de er alene med meg 😉

OK, det var maten. Hva mer bør en skikkelig jentehelg inneholde?

Neglelakk, selvfølgelig. Musikk.  Og mandalas. Hittil har vi rukket åm tegne en del, mens neglelakken gjenstår.  Kanskje i morgen? Vi har i alle fall hatt en utrolig hyggelig helg hittil.

WP_20150307_019

 

WP_20150307_021

 

WP_20150307_037

 

WP_20150307_038

 

Førsteklassingen danset ballett i dag, og etterpå var det meningen at eldstejenta skulle ta med seg Turbo og se Lille Larven Aldrimett på Sagene Kulturhus. Av en eller annen grunn klarte jeg ikke få bestillingen igjennom på nettsidene, så vi var henvist til å møte opp direkte. Der jentene ble blankt avvist i døra, det var bare å bestille på nett må vite. Heldigvis funket det med Mastercard’et, så nå har de billetter til i morgen. Det blir Turbos aller første teatertur utenom barnehagen, spennende!

Men hva gjør man så, etter en bomtur til Sagene? Kjører hjem igjen? Selvsagt ikke. Vi gikk oss en tur, med babyen på armen og Turbo i vill galopp (med storesøstrene etter) og sto og vurderte litt fram og tilbake utenfor en kafé. Prøve, eller ikke? Jeg kikket på jentene mine, og tenkte i mitt stille sinn at dette er marerittet for en barista på en lørdag formiddag. En sjuåring, en toåring, og en baby. Jeg antar at eldstejenta og jeg ikke virket like skremmende, men dog. Totalen er smått overveldende.

Vi endte på ja, og hadde en fin- men kort ;)- kafétur.

WP_20150307_008

Bomturen til kulturhuset. Tre fine jenter.

WP_20150307_010

WP_20150307_016

Åååå, så lyst på muffins-smuler!

WP_20150307_014

Sånn er det å ha store barn. De drikker kaffe og leser avisen.

Da vi kom hjem var Turbo fremdeles i superhumør og veeeeldig aktiv, så jentene tok henne en rundtur i vogna mens jeg fikk gjort det aller nødvendigste i huset. Jeg måtte jo bare smile, der jeg fikk mms’ er fra lekeplassen med glisende toåring midt i lørdagsvasken. Eldstejenta mekket sammen sparkesykkelen sjuåringen fikk til jul, så hun fikk prøvd den utenfor huset (det eneste stedet det ikke er is). Deretter middag og mandalas og Real Madrid på TV, totalt uforstyrret av mannegnål og guttekrangel.

Nå er de to små jentene i seng. Turbo i sin egen seng (men der blir hun neppe til over midnatt), og førsteklassingen i min. For det er også en av «alene med mamma»-helgenes fordeler: alle som vil kan sove i mamma sin seng. Så, da vi våknet i morges var vi fem stykker i senga. Eldstejenta ytterst på fars side, noe som er utrolig koselig ettersom hun for lengst har vokst fra ønsket om å sove hos mamma. Deretter førsteklassingen, så babyen, og ytterst på min side; jeg. Turbo? Hun lå tvers over hodeputa mi, etter å ha turnet rundt og kravlet over oss alle i løpet av natten. Dette er ikke noe jeg ville ønsket meg hver dag, men som en sjelden avveksling er det veldig fint. Og takk og pris, vi har skikkelig king size.

Jeg elsker disse stundene når vi bare er noen få. På samme måte som jeg elsker de stundene når vi er sammen, alle sammen.  Begge deler er nødvendig, begge deler er fint. Men akkurat nå er jeg takknemlig over å få muligheten til å bare være sammen med jentene mine. Det er en bra ting. Vi får en annen rytme, et annet samspill, og i likhet med de dagene og kveldene jeg kan være bare sammen med noen andre- mellomstemann, eldstemann, guttene, mannen min- får jeg følelsen av å ha fått en gave.

 

WP_20150306_12_39_15_Pro

En gave så fin at jeg nesten tilgir Gubben dette bildet. Misunnelig? Hah! Det er DU som skal være misunnelig. Selv om jeg skal medgi at dette ikke ser dumt ut.

I morgen blir det teater og neglelakk. Rydding og Frost. Og, når gutta etter hvert kommer tuslende hjem, så er det ingen som er så glade for å se dem som det vi kommer til å være. For det mangler jo noe, tross alt 😉

Men aller først: I, Tina , sammen med min eldste datter. Det er masse jeg skulle gjort- oppvaskmaskinen, for det første. Og jeg har fått så mange koselige kommentarer jeg vil svare på. Tusen takk for det, det er kjempestas! Jeg har lyst til å svare nå med en gang, men det må vente til i morgen.

For nå som småungene er i seng, er det endelig vår tid. Bare hun og jeg. Og det er nesten sjeldnest av alt 😉