Den store hytteidyllen

Noen ganger bare sitter’n. Idyllen, altså. Noen ganger blir det akkurat like bra som planlagt, alt bare funker, og i de få stille øyeblikkene står du plutselig til knes i både snø og takknemlighet.

WP_20160323_020

Fred i sjela, ass. Selv for en vinter-hater!

For det er jo opplest og vedtatt at ferier er høystress-sesong i de tusen hjem, og statistisk sett er vi vel ekstra utsatt: selv når forholdene er relativt konfliktfrie og harmoniske er det en interessant øvelse når fem voksne, to tenåringer, to energiske barn og to bleieskurker- og et digert drog av en hund, som har løpetid attpåtil- skal pakke seg sammen og tilbringe dagevis sammen på relativt få kvadratmeter.

Men dæven døtte, for å si det på godt norsk, vi har hatt det knall. De som har ønsket å gå på ski, har gått på ski (en surprise entry fra Turbo her: vi sto med huet i bagasjen og kikket på klokka i oppkjørselen hjemme, da jeg fant ut at vi skulle prøve å klemme inn andreklassingens avlagte ski i bilen også. Bare sånn i tilfelle, for jeg tilhører ikke den gjengen som synes det er kjempestas å legge ut ski-unger på Facebook tidligst mulig, de må ville det sjøl. Men jammen ville ikke jentungen gå på ski, og det ble flere runder på myra daglig for vår lille ikke-helt-treåring. Kudos til Turbo! Kudos også til andreklassingen, som godt hjulpet av skikurs og en oppmuntrende ste-bestefar tilbakela nesten en hel mil på tirsdagen). De som har villet ta badstu, har tatt badstu. De som heller har tilbragt dagen på en skinnfell i snøborgen, for å sole seg og ta livet med ro, har gjort det. Og alle har oppvist et imponerende konkurranseinstinkt over Geni om kvelden (jeg fastholder fremdeles at det er u-rett-ferdig at vi måtte ha både årstall, måned OG DATO for når Charles Lindbergh krysset Atlanteren for første gang. Ærlig talt. De andre slapp unna med årstallet for Murens fall, liksom). De som synes at krim er en nødvendig del av påsken, har kost seg med super kvalitetskrim på NRK. De andre gikk og la seg- noe som også er lov på hytta, for på hytta sover vi når vi vil (med et ørlite unntak for de som må passe på the Terrible Two, selvfølgelig).

WP_20160323_030

Sooole seg…

WP_20160323_009

… gå på ski…

WP_20160321_024

… male…

WP_20160324_002

… gå tur med innlagt styrketrening…

WP_20160323_023

… eller bare henge rundt og ta livet med ro.

Hyttepåsken har altså ikke inneholdt store overraskelser. Men det er jo også noe av poenget. Det skal ikke være store overraskelser, det skal være som det alltid har vært. Snowracer nedover fjellsiden og snø på innsiden av støvelkanten. Krim-grøss om kvelden og egg og bacon om morgenen. Som det alltid er, det eneste som forandrer seg fra år til år er alderen på ungene og antallet grå hår hos deres foresatte.

Og nettopp derfor har alt dette repetitive vært ekstra kjærkomment i år. Jeg antar at påsken til neste år på mange måter kommer til å være ganske lik- men allikevel forskjellig. Neste år er ikke eldstejenta her, og det tror jeg lå som et bakteppe hos alle de som er store nok til å skjønne hva dette betyr. Og derfor hev Fotballhuet seg på toget rett etter siste trening, opp på fjellet, opp til familien og storesøster som alltid har vært her, men plutselig har blitt et slags begrenset gode, en vi må skynde oss å være sammen med før hun setter nesa mot Storbritannia.

WP_20160323_046

Fullmåne, satellitter, allsang og marshmellows. Langt over leggetid.

WP_20160324_005

Mannfolk lager middag med sag. Klassisk påske-innslag.

Nei, det var en innmari hyggelig tur. Gode minner fra påsken 2016 i boks- ikke minst når Fotbalhuet dro i gang allsang rundt marshmellowsbålet på onsdagen da det var fullmåne, og vi plutselig satt der i mørket, under månen og satellittene og sang Ding Dong Merrily on High, firstemt til og med, og bare litt surt. Naboene må ha trodd det var fyllefest på gang, noe som ikke kunne være fjernere fra sannheten, men kombinasjonen småtrøtte unger og fullmåne og sukker frembringer artige, og ikke minst høylydte, resultater.

Nå er vi godt og vel tilbake i Oslo-asfalten, og skal slappe av de siste dagene før… ugh, et vår-maraton uten like setter i gang. Rent bortsett fra å vaske sju omganger klær- and counting- har vi tuslet en tur til Nærsenteret og blitt fristet av en påskekake til nedsatt pris, Gubben tok de to mellomste ned til Akershus Festning for å høre på skumle historier, Fotballhuet har vært på trening og eldstejenta samlet sammen scrappesaker og neglelakk til jobb. Jepp, hun jobber på eldresenter.

Jeg skal synge på påskenattsmessen, og har planer om å dra med meg både Gubben (som aldri har hørt meg synge, det har ikke passet sånn, men klokka elleve i kveld sover selv the Terrible Two, og størstesøster er sovende barnevakt) og Fotballhuet. Han er tross alt konfirmant i år!

Her skulle det kommet en ordentlig avslutning, men hvis jeg ikke beiner nå får jeg kjeft av kantor 😉 Halvannen times øvelse i forkant, det betyr antagelig at det ikke er alt som sitter som det skal. Så her er det bare å øve. God påskenatt!

WP_20160323_015

7 tanker om “Den store hytteidyllen

  1. Ser ut som en perfekt påsketur. Og dere har jo hytta i et perfekt område om jeg ikke husker helt feil.

    • Ja til det første og tja til det andre. Vi voksne synes området er flott (ikke minst at det ikke er så veldig langt unna, det er gull!), men ungene skulle jo veldig gjerne ha hatt en slalombakke utenfor døra, hehe 😉

      • Innbilte meg at jeg (les jobben til mamma ) hadde hytte i omtrent sammw område og der er bakken rett ved. Men så klart.. det er jo et stort område det fjellet da

  2. Åh, så herlig! Det høres ut som en tur som virkelig blir sittende i de O Store Barndomsminnene <3

    Lykke til med returen til hverdagskaoset!

    • Takk for det, Marit- det blir nok et par slitsomme overgangsdager (for både store og små), men så går det nok inn i den gode gamle tralten igjen. Håper dere også har hatt en fin påske! 🙂

  3. Høres ut som en veldig fin påske ja 🙂 Vi hadde hjemmepåske i år, og kjente jeg savnet hytta ganske mye. Blir liksom ikke det samme å steke noen pølser i panna hjemme eller dra på Leos Lekeland (to ganger) fordi toåringen holder på å klikke av kjedsomhet.

    Så flink andreklassingen er til å gå på ski da! En mil er ikke bare bare. Og Turbo koste seg sikkert veldig på ski. Jr syns det er stas med skisko og staver, men skia er bare på noen meter av gangen. At han skjønte det i det hele tatt overraska mor da. Men tror motivasjonen mest var Kvikk Lunsj første gangen…

    • Kvikk lunsj er da en god motivasjon?! 😉 Helt enig med gutten din der, altså. Og det viktigste er jo at de koser seg og får gode assosiasjoner til skigåing.

      Hjemmepåske kan være fint, men også nesten slitsomt. Her vi bor er det gjørme alle veier nå, så det var nesten en lettelse å komme opp til snøen. Med småbarn er det greit om det enten er vinter eller sommer, liksom, akkurat i den våteste overgangsfasen kan i alle fall jeg slite med å finne på ting. Faktisk vurderte vi Leos Lekeland en dag vi også, men fant ut at det sikkert kom til å være stoppfullt, og i tillegg er Bison akkurat litt for liten. Men det blir nok ikke så lenge til vi ender opp der en regnvåt søndag, vi også 🙂

      God hverdagsoppstart til dere!

Det er stengt for kommentarer.