Helgen: mistet, funnet, mistet.

Omtrent det siste halve året har jeg trådt inn i helgen med en følelse av at noe er… ikke direkte galt, men nesten. Ting stemmer liksom ikke helt.

Eller, den aller første følelsen når fredag viser 16:00 og jeg kan pile opp til SFO for å hente andreklassingen, er selvsagt lettelse. Vi klarte denne uka også! I morgen er det ingen vekkerklokke!

… men noe har liksom ikke vært helt riktig. Og resten av helgen, når vi vurderer å vaske på lørdag, men utsetter litt, eller tar oss en ekstra blund på søndag, da vokser følelsen av at noe ikke er som det skal være. Noe er… annerledes. Rart. Ikke helt riktig.

I november i fjor slo det meg, nettopp i en sånn situasjon («Du, jeg går og legger meg litt jeg, mens jeg venter på at klesvasken skal bli ferdig»). Vi har for mye tid. Helgen er for slapp. Vi har en dansing på lørdag, som regel en bursdag. Jeg synger i koret, og eldstesønnen trener eller har kamp, men vi fikser oss jo sjøl… så det er jo ingenting! VI har for mye fri, far, det er for lite som skjer! Faktisk er vi nesten nede på det nivået at vi må gjøre sånne andre ting i helgen: skiturer, kanskje, eller besøke folk, eller ta en tur i svømmehallen. Finne på noe, med andre ord. Når var sist helg vi var nødt til å finne på noe?

Krøssklipp til tidligere i dag, på en av de kommunale kulturstasjonene i Oslo. Gubben, med olabukse og skjorte og Gant-genser, sitter og skreller en banan til Bison. Turbo fyker rundt iført body, strømpebukse og en herlig knall-turkis strutteskjørt-dansedrakt etter storesøster. Klokka er elleve, lørdag morgen.

WP_20160123_011

Mine to minste barn, i hver sin billedkant.

Gubben: – Hvordan gikk det med Bison, da? Skjønte han noe?

Jeg: – Tja. Han var litt undrende, og hang ikke med på alt. I tillegg ble han litt trøtt på slutten. Men han var interessert, han likte musikken og sangen, og jeg tror han blir en pro i hinderløypa i løpet av noen få ganger. Turbo, da?

Gubben: *sukker* – Turbo er… turbo. Hun løp og løp. Hørte ikke etter.

Jeg: – Rart det der. Hun er jo så glup, flink til å følge instruksjoner- men hun kan være et ordentlig bøllefrø også. Bare fjaser og tuller.

Gubben: – Det kan du si. Slitsomt var det. Men, det var første gangen. Kanskje det kommer seg?

WP_20160123_004

 

WP_20160123_010

Se helt øverst i venstre hjørne. Det er ikke bare min datter som er turbo!

Jeg: – Ja, det kommer seg nok. Og så kan vi bytte litt på. Det var bare de første tre gangene det måtte være samme følgeperson. Eldstejenta hadde lyst til å følge en av dem snart, også.

Gubben: – Joda. Tror Turbo må bli litt mer vant til det først, da. *ser seg rundt*

Resepsjonsområdet er en sjø av løpende, små, mini-ballerinaer, bananskall og smoothieposer. Trøtte pappaer og gravide mammaer hypser, løfter og bærer på skrikende avkom som ikke vil ha på seg utedress. Det er noen takeawaykrus fra Starbucks og Wayne’s Coffee her, det er en del Blafre-matbokser (fra de proffe foreldrene som gikk her i fjor), det er stellevesker og utedresser og innmari mye ull og bambus.

Jeg: *fornøyd* – Sånn skal det være, far!

Gubben: – Hva mener du?

Jeg: – Vi skal sitte her, klokka halv tolv lørdag formiddag, med to viltre småunger som nettopp har vært på kurs, og vente på ballerinaen som er oppe i studio 6. Dette er mer normalen. Vi har hatt altfor lite program i helgene, det er derfor ting har vært så annerledes.

Gubben: – Så å kjøre ballerinaen og fotballhuet og korsangerinnen- altså deg- og et besøk til mine foreldre og litt vasking innimellom teller ikke, det?

Jeg: – Joda, men du vet hvordan det er. De fire store (ja, det er faktisk det vi kaller dem her i huset. Ikke Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie, men førsteklassingen, niendeklassingen, sjuendeklassingen og andreklassingen) klarer seg jo stort sett selv, vi bedriver bare shuttleservice og ser på kamper og oppvisninger. Å være med på aktiviteter, eller i det minste å sitte utenfor på en slapp gym-matte og lese alle kvitteringene jeg har i veska, har vært en sentral del av livet mitt siden 2002. Jeg har savnet det.

Gubben: – Du er gal i hodet. Hva er galt med å slappe av i helgen?

Jeg: – Ingenting. Det er fint å slappe av i helgen. For de som er skrudd sammen sånn. Vi andre får finne på noe annet. Som for eksempel Foreldre & Barn I Bevegelse, alder 1-2, eller Barnedans alder 2-3. Enjoy!

WP_20160123_001

Venter på den føste storesøsteren, i Studio 4.

WP_20160123_002

Jeg er veldig Kulturskole-fan, det må jeg si. Riktignok betaler vi våre sure private kroner (mange av dem) for spesifikke tilbud til ungene, men at enhver kommune med respekt for seg selv har et godt, rimelig tilbud er utrolig viktig. Når det kommunale tilbudet i tillegg kommer med en gratis lyrikkhylle i fjerde etasje… vel, jeg smelter. 

 

Gubben: – Og denne herligheten koster? Hvor mye betalte vi for å la Turbo ikke lære noe som helst i dag?

Jeg: – Pffft. Det handler ikke om det. Det handler om rettferdighet. De eldste fikk gå på barnedans da de var små, jeg dropper heller frisøren enn å nekte de minste å gå på barnedans bare fordi semesterfakturaen nærmer seg 20 000 kroner!

Gubben: – Du går aldri til frisør.

Jeg: – Touché. Men du ER enig i at det blir feil at småttisene ikke får gjøre noe morsomt, fordi de store koster så mye?

Gubben: – Joda.

Jeg: – Om et par ganer kommer Turbo helt sikkert til å være mer medgjørlig, i alle fall hvis vi snakker med henne først. Bison er allerede på gli, han kommer til å elske hinderløypa.

Gubben: – Du mener det?

Jeg: – Bænkers. Han var ganske på allerede i dag, han, men sammen med ti jenter på over to år som hadde gått der semesteret før ble det litt heftig for ham, bare. Men vent og se- han kommer til å bli varm i trøya. Og vi slipper å kjede oss.

Gubben: *sukker* – Vi slipper å kjede oss.

Men selv om jeg glatt innrømmer at jeg meldte på de to små mest av vane, og av en frykt for å være urettferdig («det er jo ikke deres skyld at de var sist i en stor søskenflokk, de må også få sjansen!»), og selv om jeg ikke er fan av enkle slutninger, så noterer jeg dette: i dag dro femtenåringen- altså fotballhuet, som kun tenker på fotball- til Nationaltheatret for å spille fløyte med kvartetten sin og dra inn noen penger til kor-turen. I går kom hun på snart 17 seint hjem. Ikke fordi hun var full på fest, men fordi hun øvde med Juniorfilharmonikerne (og la ut festlige bilder på Insta), hun ble flyttet opp til første stol og var i fyr og flamme. Hvis jeg på en eller annen måte kan bidra til at også de små får interesser som holder seg opp igjennom de vanskelige tenårene, så ofrer jeg gjerne både tid, penger og verdifulle helgetimer.

Skjønt, det er kanskje i overkant tidlig med organiserte aktiviteter hvis målet er å bygge sunne fritidsinteresser på sikt, jeg ser den 😉 Men for min del er jeg så innsauset i det at vi må GJØRE noe på fridagene, og ikke minst i at de små ikke skal få noen dårligere deal, at det blir sånn likevel. Ikke minst har vi det moro. Sammen.

Gulvvasken venter til i morra.

WP_20151003_004

5 tanker om “Helgen: mistet, funnet, mistet.

    • Kanskje det 😀

      Men, da de store var små fikk de gå på sangkurs, alle tre. Faktisk tror jeg mormor meldte på eldstejenta før hun ble født… og da føler jeg at det blir litt galt å ikke gjøre det samme for de yngste. Det er ikke deres feil at de har masse storesøsken og vi har gjort alt sammen før. Det samme blir det i forhold til ferier: de eldste fikk dra på sydenturer støtt og stadig. Det kan ikke være annerledes for de små, så derfor dropper vi Tivolituren neste jul og tar heller en januartur med barnehagebarna til Fuerteventura: der har de (i tillegg til sand og vann) en fantastisk dyrepark! 🙂

  1. Jeg er også enig med mannen din. 😉 Ingenting er som helger uten forpliktelser, men masse muligheter til å slappe av hjemme eller finne på noe utenfor huset. Helg! ?

    • Jo… men, nå er jo uansett ikke helg så innmari avslappende her i huset 😉 I valget mellom å sitte inne en hel dag med småttiser som kjeder seg, klager og klenger hele tiden er det på en måte like greit å gjøre noe.

      Men herregud, ja- en helg, en hel helg uten noe på programmet annet enn å gjøre akkurat hva en vil… det høres herlig ut! Nyt det!! 🙂

Det er stengt for kommentarer.