Ny doning (og ny båt…)

Sånn, da har vi ikke mindre enn fire vogner stående utenfor døra.

Fire vogner (og en sykkel, og diverse hageredskaper som strengt tatt skulle stått et annet sted. Men jeg har i det minste fjernet pottene med lyng i helgen, da det gikk opp for meg at det er en stund siden det var høst. Og snøskuffen, siden det er en stund siden siste snøfall også). Fire vogner. Det er jo litt sprøtt.

WP_20150525_005

Men til mitt forsvar: jeg er faktisk ikke sånn kjøp-og-bytt-og-kast-og-kjøp-ny vogngal dame. Vi har egentlig et ganske lavt forbruk, av hensyn til økonomi men ikke minst prinsipp: her brukes ting til de praktisk talt faller fra hverandre. Som nordmann er jeg fullt klar over at jeg til enhver tid forbruker uhorvelig mye ressurser, det er jo praktisk talt en del av stillingsbeskrivelsen ved å være så heldig å bo i et oljerikt land, men jeg prøver virkelig å ikke legge stein til byrden. Med unntak av far, som får nye duppeditter i jobben støtt og stadig, bruker vi andre våre moderate smarttelefoner til de enten blir ødelagte eller steingamle. Og den eneste grunnen til at vi har flatskjerm var at min stemor flyttet for to år siden og vi fikk overta hennes gamle som ikke passet i den nye leiligheten. Joda, min mann hadde stirret og siklet over flotte skjermer tidligere, men det var jo strengt tatt ikke noe galt med den ufikse tjukk-TV’en vi hadde. Og jeg kaster ikke en fullt brukbar TV bare fordi den er utdatert, altså- til min manns store sorg. Hagemøblene våre står til minus ti i stil, men stolene kan sittes på og bordet har fire bein. Med andre ord: de klarer noen sesonger til.

Dette er jo et personlig valg, og jeg prøver å ikke legge meg borti hva andre gjør. Men når jeg hører om de som kaster hele håndkle- og sengetøykolleksjonen bare fordi det er fjorårets, føler jeg et visst ubehag. Kjøpe, kaste, kjøpe, kaste, hva er det vi overleverer til de kommende generasjonene- et gigantisk søppelberg?

Så også med barneutstyr. Men med seks unger er det lett å ha god samvittighet på akkurat dette punktet. Her blir alt brukt til det faller sammen, og nyanskaffelsene er på et absolutt minimum. Det minstemann har fått som er helt nytt, er vel babynestet og Dinglis. Og så fikk han noen klær til jul. Ellers har opptil flere unger sittet i vippestolen før ham. Flere har ligget i vogna, mange har ligget i senga (en skuffeseng fra 1950), flere har sittet i bilstolen, og klærne er også av det velbrukte slaget. Det tror jeg han lever godt med, særlig nå som han er liten.

Likevel har vi altså satt sammen enda en barnevogn i dag, og det er jo nesten så du rygger ved synet av en veritabel vogn-rad i inngangspartiet. Men, jeg er ganske sikker på at denne vogna blir vår siste! Om det så skulle komme dinglende en Bowling II en gang i framtiden, har vi vogner i bøtter og spann.

De fire vognene som pryder inngangspartiet, er følgende: en Simo kombivogn, 2007-modell. Førstemann som lå i denne vogna er nå sju og et halvt 😉 Den hadde stått i garasjen en stund, men med et par grundige nedvasker ble den god som ny, og den tålte fint å bli tatt i bruk igjen da Turbo ble født. Og det lille faktum at den er rød får lillebror bare leve med, han har brukt den han også. Bagen hadde stått innendørs, så den var like fin.

Vogn nummer to er en Graco-trille, som min mann kjøpte i ren desperasjon etter å ha landet i Barcelona med Turbo, 15 måneder og en ødelagt trille etter flyturen. Tanken på å tilbringe flere dager uten noe å trille i gjorde ham både blek og svett, og første punkt på «kose seg i Spania»-turen ble dermed en jakt på barneutstyrtbutikker. Graco-trilla er grei nok, men hjulene er ikke akkurat tilpasset norske forhold, snø og til dels hard trilling opp og ned trapper. Men den duger til sitt bruk- og jammen passet ikke barnesetet oppi, en uventet bonus på handleturer.

Vogn nummer tre ble innkjøpt da vogn nummer to sine svakheter virkelig begynte å vise seg. For oss, som drasser vogna opp og ned gjørmebakker og trapper til barnehagen, pløyer gjennom snø på vinterstid og kjører milevis på gress og grus langs fotballbaner, må vi ha noe solid. Den enkle, robuste Briotrilla er like solid som den er enkel, og de hjulene tåler en støyt- i motsetning til Graco’en.

Da Bison meldte sin ankomst, vurderte jeg et kort øyeblikk å kjøpe en «ordentlig» søskenvogn. Og slo det fra meg omtrent i samme sekund. En stor, bred, tung vogn som ikke får plass på buss og knapt lar seg trille opp de bratte bakkene kom ikke til å bli noe særlig brukt i det hele tatt, og prisen tatt i betraktning ville det blitt et tapsprosjekt. Men det er kjekt å ha en trille som tar to, og jeg hadde gode minner fra den forrige Brio-tvillingtrilla (ikke fullt så gode minner fra den «tog-tvillingtrilla» der det ene barnet satt bak det andre. Riktignok gikk det an å trille med den, men helst bare rett frem. Å svinge krevde tilnærmet superkrefter, så den ble ganske fort kassert gitt). Den gamle Brio’en etter de eldste hadde sikkert klart ti år i garasjen nesten uten synlige spor, men siden jeg på det tidspunktet var overbevist om at jeg aldri kom til å trenge noen tvillingtrille igjen solgte jeg den til en dagmamma i Stavanger i sin tid. Ergo: nytt kjøp, og en ny spennende runde med montering av vogn:

WP_20150525_09_23_49_Pro

 

WP_20150525_09_26_32_Pro

 

WP_20150525_09_28_19_Pro

Arbeidsro? Ikke veldig mye av det. Derimot to små som var veldig opptatt av hva pappa drev med, og knapt kunne vente med å ta en test-tur.

Og med denne tror jeg virkelig vi kan erklære vognparken komplett. Turbo er jo to år, og trenger ikke trille så veldig mye lenger. Men på reise, eller når vi har det travelt, eller når vi skal være veldig lenge ute slik at små bein kan bli trøtte, så er det gull å ha en trille der to stykker går nedi uten mer om og men. At den i tillegg duger til å kjøre med, noe som slett ikke er en selvfølge når det gjelder triller (glemmer ikke den trilla som hadde hjul som gikk akkurat ned i rennene til regnvann i fortauet, noe som gjorde at jeg måtte hypse vogna over rennene hver femte meter) gjør det hele enda bedre. Jeg gleder meg til trilleturene som kommer!

WP_20150525_003

Testing I…

WP_20150525_11_07_57_Pro

Testing II, og dette står til godkjent og vel så det! 😀

WP_20150525_009

Men som alle vet, det er esken som er morsomst!

WP_20150525_010

Advarsel: denne esken inneholder en fjortis.

WP_20150525_011

Hei, storebror!

**************

Ellers sitter jeg jo her med søndagsfølelse på en mandag. Men vi har hatt en herlig helg, og ikke minst en ganske rolig helg. For første gang på lenge. Litt trening, kameratbesøk og en tur til bestemor på planen, men mye tid her hjemme også. Vi fikk sett 12 years a slave, og jeg nikker gjenkjennende til kommentaren om at det ikke var mye til kosefilm. Men, jeg liker slike filmer der far glemmer klokka og ikke maser på at det nærmer seg leggetid, og der ungene blir sittende i dype tanker etterpå. En sterk film, på alle måter.

Jeg har også fått tid til å eksperimentere videre med brødformen! At det blir en båt ut av det er for så vidt greit nok, men jeg likte ikke at den ble flat og at halve deigen havnet på bunnen av ovnen 😉 Den nye varianten var å blande brødet i sekstiden og steke det rett før leggetid. Da ble det mye bedre, sikkert fordi det ikke hevet for mye, men dessverre ble det mykt når det måtte stå natta over i ovnen… Prøver en tredje variant i dag: lager deigen på kvelden, lar den overnatte i kjøleskapet, og steker det så fort jeg våkner i morgen. Før eller siden må jeg jo finne den beste og mest praktiske løsningen. Og alle gode ting er tre, er det ikke så?

WP_20150525_001

Fremdeles båtformet, men absolutt mer vellykket! Til høyre et forsøk med halvparten sammalt mel, som ikke ble helt så bra som jeg hadde håpet. Den usunne ble definitivt best- slik det så ofte er…

Og hagen, da? Løvetannfarmen, vår kronisk dårlige samvittighet, den hagen som roper etter et tjukt lag med asfalt? Hah! Mens jeg var hos bestemor med de små fikk Gubben klippet gresset og tatt de siste kvistene i bakhagen. Og nå sitter mor og far (og Bison) med hver sin kaffekopp i sofaen og koser seg med fotball på TV, mens resten av hagen fikser seg selv:

WP_20150525_014

WP_20150525_012

Dette er barnearbeid av den akseptable sorten! Det var egentlig gutta som var pålagt å rydde opp i hagene, men førsteklassingen ville så gjerne være med… og da slang jo Turbo seg på. De har holdt på i nærmere en time nå, og kanskje vi slår to fluer i ett smekk: fin hage OG unger som sovner fort? Det er lov å håpe! 😉

 

2 tanker om “Ny doning (og ny båt…)

  1. Nå lurte jeg et øyeblikk på hva slags galskap som hadde rammet dere, og om dere hadde besluttet at dere ikke har nok å gjøre, så dere hadde kjøpt dere en tresnekke med alt vedlikeholdet som hører med der… Godt å se at det bare var brød! 😉

    Dere har absolutt et sobert forhold til vogner, altså!
    Bill.merket: Erfaringer fra to barselgrupper hvor flere med ett eller to barn hadde minst to vogner per barn…!

    • Ah, godt å høre at det finnes de som er verre! Eller, jeg regnet jo egentlig med det, men likevel… For min del handler det jo også litt om at jeg altfor godt vet hvor dyre de blir med alderen, og da er det ikke frivillig lenger (!!!)… så å da blåse av 11 000 på en splitter ny vogn til en baby som ikke bryr seg er jeg rett og slett for gjerrig til å gjøre…

      Tresnekke!? Haha, nei, det skulle virkelig tatt seg ut. Nå er det riktignok lite som er så sommer-idyllisk som tresnekker som dupper rundt i fjorden en lys sommerkveld, men med tanke på at vi har mer enn nok med å holde orden på vårt eget inngangsparti tror jeg vi får overlate idyllen til noen andre. Men en vakker dag, kanskje (ok, ikke tre da. Kanskje plast?) 😀

Det er stengt for kommentarer.