Februar. Søndag.

… og der var januar 2015 historie. Jeg begriper ikke hvor dagene og ukene blir av, de fyker forbi og er vekk før jeg vet ordet av det. Ikke før vi har stått opp, så er det på tide å legge seg, og ikke før har mandag begynt før det er fredag igjen.

 

WP_20150201_16_43_52_Pro

 

 

Da er det ekstra godt med de dagene som ikke går fullt så fort, der vi innimellom har mulighet til å gjøre… ingenting.

Førsteklassingen sang i barnekoret i messen i dag. Faktisk var det bare hun og jeg som var der- de to små sov søtt i bilen og jeg ville ikke vekke dem, de fikk bli med hjem med far. Sjetteklassingen var på speidertur og eldstesønnen spilte kamp et stykke utenfor byen. Dermed ble det en rusletur for bare oss to, noe som alltid er koselig. Jeg setter stor pris på de øyeblikkene jeg kan være sammen med én og én, fullt og helt.

 

WP_20150201_001

Frøkna insisterte på at vi måtte ta bilde av denne artige veggen…

WP_20150201_003

… og jammen fikk vi ikke tatt en butikkvinduselfie også! 🙂

Vi har puslet rundt i rolig tempo og vasket klær og ryddet litt- men mesteparten av gårsdagens partykaos, gavepapir og brusflekker tok vi allerede i går. Slikt gir rom for en nesten lat søndag- det var på nære nippet at jeg virkelig savnet håndarbeid! Minstemann har fått smake middagsglass for aller første gang- han spiser jo som en voksen kar, så tre grøtmåltider og litt grønnsaksmos blir i minste laget. Ellers har store deler av dagen gått med på å gjemme unna kakerester og slikt, så husets lille Destroyer ikke skulle smøre rosa smørkrem over hele fjeset (og huset, for den del). Far har fått snorket litt i sofaen, og mor fikk seg nesten en lur sammen med minstemann i senga- nesten, fordi akkurat i det øynene var i ferd med å gli igjen gikk døra opp på vidt gap og et bustehode ropte «Nå har jeg ryddet ut av sekken, mamma, kan jeg få gå på pc’en nå?». Pytt pytt, man kan ikke få alt heller! 😉

Mødre- og fedre også, for den del- ser ofte for seg de perfekte øyeblikkene. Stundene der det hersker ro og harmoni og alle er glade. Kanskje det bare er oss, men min erfaring er at det gjerne er litt lengre mellom disse stundene enn vi liker å innrømme. Men i ettermiddag hadde vi en aldri så liten god-stund, jentene, lillebror og jeg. Vi tok fram mandalafigurer, satte på Palestrinas Missa papae Marcelli, og lot både blyantene og praten gå.

 

WP_20150201_16_50_15_Pro

 

WP_20150201_16_28_03_Pro

 

WP_20150201_16_28_56_Pro

 

WP_20150201_16_29_15_Pro

 

WP_20150201_004

 

WP_20150201_16_32_07_Pro

 

Jeg setter enormt stor pris på disse små stundene, der alle sitter stille, har en samtale, hører etter, stiller spørsmål, der vi er mer vi enn bare en og en. Jeg husker ikke hvor jeg leste om hvordan familielivet blir et offer for sentrifugalkraften, det at alle gjøremål og  plikter og aktiviteter slynger familiemedlemmene utover til alle kanter, men jeg kjenner det veldig igjen. Det blir til at det blir mye hver til sitt og folk hiver i seg middagen stående, før de skal videre på det ene eller andre.  Desto hyggeligere når de gode familiestundene melder seg.  Vi satt der og tegnet og hadde det fint. Og så forundres jeg til stadighet over hvor mye klokt det kommer fra barn, i alle aldre. Og den grenseløse hengivenheten småsøsken har til de som er større- og tålmodigheten storesøsken har for de små.

Idyllen varte helt til storebrødrene gjorde sin entré, og erstattet meditativ tegning med noe av det de kan best: moro. Det skal ikke mer til enn en stue med noen gjenglemte ballonger etter gårsdagens fest, så er det latter, liv og ståk i hele leiren, og en Turbo som løper hvinende rundt så bleiestumpen hopper. Begge deler må til: stillhet og leven. Ro og ettertanke- og vill latter og hoiing.

Og etter at ungene havnet måpende foran TV, bergtatte av kunstløp i verdensklasse, ventet en perfekte avslutningen på en veldig fin helg: mannens hjemmelagde sushi, og etter hvert fyr på peisen og siste episode av Kampen om tungtvannet.

 

WP_20150201_18_07_08_Pro

 

WP_20150201_18_27_42_Pro

Sjekk øverst i høyre billedkant. Ser dere armen?

WP_20150201_18_27_46_Pro

«Noen» er nemlig veldig glad i sushiris!

 

WP_20150201_18_53_32_Pro

Resultatet. Lillemor måtte dessverre legge seg midt i måltidet, etter at kveldssutringen gikk over i vill skriking. Et sikkert tegn på at det må bli senga neste- men lillebror holdt ut. For anledningen ikledd mitra simplex:

WP_20150201_18_50_43_Pro

Dett var dett, og så kan vi møte uka. Den første uka i februar.

Det skulle ikke forundre meg om neste gang jeg setter meg ned og virkelig tar inn over meg hva kalenderen viser, er i starten av mars. Ønsker alle en riktig flott uke, med masse små, gode øyeblikk! 🙂

5 tanker om “Februar. Søndag.

  1. Herlig søndag! Nå fikk jeg veldig lyst på sushi, hihi. God uke til dere, kan skrive under på at tida flyr! Hvor ble januar av, liksom? Og februar er jo så kort, og vips er det vår!

    • Ja, jeg må innrømme at det er en av de tingene jeg setter pris på med mannen min. Ikke for det, det er mye rimelig og bra sushi å få tak i, men vi må jo bestille de reneste monsterporsjonene for at alle skal bli mette 😉 Da er det gull at han kan trylle fram noe godt så lenge han har nori, salmalaks og reker tilgjengelig.

      God uke til dere også- eller skal jeg si god februar? Mars er nok her før vi aner ordet av det! Det er ille at tiden bare forsvinner på den måten, men akkurat nå må jeg innrømme at lengselen mot vår snart får overtaket. Det skal bli så godt med mer lys og varme 🙂

  2. Så fine mandalaer! Hvor kommer de fra? Jeg ble litt inspirert, og skal på besøk til noen små frøkner i morgen ettermiddag…!

    • Jeg tror det går an å få kjøpt dem i de fleste bokhandler, i hvert fall i de litt større. Sjekk sammen med tegnebøker og slikt, eller spør.

      Det som er litt synd, er at når disse bøkene først kom var det flere forskjellige vanskelighetsgrader. I det siste har jeg bare funnet ganske enkle typer, noe som er perfekt til de to ungene i midten, men blir litt kjedelig for de store. Men men, Amazon.co.uk er min venn, og der finnes det slike som kan holde voksne opptatt i mange kvelder på rad.

      Men sjekk i bokhandelen, du. De har noen med tegneseriefigurer og andre motiver også. Kan tenke meg det er perfekt for små frøkner! 😉

      • Jeg fant! Både en med sånne minier som jeg så på bildene dine og en større som het noe med «for voksne og barn» som så ut til å være litt mer komplekse. Så får vi se hva jentene synes i ettermiddag! 🙂

Det er stengt for kommentarer.